2020 – De karismatiske profetenes Karmel-moment

Esaias 55:10-11.
«For som regnet kommer ned og snøen kommer fra himmelen
og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å spire og skyte knopp,
så den gir såkorn til såmannen og brød til den som spiser.
Slik skal Mitt Ord være, det som går ut fra Min munn.

Det vender ikke tomt tilbake til Meg,
men utfører det Jeg har velbehag i,
og det skal lykkes i det Jeg sendte det til.

Guds Ord er «performativt». Det utfører hva det sier. Derfor er det absurd å si «Så sier Herren» uten at det som blir sagt skjer. Dette ville i så fall innebære at Ordet vendte tomt tilbake – noe som altså strider mot det Guds selv sier til oss ved Jesaja. Derfor; dersom Gud virkelig hadde sagt at Donald Trump ville vinne valget i november 2020, da ville faktisk Trump ha sittet i Det hvite hus nå.

I 1. Kongebok kapittel 16, 17 og 18 leser vi om Israels (nordriket) konge; Akab, som giftet seg med Jesabel. (Jesabel= Jesa Baal= Baals prinsesse). Baal betyr «herre/mester». Før Baal skal kunne sørge for regn til sine tilbedere, må disse bringe ham diverse offer og utføre visse ritualer.

Denne historiens doktrine, som er til lærdom for oss, handler om hvem som er sann Gud – og ingenting annet. (1. bud: «Du skal ikke ha andre guder enn Meg»). Gud har ved dette tilfellet i sin nåde valgt å demonstrere et mektig tegn for å avsløre den falske guden Baal for sitt forførte folk. Ved dette beviser Han at Baal ikke eksisterer. Å be til Baal er som å få en telefonsvarer på øret med beskjeden: «Du er kommet til et nummer som ikke er i bruk».
Guds budskap via Elia til Akab var at det ikke skulle regne på tre år uten på Hans Ord.

1 Kor. 10.14: «Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelsen
Altså; også i NT blir vi oppfordret til å holde oss unna andre guder.
Paulus sier videre i vers 16:
«Velsignelsens beger, som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi legeme?
17 For vi er ett brød og ett legeme, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet.
18 Legg merke til Israel selv, har ikke de som eter av ofrene, også del i alteret?
19 Hva er det nå jeg sier? At en avgud er noe, eller at avgudsofferet er noe?
20 Nei, heller at det som hedningefolkene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha samfunn med demoner.
21 Dere kan ikke drikke Herrens beger og demoners beger. Dere kan ikke ta del i Herrens bord og i demoners bord.
22 Skal vi egge Herren til nidkjærhet? Er vi sterkere enn Ham?

Hvem står bak Baal, Molok, Shiva osv.?
Svar: Djevelen og den demoniske verden.

1 Tim. 4:1-2:
«Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen (=den sanne lære) og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder»

Når karismatiske «profeters» ord har vist seg å ikke bli oppfylt, sniker de seg unna det alvorlige ansvaret for sine falske og tomme ord ved å skylde på at kristenheten ikke har gjort nok for å «be profetiene inn i virkeligheten». Vi må ifølge disse «profetene» gjøre vår del før Gud kan få gjort sin.
(Kfr Robert Henderson som, mener at Donald Trump ikke ble president fordi kristne ikke «bad nok inn for at dette skulle skje». Han er mest kjent for læren om «The Courts of Heaven» – en ubibelsk lære).
At vår tids falske profeter fortsetter å profetere på tross av at deres ord er bevist falske, avslører deres harde hjerter og brennmerkede samvittighet.

Da Elia fikk beskjed om å gå til enken i Sarepta for å få mat, hadde Gud (som på det tidspunktet ikke var hennes Gud) allerede talt til henne. Dvs. at Guds tale om at Han ville sende en profet til henne ikke var avhengig av at Elia gjorde noe først. Da enken ble bedt om å lage en kake til profeten før hun laget noe til seg og sønnen sin, står det ikke at hun først gjorde dette for å fortjene at Guds løfte om overflod kom til henne. Hun fikk dette løftet samtidig med beskjeden om å lage kaken til profeten. Her ser vi altså nok et eksempel på at Guds løfter ikke er avhengig av hva vi gjør. Guds Ord utfører det Han har sendt det til uavhengig av oss, så sant Han ikke gir en betingelse samtidig med løftet.
1. Kong. 1:16:
Men melkrukken ble ikke tom, og oljekaret ble heller ikke tørt, etter Herrens Ord som Han hadde talt ved Elia.

Da enkens sønn døde, trodde hun det var på grunn av sin synd. Da Elia vekket sønnen opp bad/spurte Han Gud. Han hverken erklærte, kommanderte eller proklamerte. Da sønnen kom tilbake til livet, ble dette et bevis for enken på at Jahve er sann Gud, og at Elia var en Guds mann. Da han talte på Guds vegne, var det nå bevist at Ordet ble virkelighet.

Ingen svarte, og ingen hørte på dem, da Baals profeter ropte og skar seg til deres eget blod rant av dem.

2. Kor. 11:
3 Men jeg frykter for at slik som slangen forførte Eva med sin list, slik vil også tankene deres bli fordervet og drevet bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.
4 For om den som kommer, forkynner en annen Jesus som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd som dere ikke har fått før, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke har fått før, eller et annet evangelium som dere ikke har godkjent før, da kan dere så gjerne leve med det!
13 For disse er falske apostler, bedragerske arbeidere, som omskaper seg til Kristi apostler.
14 Og det er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel.
15 Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans også omskaper seg til rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal bli i samsvar med deres gjerninger.
Legg merke til at korinterne ikke blir kreditert for å være «åpne og tolerante». De falske apostlenes ende er fortapelsen.

Det er grunnlag for å spørre seg om ikke NAR (New Apostolic Reformation=moderne karismatikk) tilber en falsk gud. Mon om ikke den eneste levende Gud har tillatt at våre dagers «Baals profeter» har måttet utholde «tre års» tørke i 2020? Deres profetier om det amerikanske valget slo ikke til, og de så ikke Covid19 komme uansett hvor høyt de ropte og proklamerte. De er unyttige tjenere, og det er uten tvil bevist at de er falske profeter, som ikke hører fra Gud. Spørsmålet er: Hvem tjener de da?

Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som  misbruker Hans navn.
(5. Mos. 5;11).

                                             Hva betyr ordet profet?
Betegnelsen profet kommer av et gresk ord, «profetes», som betyr forkynner, taler, talsmann, forutsier, profet. Det tilsvarende hebraiske ordet er «nabi», som brukes om en mann som taler Guds ord, en profet, forkynner. I eldre tider ble profetene kalt seere, fordi Gud åpenbarte seg for dem.
«Før i tiden, når en mann i Israel gikk for å spørre Gud, talte han slik: «Kom, la oss gå til seeren!» For den som nå blir kalt profet, ble før i tiden kalt en seer». (1. Sam. 9:9)


                                                     Profeti
En profeti kan defineres som «menneskelig deklarasjon av guddommelig åpenbaring» eller «den menneskelige rapport om guddommelig åpenbaring» (mottak av ny åpenbaring fra Gud artikulert ved en menneskelig profet).
Den som hevder at han har fått en profeti, erklærer samtidig at han er en talsmann for Gud.
Vår tids karismatiske profeter hevder at de mottar åpenbaringer fra Gud som gjør dem i stand til å tale ut profetiske ord til andre mennesker.



                                                 Profetens oppgave
Profeten var Guds mann og tjener. Han mottok ny åpenbaring fra Gud, som han rapporterte videre til folket ved å tale ut og erklære sannheten, og ved å skrive den ned. I noen tilfeller ble den understreket ved spesielle profetiske handlinger, slik at budskapet skulle bli enda tydeligere.
«Han sa til ham: «Se, i denne byen er det en Guds mann, og han holdes høyt i ære. Alt det han sier, går helt sikkert i oppfyllelse. La oss nå gå dit! Kanskje han kan vise oss hvilken vei vi bør gå.» (1. Sam 9:6).
Profeten talte det som Herren sa til ham gjennom syner eller ord.
«Du skal tale til ham og legge ordene i munnen hans. Jeg skal være med din munn og med hans munn, og Jeg skal lære deg hva du skal gjøre».
(2.Mos 4:15)
«For Herren Gud gjør ingenting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. Løven brøler! Hvem må ikke da frykte? Herren Gud taler! Hvem må ikke da profetere?» (Am 3:7-8).
Vi ser altså at profeten var bærer av guddommelig åpenbaring. Budskapet gjaldt først og fremst profetens samtid, men det pekte også framover mot noe Gud ville gjøre i framtiden, f.eks. profetier om den kommende Messias.
Abraham er den første som kalles profet, og Moses framstilles som den største av profetene. 1.Mos 20:7; 5.Mos 34:10.
Sanne profetier, som mennesker ser går i oppfyllelse, og nedskrevne profetier som allerede er oppfylt, er en kraftig bekreftelse på at det finnes en levende Gud.

Når Guds Ord blir oppfylt, bli Hans navn æret. Når det oppfylles, blir det også den tydeligste åpenbaringen vi har om Hans storhet og trofasthet.
Gud er nidkjær for sitt navn. «For du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren, Hans navn er Nidkjær, og Han er en nidkjær gud» (2. Mos. 34:14).
«For Du har opphøyet Ditt Ord overalt der Ditt navn er» (Salme 138:2).

                            Kjennetegn ved profeten i Bibelen:

  1. Han var bevisst på at han hadde et spesielt kall fra Gud. «Herren sa til meg: Gå og vær profet for mitt folk Israel!» (Am 7:15).
  2. Han levde et oppofrende liv i nært fellesskap med Gud. Han bar på en byrde, og måtte forkynne det som Herren talte til ham. «Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke». (Jer. 20:9)
  3. Han var et nøkternt menneske som visste at han var utrustet med Guds Ånd.
    «Da skal Herrens Ånd komme mektig over deg, og du skal profetere sammen med dem. Da skal du bli forandret og bli som et annet menneske.» (1.Sam 10:6)
    «Da falt Herrens Ånd over meg. Han sa til meg: «Tal! Så sier Herren...» (Esek 11:5).
    Derfor var han klar over at han talte med en enestående myndighet. “Så sier Herren!” er en vanlig innledning til det profetiske budskapet. Ved Ånden kunne profeten også gjøre under. Som Guds talsmann sto han over alle andre i Israel. Han henvendte seg derfor gjerne til folkets ledere, fyrster, konger og prester. Jes 7; Am 7:11.

I GT er det tydelig at Guds profeter bar på en byrde. De behøvde ikke å føle seg fram, eller sitte og lytte i sitt eget hode etter Guds stemme. Når Gud talte, var de ikke i tvil. Det kostet noe å bære fram budskapet, de fikk ikke fred før de hadde levert det, og de ble ikke populære i sin samtid.

                                   
                                            Falske profeter i GT           

Det dukket opp mange falske profeter som ikke hadde mottatt noe budskap fra Gud.
«De taler et syn fra sitt eget hjerte, ikke fra Herrens munn». (Jer. 23:16)
Siden de falske profetenes tjeneste var deres selvvalgte levebrød, var de opptatt av å forkynne det folk likte å høre (et budskap som «klør i øret»). Vi kan kalle dem “lykkeprofeter”. Deres profetier gikk derimot ikke i oppfyllelse, i motsetning til de sanne profetenes forutsigelser.
«19 Da skal det skje: Hver den som ikke hører på Mine ord, som Han taler i Mitt navn, vil Jeg kreve ham til regnskap for.
20 Men den profet som egenrådig taler ord i Mitt navn, ord Jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.’
21 Hvis du sier i ditt hjerte: ‘Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er Herren som har talt?’
22 Hvis en profet taler i Herrens navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord Herren har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham».
(5. Mos. 18;19-22).

«Den profeten som profeterer fred – og profetens ord går i oppfyllelse – den profeten skal bli kjent som en Herren i sannhet har sendt» (Jer. 8:9)

«3 Så sier Herren Gud: ‘Ve de profetene som er dårer, de som følger sin egen ånd og ikke har sett noe.
6 Det er bare tomme syner og falske spådommer de har sett, de som sier: «Så sier Herren.» Men Herren har ikke sendt dem. Likevel håper de at ordet skal bli stadfestet.
7 Er det ikke tomme syn dere ser, har dere ikke talt falske spådommer? Dere sier: «Så sier Herren», men Jeg har ikke sagt det.’
8 Derfor sier Herren Gud: ‘Fordi dere har talt tomhet og sett løgn, se, derfor skal Jeg komme over dere’, sier Herren Gud.
9 ‘Min hånd skal stå imot de profetene som ser tomhet og spår løgn. De skal ikke være i Mitt folks råd. De skal ikke skrives opp i boken til Israels hus. Heller ikke skal de komme inn i Israels land. Dere skal kjenne at Jeg er Herren Gud.
10 For de har sannelig ledet Mitt folk vill og sagt: «Fred!» enda det er ingen fred. Det er en som bygger en mur, men se, de stryker over den med kalk.
22 For med løgn tar dere motet fra den rettferdiges hjerte, men det er ikke Jeg som har tatt motet fra ham. Dere styrker den ugudelige, så han ikke vender om fra sin onde vei og kan få leve.»
(Esekiel 13;3, 6-10, 22)

«Profetene profeterer falskt, og prestene hersker etter det de selv finner på. Og Mitt folk elsker å ha det slik. Men hva vil dere gjøre når avslutningen kommer?» (Jer. 5:31).

«Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: ‘Dere skal ikke se sverdet, hungersnøden skal ikke komme over dere, men Jeg vil gi dere en trygg fred her på dette stedet.’»

Herren sa til meg: «Profetene profeterer løgn i Mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke befalt dem og ikke talt til dem. Et falskt syn, en spådom, tom tale og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere». (Jer. 14. 13-14).

Falske profetier gjør Guds navn til latter for verden, og fremstiller Gud som en løgner når det viser seg at profetens ord ikke går i oppfyllelse. I tillegg kan falske profetier ta motet fra den rettferdige, slik Esekiel sier i kap. 13:22. Profetier om fremgang og fred blir også et hinder for omvendelse, noe som jo også er svært alvorlig.

I GT får vi også en annen type advarsel mot falske profeter, som er vel verdt å legge merke til:
1 Hvis det blant dere står fram en profet eller en som har drømmesyner, og han gir deg et tegn eller et under,
og tegnet eller underet inntreffer, det han talte om til deg da han sa: ‘La oss følge andre guder’, slike som du ikke har kjent, ‘og la oss tjene dem’,
da skal du ikke høre på ordene til denne profeten eller denne som har drømmesyner. For Herren deres Gud setter dere på prøve for å vite om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.
Herren deres Gud skal dere følge, og Ham skal dere frykte, Hans bud skal dere holde, og Hans røst skal dere lyde, Ham skal dere tjene, og Ham skal dere klynge dere til.
Men denne profeten eller denne som har drømmesyner, skal dø, fordi han har talt til frafall fra Herren deres Gud, Han som førte dere ut av landet Egypt og forløste deg fra slavehuset, og fordi han ville drive deg bort fra den veien Herren din Gud har befalt deg å vandre. Slik skal du rense det onde bort fra din midte. (5. Mos. 13:1-5).

Her blir vi minnet på at falske profeters ord kan bli oppfylt, noe vi derved lett kan komme til å falle for. Men her er det viktig å legge merke til at vi ikke bare skal fokusere på selve profetien og oppfyllelsen av den, men hvem profetien trekker oss mot, og hvem den bringer ære til. Dette er skrevet ned til lærdom også for oss som lever i den nye pakt. Også vi er blitt advart om falske tegn og under, som vi lett kan komme til å besnæres av dersom vi sover på vår vakt:
Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under
10 og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. (2. Tess. 2).

                                            Profetenes budskap
Budskapet handlet på GTs tid svært ofte om dom over synd, og frelse til dem som ville vende om. Dette er spesielt tydelig hos de såkalte skriftprofetene. Disse ble brukt som redskaper for Guds straff mot sitt ulydige folk. Profetene forkynte om denne straffen på forhånd, noe som viser Guds store barmhjertighet og nåde. Han ville gi folket mulighet til å vende om for å unnslippe dommen. Disse profetene ble ofte kalt for domsprofeter.
Det er interessant å legge merke til at forkynnelse om dom også er en viktig oppgave for Den Hellige Ånd i den nye pakt, den Ånd som bor i alle som er født på nytt. Jesus sa:
«Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd, rettferdighet og dom». (Joh. 16;8).
Her kan vi gjenkjenne at det er den samme Ånd som taler i GT og NT.

Profetene forkynte også om Guds frelse og forløsning for sitt folk. For at det skulle være tydelig at profetens budskap var i samsvar med Guds plan, måtte det skrives ned. Dommens iverksettelse ga en mulighet til å vekke de vantro, samtidig som Guds store trofasthet og kjærlighet ble understreket ved at de som vendte om, ble frelst. I flere tilfeller forteller profetene selv at Gud ba dem skrive budskapet ned. (Jes 8:1; Hab 2:2). På den måten skulle profetiens sannhet kunne dokumenteres for ettertiden. (Jes 30:8; Jer 30:2f).
Det er trosstyrkende å se hvordan de mange nedskrevne profetiene om en kommende Messias er gått i oppfyllelse inntil minste detalj. Ennå finnes det profetier om fullendelsen av Guds frelsesplan som venter på å bli oppfylt – like presist!

Jesus hadde en helt spesiell myndighet som profet, fordi Han kom fra himmelen til jorden, og hadde som Guds Sønn det beste kjennskap til alt Han talte om. Han var selv ett med Guds ord. Johannes kaller ham rett og slett for «Ordet».  Derfor behøvde han ikke å si: «Så sier Herren.» Han sa bare rett ut: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere…»
Når Guds egen Sønn har vært på jorden og talt Guds ord til oss, må vi desto mer innrette oss etter det Han har sagt.
Jesu profetiske ord finner vi i Bibelen, både det han selv sa, og det hans apostler senere forkynte under veiledning av Den Hellige Ånd. (Joh. 16:12-14). De ord som er skrevet ned til oss av de første apostlene er skrevet ned under slik veiledning.

Jesus – selve profeten
«Gud, Han som i tidligere tider mange ganger
og på mange måter talte til fedrene ved profetene,
Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen,
som Han har innsatt som arving over alle ting
»

(Heb. 1: 1-2).

                                  Den profetiske tjeneste i dag
Gud har kalt mange til å forkynne Guds ord inn i menneskenes livssituasjon i dag. Men dette bygger ikke på nye åpenbaringer, som går utover Guds skrevne Ord. Vår oppgave i dag er i første rekke å gi videre den avsluttede åpenbaringen som vi har i Bibelen – veiledet av Guds Ånd. Da kan det underet skje som Jesus sa:
«Den som hører dere, hører meg.» (Luk 10:16)
Jesus er den største av alle profetene. Derfor må vi legge vekt på å lytte til Ham, og de som forkynner Hans skrevne Ord i dag, veiledet av Guds Ånd.
Også i dag har den profetiske tjenesten i seg det viktige element å tale Guds ord til mennesker om dom over synden og frelse til den som vender om.
«3 Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.
24 Men om alle taler profetisk og en vantro eller en ukyndig kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.
29 To eller tre profeter kan tale, og de andre må bedømme det
(1. Kor 14;3, 24,29)
Vi ser altså at det her oppfordres til å bedømme/prøve profetier, og at hovedsaken ved profetisk gaver er å bygge opp menigheten, samt å overbevise mennesker til omvendelse.

Johannes får denne beskjeden når han mottar sin åpenbaring: «For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd». (Joh. Åp. 19:10). Det er derfor naturlig å tenke at det profetiske ord i den nye pakt alltid skal dra oss mot Jesus – ikke mot mennesker.

Den profetiske gave til menigheten kan også innebære «å forstå seg på tidene». GT’s profeter ble gitt ord og syner fra Gud om en kommende Messias, men de visste ikke hvilken tid Messias ville komme. Peter skriver om dette:
«Om denne frelsen har profetene grundig undersøkt og gransket, de som profeterte om den nåde som skulle komme til dere, idet de gransket etter hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste til da Han på forhånd vitnet om Kristi lidelser og herlighetene som skulle følge deretter. Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men oss de tjente med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som har forkynt dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, Han som ble sendt fra Himmelen. Alt dette er noe som englene gjerne ønsker å se inn i» (1. Pet. 1:10-.12).
Slik kan vi også tenke oss at vi i dag gransker det profetiske ord, uten at vi alltid helt ser hvilken tid alt viser til før vi ser profetiene oppfylt for våre øyne.
Vi ser også at da Jesus ble født, forstod ikke alle at dette var den Messias profetene hadde talt om, men noen hadde profetisk innsikt ved Den Hellige Ånd:
Vi leser om Simeon, som var rettferdig og gudfryktig, og som Den Hellige Ånd var over.
«Så kom han, ledet av Ånden, inn i tempelet. Da foreldrene førte Barnet Jesus inn for å gjøre med Ham etter lovens skikk, tok han Ham i armene sine og lovet Gud og sa: «Herre, nå kan Du sette din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord. For mine øyne har sett Din frelse, som Du har gjort ferdig for alle folks øyne, et lys som gir åpenbaring for hedningfolkene, og en herlighet for Ditt folk Israel.» (Luk. 2:27-32).
Vi ser også tydelig i evangeliene at fariséerne og de skriftlærde ikke hadde den samme innsikt som Simeon.

Jesus profeterte Jerusalems fall (Lukas 19:41-44), og gir oss flere steder varsler om hva som skal prege tiden før Han kommer for å hente sine etterfølgere – alt for at vi skal være forberedt, og ikke bli forført av falske profeter, apostler og «kristuser» (det er mange i dag som blir kalt for «salvet»). Han forberedte også disiplene sine på sin død og oppstandelse. I det øyeblikket ordene ble uttalt, forstod ikke alltid disiplene hva Han snakket om, men da det ble oppfylt, husket de at Han hadde sagt dem alt dette på forhånd. Dette var selvfølgelig med på å bekrefte for dem at Han var den Han sa at Han var. Peter fikk vite på forhånd hva slags død han skulle dø.

Johannes Åpenbaring ble av Jesu store kjærlighet og nåde gitt for å advare sin menighet, og gjøre oss forberedt på trengsler som skal komme. På den måten har vi mulighet til å holde oss våkne, og ikke bli skremt av det som må skje, men heller se fram mot vår forløsning.

Også Paulus og Peter taler profetisk om Jesu annet komme for at vi skal kunne skjelne når den sanne Kristus kommer tilbake, og ha mulighet til å lære oss å avvise falske kristuser.
«Når Han fører sine egne sauer ut, går Han foran dem. Sauene følger Ham, for de kjenner stemmen Hans. Men en fremmed vil de ikke følge; de vil flykte fra Ham, for de kjenner ikke stemmen til den fremmede» (Joh. 10;4-5).

Det synes å være et gjennomgående trekk ved Bibelens profetiske ord til menigheten, at bortsett fra løfter/profetier om forløsningen ved Jesu andre komme, handler slike ord ofte om at det skal komme vanskelige tider. Menigheten blir bedt om å våke og være beredt på disse vanskelighetene, så vi ikke faller fra. Vi får ikke løfter om «gull og grønne skoger», ei heller løfter om store vekkelser i endens tid. Joels profeti om utgytelse av den Hellige Ånd over alt kjød ble oppfylt på den første pinsedagen, da Peter stod fram og forklarte hva som skjedde. (Ap. Gj. 2:16-18). Den kjente nytestamentlige profeten Agabos kom også med advarsler om vanskeligheter som lå foran.

Personlig syns jeg det er vanskelig å vurdere om den profetiske tjenesten virkelig er i funksjon i dagens menigheter på en sunn og bibelsk måte. Jeg anser ikke meg selv for å være «cessationist» (en som tror at alle overnaturlige åndelige gaver opphørte etter de første apostlene), men det er likevel lenge siden jeg har hørt et profetisk budskap som jeg fester lit til. Fordi forvirringen er så stor, og det finnes så mye falskt, ser jeg at jeg her står i fare for å «kaste barnet ut med badevannet». For at jeg skal kunne feste lit til en profeti, bør den stemme klart med Skriften, og gjerne bekreftes av flere. «Ved to og tre vitner skal enhver sak står fast» (Matt. 8:16). Profetisk tale vil være guddommelig inspirert tale. I våre dager tror jeg det vil høre til sjeldenheter at dette handler om forutsigelser om fremtiden, som vi ikke allerede kan finne i Skriften, men jeg vil ikke avskrive at det kan skje.

Jeg tror at når Guds ved sin Ånd vil minne oss om noe viktig, vil dette være tydelig. Han vil ikke at vi skal måtte famle oss fram «i mulm og mørke», og lure på om det bare er tanker som kommer fra vårt eget hjerte. Han er lys og Hans Ord er lys på vår sti. Dersom noen f.eks. virkelig får et gudgitt kall til tjeneste, vil det ikke være et vagt kall. Når Den Hellige Ånd driver oss til noe, er det vanskelig å få fred før man har vært lydig. (Når det er sagt kan det også være at man over tid er ulydig mot Den Hellige Ånds minnelse, og dermed får denne «stemmen» til å stilne.  Da risikerer man at Den Hellige Ånd til slutt trekker seg tilbake. Det tror jeg ikke skjer før den Hellige Ånd har manet oss flere ganger over en viss tid). Jeg tror ikke at vi skal sette oss ned for aktivt å «lytte inni vårt eget hode» og «lete etter budskap» fra Den Hellige Ånd. Så vanskelig har ikke Gud gjort det for oss. Bibelske personer bad ofte om tegn på at det virkelig var Gud som talte, og de fikk dette.
Den Hellige Ånd alltid vil dra oss mot Jesus Kristus – ikke mot penger og status i denne verden.
Når Paulus i sitt brev til menigheten i Korint fastslår at han ikke ønsker at menigheten skal være uvitende om de åndelige gaver kan det henge sammen med at dette er gaver Ånden gir seg til kjenne ved. (1 Kor 12,7) De åndelige nådegavene er med andre ord en åpenbaring av Den Hellige Ånds tilstedeværelse i menigheten.

Åndens primærfunksjon er å “overbevise om synd, rettferdighet og dom”, samt å forherlige Jesus – ikke personlige spådommer.
 «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere». (Joh 14,26) Videre sier Johannes at “han skal vitne om meg” (15,26).
Den Hellige Ånds åpenbaring er ikke noe som er gitt oss for å «nytes» som en rus eller er blitt utgytt for å gi mennesker «en overdose av Den Hellige Ånd» eller «ånds-bomber», som er noen av fenomenene vi har sett innenfor tros- og velstandsforkynnelsen. Dette som vi ser praktisert av «åndelige supermenn» er manipulasjon, eller forfalskning av den ekte åndsåpenbarelse, som har Guds godkjenningsstempel. Ånden åpenbarer seg gjennom nådegavene “slik at det blir til gagn” og “slik han vil”. (Kfr 1.Kor 12, 7+11)
Ettersom vi har hele Bibelen å øse av, trenger vi ikke i samme grad profetier i dag slik man behøvde før hele Guds frelsesplan var åpenbart og skrevet ned. Vi har allerede mottatt «hele Guds råd» til frelse og «alt som tjener til liv og gudsfrykt». Vi trenger Den Hellige Ånd til å minne oss om dette og til å gi oss kraft til frimodig vandring med Jesus.

                                           Falske profeter i dag
Etter fremveksten av sosiale medier, har antallet selvutnevnte «profeter» eksplodert. Disse har enkelt funnet seg en plattform på internett og i diverse TV-kanaler, der de kan nå ut med sitt falske budskap. Der tiltrekker de seg et stort antall følgere, som lengter etter å høre om positive fremtidsutsikter. Holdningen til en del av disse er, som før nevnt, at vi skal kunne tillate en profet å tale feil i Guds navn. Denne holdningen må uten tvil ha sin årsak i mangel på forståelse på Guds suverenitet og hellighet=manglende gudsfrykt. Å bringe videre noe fra sitt eget hjerte som man gir inntrykk av at man har fått fra Gud, er å misbruke Guds navn! (=brudd på det første bud).

Jesus advarer oss i endetidstalen til sine disipler (ergo oss):
«Mange profeter skal da stå fram og forføre mange». (Matt. 24:11).

Paulus sier:
29 For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken.
30 Også blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk tale for å dra disiplene etter seg. (Ap. Gj. 20)

Ovenfor har jeg sitert Guds Ord om dommen over falske profeter i GT (5. Mos. 18 og Esekiel 13). Noen vil hevde at etter at Jesus kom med nåden og sannheten, vil det hvile en mildere dom over falske profeter i den nye pakt. Man tenker at det må være tillatt å profetere feil, for «ellers vil jo ingen tørre å prøve». Når profetien ikke slår til, må vi ihht deres standard tilgi dette – for så å la den falske profeten få lov til å fortsette sin «profetiske» tjeneste. Kris Vallotton er ett av eksemplene på dette i det spesielle året 2020. Siden han har innrømmet at han er en av de svært mange som har profetert feil om at Donald Trump skulle få sitte fire nye år i presidentstolen i USA, mener man at det er greit at han har misbrukt Guds navn (!). Konsekvensen blir dermed ikke at han beordres til å fratre sin «ministry». Han regnes ikke som en falsk profet; i verste fall kun en dårlig profet.

I NT har vi fått en bedre pakt (Hebr. 7:22 og 8:6), som ikke skulle gjøre det vanskeligere å høre Den Hellige Ånds tale.  I tillegg har alle Guds barn i den nye pakt fått Den Hellige Ånd (i motsetning til i den gamle pakt, hvor Den Hellige Ånd kun var over noen utvalgte Guds tjenere). I dag har vi i tillegg Guds skrevne ord, som vi kan prøve alle profetier på. Til dette ordet har vi ikke anledning til å komme med tilføyelser eller nye åpenbaringer:
«Legg ikke noe til Hans Ord, så Han ikke skal straffe deg, og du blir stående som en løgner.» (Ordspr. 30:6).
Vi har altså i dag bedre anledning til å prøve/bedømme profetier enn Israels folk hadde. En profeti som ikke går i oppfyllelse er alltid og har alltid vært et tegn på at det ikke er Gud som har talt.

                  Tre kriterier for å prøve ektheten i en profeti

                                            1) Læremessig ortodoksi
Guds sanne profeter proklamerer sann lære. En sann profets åpenbaring vil alltid være konsistent med tidligere åpenbart sannhet.
Enhver selverklært profet som forfører folk ved å lede dem inn i feil teologi/lære, er en falsk profet.
«1 Hvis det blant dere står fram en profet eller en som har drømmesyner, og han gir deg et tegn eller et under,
og tegnet eller underet inntreffer, det han talte om til deg da han sa: ‘La oss følge andre guder’, slike som du ikke har kjent, ‘og la oss tjene dem’,
da skal du ikke høre på ordene til denne profeten eller denne som har drømmesyner. For Herren deres Gud setter dere på prøve for å vite om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.
Herren deres Gud skal dere følge, og Ham skal dere frykte, Hans bud skal dere holde, og Hans røst skal dere lyde, Ham skal dere tjene, og Ham skal dere klynge dere til.
Men denne profeten eller denne som har drømmesyner, skal dø, fordi han har talt til frafall fra Herren deres Gud, Han som førte dere ut av landet Egypt og forløste deg fra slavehuset, og fordi han ville drive deg bort fra den veien Herren din Gud har befalt deg å vandre. Slik skal du rense det onde bort fra din midte.» (5. Mos. 13:1-5).

I NT likestilles falske profeter med falske lærere. Den som kommer med falsk lære demonstrerer at han er en falsk profet.
«Men det sto også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de lure inn falske lærdommer som leder til fortapelse. De skal fornekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse» (2. Pet. 2:1)

Eksempler fra nåværende falske profeter som har kommet med falsk lære:
Benny Hinn: Hevdet for noen år siden at Gud åpenbarte for ham at det er ni (!) medlemmer av treenigheten
https://www.youtube.com/watch?v=w9J8P9b0cbc
https://www.gospeloutreach.net/trinity.html
Kenneth Copeland: Har hevdet at Jesus tok på seg Satans natur da han hang på korset, og at han måtte kjempe mot Satan og hans demoner tre dager i helvetet og deretter «bli født på nytt» før han stod opp igjen.
https://rootedinchrist.org/2008/01/01/kenneth-copelands-false-teachings-and-false-gospel-message/
https://blog.kcm.org/what-happened-from-the-cross-to-the-throne-part-2/https://www.kcm.org/read/questions/did-jesus-go-hell
https://lasttrumpet.co.za/Notes/Deception_Faith_Movement_Session3_20190914.pdf
https://www.youtube.com/watch?v=sXRmGmsDnTo

Den falske læren disse to eksemplene representer innebærer at vi med sikkerhet kan si at disse to ikke er sanne profeter.

                                              2) Moralsk integritet
Guds sanne profeter karakteriseres også av sann hellighet. Det innebærer et alvorlig ansvar å hevde at man bringer et budskap fra Gud selv.
Den selverklærte profet som lever i uhemmet lyst og grådighet, eller synd som han ikke omvender seg fra, bør få våre varsellamper til å lyse. Det betyr ikke at man må være perfekt og syndfri – noe ingen av oss vil oppnå i dette livet. Vi ser at mange moderne «profeter» i praksis er pengeutpressere, som uten skrupler beriker seg på å utnytte sine givere.

«14 Men hos profetene i Jerusalem har Jeg sett noe grusomt: De driver hor og går fram med løgn. De støtter også dem som gjør ondt, så ikke én mann vender om fra sin ondskap. Alle sammen står de for Meg som Sodoma, og de som bor hos henne, som Gomorra.
15 Derfor sier Hærskarenes Herre om profetene: «Se, jeg metter dem med malurt og lar dem drikke giftig vann. For fra profetene i Jerusalem har ugudeligheten nådd ut over hele landet». 16 Så sier Hærskarenes Herre: «Hør ikke på ordene fra profetene som profeterer for dere. De fyller dere med tomme håp. De taler et syn fra sitt eget hjerte, ikke fra Herrens munn»
(Jer. 23)

«Derfor skal dere kjenne dem på fruktene» (Matt. 7:20).

«2 Mange skal følge etter på deres veier til fortapelse, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet.
3 Med grådighet og forførende ord skal de utnytte dere. I lange tider har dommen over dem ikke vært uvirksom, og deres fortapelse slumrer ikke»
(2. Pet. 2:2-3).

                                           3) Nøyaktighet i forutsigelser
Guds sanne profeter forutsier framtidige hendelser eller åpenbarer skjulte ting med hundre prosent treffsikkerhet. Gud kjenner alle ting, Han kjenner også enden fra begynnelsen. Det innebærer også at dersom noen virkelig taler på vegne av Gud, vil det han sier alltid være sant.
Prøven på dette kan ikke sies tydeligere enn i 5. Mos. 18:20-22:
20 Men den profet som egenrådig taler ord i Mitt navn, ord Jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.’
21 Hvis du sier i ditt hjerte: ‘Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er Herren som har talt?’
22 Hvis en profet taler i Herrens navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord Herren har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham».

Jesaja 44:26:
«Jeg stadfester Min tjeners ord og gjennomfører Mine budbæreres råd»
Jeremia 28:9:
«Den profeten som profeterer fred – og profetens ord går i oppfyllelse – den profeten skal bli kjent som en som Herren i sannhet har sendt».
Esekiel 12:25:
«For Jeg, Herren, Jeg skal tale, og det Ordet Jeg taler, skal gå i oppfyllelse».
I Esekiel 13:3-9 sier Gud selv at han er imot falske profeter. «Ve de profetene som er dårer, de som følger sin egen ånd og ikke har sett noe». (v. 3).
Jeremia 5:13
«Profetene blir bare til et vindpust, for Ordet er ikke i dem.»

Her ser vi at mange karismatiske profeter faller igjennom. Tilhengerne deres innrømmer til dels at moderne profetier ofte er unøyaktige og fulle av feil. Noen hevder også at det finnes to kategorier av profeter/profetier i Bibelen. Den første kategorien er den som er beskrevet i 5. Mos. kap. 18. Denne typen profeter måtte tale hundre prosent korrekt. I denne kategorien plasserer man da GTs profeter, apostlene og øvrige skribenter av Det Nye Testamentet.
Så vil de i tillegg hevde at det finnes en annen, lavere kategori av profeter: et nivå to av nytestamentlige profeter. Disse refereres til som nytestamentlige forsamlingsprofeter. Det konstateres at disse profetene ikke har en standard av hundre prosents treffsikkerhet.

Det er viktig å merke seg at en angivelig profetisk gave kan brukes til å manipulere godtroende mennesker, som ved dette misledes til å tro at de blir ledet av Gud. Det hender at manipulative menighetsledere bruker «profetier» til å tukte, krenke og kaste frykt i menneskers hjerter – eller få hele menigheten med på å jobbe for deres egne drømmer og idéer. Falske profetier kan anvendes som verktøy for sosial kontroll. De kan komme til å tale ord om undergang over den som våger å forlate en menighet. Disse «profetene» tillater ikke at deres budskap prøves. Dette er et klart misbruk av åndelig autoritet. Slike «profetier» kan bli en tung byrde for velmenende mennesker – også økonomisk.

Det er ikke mulig å finne noe bibelsk forsvar for at profeter i NT har lavere standard for treffsikkerhet enn i GT. Det er ingen forskjell på hvordan NT omtaler profetene i hhv den gamle og den nye pakt. Dette ser vi av Apostlenes gjerninger, hvor det gang på gang gjøres referanser til GTs profeter. Boken er også ispedd referanser til NTs profeter, uten å gjøre noen forskjell på disse via utfyllende kommentarer eller advarsler. Det er lite tenkelig at en eventuell endring i den profetiske tjenestens krav til nøyaktighet mellom den gamle og den nye pakt skulle ha skjedd uten at Bibelen gir noen forklaring på dette.
I Ap.gj. 2:18 siterer Peter fra Joel 3:1 for å beskrive hva profetier vil være i NTs tid; etter at Den Hellige Ånd ble utgytt over alle troende. Ved at Peter siterer Joel må vi kunne slutte at Peter her erklærer at NTs profetier vil være like troverdige som GTs profetier. Den sikreste beskrivelsen vi har av en nytestamentlig profet, er profeten Agabos. Han beskrives ikke annerledes enn GTs profeter.

Agabos introduserte sin profeti med denne formuleringen:
«Så sier Den Hellige Ånd» (Apg. 21:11). Dette er samme måte å tale på som GTs profeter gjorde ved å uttale «Så sier Herren». Jesus formulerer seg tilsvarende når Han taler til de syv menighetene i Johannes Åpenbaring «hør hva Ånden sier til menighetene!».
Lik flere av GTs profeter, presenterte Agabos en av sine profetier gjennom symbolske handlinger (Apg. 21:11). Lik GTs profeter var Den Hellige Ånd over ham, og lik GTs profeter ble hans profetier nøyaktig oppfylt.
Oppsummert: Den tidlige post-apostoliske kirke bedømte NTs profeter etter samme standard som GTs profeter. Profeter i NTs æra som var ekstatiske, misbrukte skriften, eller profeterte falskt ble ansett som falske profeter, fordi slike handlinger stred mot GTs mønster for hva som karakteriserte en sann Guds profet. Det var GT som var SKRIFTENE for den første menighet. På den tiden var ikke NT skrevet ned og samlet slik vi har det i dag. Dette verset refererer derfor til GT:
«For alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi skal ha håp ved den tålmodighet og trøst som Skriftene gir». (Rom 15:4). (Les også 2. Tim. 3:16).
NT indikerer altså at menighetens profeter ble målt etter de samme kriteriene som nevnt ovenfor:
1) Læremessig ortodoksi
2) Moralsk integritet
3) Nøyaktighet i forutsigelser

Det finnes dermed kun to typer profeter i Bibelen: de sanne og de falske.
Det eksisterer ingen middelvei mellom disse.

Tre vanlige karismatiske motforestillinger:
1) Rom. 12;6:
«Vi har da gaver som er ulike ifølge den nåde som er gitt oss. Hvis det er profeti, bruk de i overensstemmelse med troen».
På bakgrunn av dette verset hevder man at profetiens nøyaktighet kan variere med hvor mye tro du har. Hvis du har 80% tro, kan du klare å komme opp med en profeti som er 80% nøyaktig. Dette er en misforståelse av teksten i bibelverset.

«Troen» betyr «de ting som tidligere er åpenbart». (πίστεως· – pístei). Når Judas i sitt brev i vers 3 oppfordrer til å stride for den tro som én gang for alle ble overgitt de hellige, er det det samme greske ordet for tro (pístei) han bruker. Romerbrevet 12;6 må forstås i samme lys. Når noen hevder at de taler for Gud, må deres budskap derfor måles opp mot «troen» (bestemt form). Dette bekrefter på nytt GTs krav om læremessig ortodoksi.

2) 1. Tess. 5:20-21:
«Forakt ikke profetier! Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt
Man spør hvorfor Paulus oppfordrer til å teste profetier dersom NTs kristnes profetier var ufeilbarlige. At Paulus oppfordrer til å teste profetier innebærer ikke at NTs profeter var fulle av feil. Det indikerer snarere at falske profeter var en trussel allerede i den første menighet. Tessalonikerne hadde derfor behov for å gjøres oppmerksomme på falske profeter og lærere (1. Tess. 2:1-12 og 1. Tess. 4:13-5:11).
At nytestamentlige profetier skulle testes gjør dem ikke kvalitativt annerledes enn GTs profetier. Det at Gud ga en «oppskrift» for testing i 5. Mos. kap 13 og 18 innebar jo nettopp at man også skulle ha mulighet til å teste GTs profeter. Hvorfor måtte disse testes? Fordi falske profeter i høy grad også var en trussel på GTs tid.
(5. Mos. 13;3, Jes. 30:10, Jer. 5:31, Jer 14:14-16, Jer. 23:21-22, Esekiel 13:2-9, Esekiel 22:28, Mika 3:11)
Til og med apostolisk lære kunne testes på bakgrunn av GTs sannheter (Ap.gj. 17:11).

3)Profeten Agabos
I Apostlenes gjerninger 11:28 blir Agabos bekreftet som en sann profet. Her står det at han stod fram «ved ånden».
Det er skapt kontrovers rundt Apgj. 21:10-11. Her påstår en del karismatiske «profeter» at Agabos var en sann profet som hadde feil i detaljene i sin forutsigelse. På denne måten holdes han fram som et eksempel på en profet som la fram en unøyaktig forutsigelse, men som likevel må anses som en sann profet. Man sie at Agabos tok feil når han hevdet at:
1. Jødene ville binde Paulus
2. Jødene ville overgi Paulus i romernes hender

Tok Agabos virkelig feil?
Nei! Her er fem grunner til at Agabos ikke tok feil:
1) Ingenting i teksten uttaler at Agabos tok feil. Hverken Lukas, Paulus eller noen andre kritiserer nøyaktigheten i Agabos’ profeti.
2) Lukas’ beskrivelse av hva som hendte med Paulus lenger ute i Apgj. kapittel 21 tilsier at jødene bandt ham akkurat slik som Agabos hadde forutsagt. Lukas behøver ikke å gjengi alle detaljene som han allerede hadde gjengitt gjennom profeten Agabos’ egne ord.
vers 2: «Jødene la hånd på ham»
vers 30: Folket dro Paulus ut av templet. Ordet for «dro» på gresk er her ordet – helko (gr: ἑλκύω) – som betyr å dra. Å dra et objekt fra et område til et annet område i en trekkbevegelse. Sett på bakgrunn av at Agabos har forutsagt at det er på denne måten jødene skal overgi Paulus til hedningene, er det usannsynlig at han ikke først ble bundet av jødene, for deretter å videre bli bundet igjen av lenker da jødene kom trekkende med ham til romerne.
vers 31: De prøvde å drepe ham
vers 32: Da kommandanten for den romerske hæravdelingen kom, holdt jødene på med å slå Paulus.
For å ha mulighet til å gjøre alt dette mot Paulus, de ha lagt noen begrensninger på ham. Han hadde jo ikke frivillig overgitt seg til mobben. For å kunne tvinge ham bort fra templet, de ha bundet ham. Forutsetningen i Apgj. 21:10-11 er at Paulus var bundet av jødene før han ble overlevert til romerne.
3) Paulus’ senere vitnesbyrd om hendelsen bekrefter at jødene «overga ham» eller «overlot ham» til romerne. Apgj. 28:16-17 viser at han ble «levert» som fange i romernes hender. Her brukes samme ord for «overlevert» som Agabos brukte da han forutsa at Paulus ville bli overlevert i romernes hender.
«Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, kommer jeg likevel fra Jerusalem som fange overgitt (paradidómi) i romernes hender.
Det greske ordet for fange her – «desmios», kommer av «deo»; å binde. Det kan bety fange eller «en som er bundet». Det greske verbet «deo» (å binde) kan bety «arrestere» og «fengsle», men det kan også bety å binde fast med tau (Luk 19:30) eller pakke inn i filler (Joh. 11:44).
«slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og overgi (paradidómi) ham i hedningenes hender.» (Apgj. 21:11)
«… kommer jeg likevel fra Jerusalem som fange overgitt (paradidómi=overgi/overlevere) i romernes hender.» Apg 28:17
Det er altså ingen grunn til å trekke detaljene i Agabos’ profeti i tvil.
4) Agabos siterer Den Hellige Ånd, noe som gjør det svært alvorlig å påstå at han profeterer feil.
5) Ingen i kirkehistorien beskyldte Agabos for å profetere feil. Slike beskyldninger oppstod først i nyere tid – i den moderne karismatiske bevegelsen. Dersom ikke Agabos hadde detaljene feil, finner vi altså sletts ikke noe eksempel i NT på at en nytestamentlig profet hadde detaljene feil.

Ef. 2:20:
«dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen».
Tiden for å legge grunnvollen er passert. Vi trenger ikke «nye åpenbaringer», da vi allerede har fått «alt som tjener til liv og gudsfrykt» (2. Pet. 1:3). Det vi trenger er Den Hellige Ånds lys over det som allerede er åpenbart for oss i Skriften. Vi trenger også Den Hellige Ånds oppmuntring, formaning og trøst. Påstander om «nye åpenbaringer» undergraver Bibelens tilstrekkelighet, og konkurrerer med den bibelske åpenbaringens eksklusivitet. Konseptet med «nye åpenbaringer» er derfor alltid farlig. Hvilken sekt har ikke startet på nettopp denne måten? (Ref: Muhammed, mormonere, Jehovas vitner osv.). (Jer. 23:16-32).


                             Falske profeter/profetier i nyere tid

Rick Joyner:
«Det er en profet ved navn Bob Jones som ble fortalt at det generelle nivået av profetisk åpenbaring i kirken var omtrent 65% nøyaktig nå for tiden. Noen er bare 10% nøyaktige, noen få av de mest modne profetene nærmer seg 85% – 95% nøyaktighet. Profetier øker i renhet, men det er fortsatt en lang vei å gå for dem som opererer i denne tjenesten»

Rick Joyner sier også dette:
«Dersom noen forutsier noe i Guds navn, og dette ikke skjer, har han sannsynligvis talt egenrådig, noe han bør omvende seg fra, men det gjør ham ikke til en falsk profet. Ingen kunne ta et steg ut i tro for å vandre i sitt kall dersom han visste at ett enkelt feiltrinn kunne ruinere ham for livet»

Merk: Dette er ikke slik Bibelen definerer testen på en sann profet!

Bill Hayman:
«Vi må ikke være raske til å kalle noen en falsk profet bare fordi han har sagt noe unøyaktig… Å feile noen få ganger i det profetiske gjør ikke noen til en falsk profet. Ingen dødelig profet er feilfri; alle kan gjøre feil.»

Også denne uttalelsen kommer klart til kort sammenlignet med Bibelens standard for profetier.

Jack Deere:
«Profeter er veldig rotete. Profeter gjør feil, og noen ganger når profeter gjør feil, er det en alvorlig feil. Jeg mener – jeg vet at profeter bare i fjor kostet mennesker millioner av dollar ved en feil de gjorde. Jeg snakket med mennesker som gjorde feil investeringer, og faktisk flyttet de fra sine hjem og brukte haugevis av penger».

Kim Clements på TBN
«Du kan være en feil (wrong) profet uten å være en falsk profet»

Wayne Grudem
hevder at det er enighet om at den profetiske tjenesten ikke er feilfri. (Dette er det samme som å si at «profetiske ord» ikke alltid er ord fra Gud).

Sam Storms
«Man bør unngå å se til eller gjøre seg avhengig av profetisk gave for å gjøre daglige, rutinemessige valg i livet. Gud har ikke ment at den profetiske gave skal være den vanlige måten vi bruker for å avgjøre hva som er Hans vilje».
(Med andre ord: vi kan ikke alltid feste lit til moderne profetier)

Profetier kan vanskelig prøves subjektivt – de må prøves på objektive, bibelske kriterier.

Profetier av Benny Hinn i 1989:
– Fidel Castro ville komme til å dø i løpet av 1990-årene
– Det homoseksuelle miljøet i Amerika skulle ødelegges før 1995
– Et stort jordskjelv skulle ødelegge USAs østkyst før år 2000.
Ingen av disse forutsigelsene ble oppfylt.

Bob Jones og Rich Joyner
forutsa i 1990-årene at i løpet av noen måneder ville Sør-Carolina bli oppslukt av Stillehavet etter et stort jordskjelv.
Dette skjedde ikke.

Pat Robertson
Forutsa et stort terrorangrep i USA i 2007. Han trodde millioner av mennesker ville bli berørt.

                              Jesu advarsel til falske profeter:
15 Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men innvendig er rovlystne ulver.
16 På fruktene* skal dere kjenne dem. Kan vel noen sanke druer fra tornebusker eller fikener fra tistler?
17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan heller ikke bære god frukt.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.
20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.*

*En profets gode frukti det minste være at hans/hennes profetier går i oppfyllelse!

Som vi ser av Jesu ord, hviler det en alvorlig dom over den profeten som ikke bærer god frukt! Denne dommen ser ikke ut til å være mildere enn dommen over falske profeter i GT.

Moderne profettjenester drar oftere mennesker til profeten og hans «ministry» enn til Kristus. Jesus sier: «Den som taler ut fra seg selv, vil selv ta æren». (Joh. 7:18).

Noen forsøker å unnskylde falske profeter med at profetiens oppfyllelse er avhengig av oss. Det er noen betingelser som må oppfyllelse før Gud kan handle… Et typisk vers som trekkes inn i en slik argumentasjon er dette:
«Hvis da Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg, ber og søker Mitt ansikt og vender om fra sin onde ferd, da skal Jeg høre fra Himmelen og tilgi deres synd og lege deres land». (2. Krøn. 7:14).
Dette verset kan man misbruke til å hevde at grunnen til at Donald Trump ikke ble president, er at det amerikanske folk ikke har oppfylt betingelsene. Dersom dette verset med rette skulle kunne brukes, måtte det også ha ligget inne i de profetiske ord som ble talt ut om presidentvalget på forhånd. De fleste falske profetier vi har hørt om den presidenten som måtte gå i skam, var skråsikre, og uten en slik betingelse. For øvrig er ikke USA «Guds folk» noe mer enn andre hedningenasjoner. Det er derfor vanskelig å se hvorfor Gud skulle sende så mange profeter til å tale om en politisk leder i akkurat dette landet fremfor alle andre land. Det vitner om en stor oppblåsthet. Når det gjelder nasjoner, er det kun Israel som er Guds utvalgte folk og land. Hvor mange i USA måtte i så fall ha omvendt seg for at profetien skulle ha slått til ihht 2. Krøn. 7:14? Hvor mye måtte man be for at betingelsene for en ny presidentperiode for Donald Trump skulle være oppfylt? Er ikke dette verset et ord talt spesielt til Guds eget folk i en gitt situasjon, et ord vi ikke bare kan ta ut av sin kontekst og bruke om en hvilken som helst politisk situasjon? At Gud kaller folk til omvendelse vet vi allerede. Det er et gjennomgående tema i hele Bibelen.

Bibelen lærer oss heller ikke å sette vårt håp til, eller rette vårt fokus mot politikere/denne verdens ledere, utover det å avsløre Antikrist og hans ånd. Sistnevnte vil meget sannsynlig framstå som en politisk leder, som mange vil finne tiltrekkende.

Det er fare for at dagens falske profeter har gjort sine «profetiske ord» til mye av grunnlaget for sitt levebrød. Derfor profeterer de oftest om fremgang, gjennombrudd og bedre tider, da det er slike løfter som gir dem flest følgere. (Ap. Gj. 20:30) Deres løfter og «profetiske ord» gjelder helst velsignelser i denne verden. Mange er umettelige etter å høre ord om alt det gode de kan vente seg en gang i framtiden. Vi ser dette spesielt tydelig ved hvert årsskifte. Året som ligger foran oss vil alltid av disse «profetene» fremstilles som «et år av gjennombrudd», «kvantesprangets år» eller «et år der du skal få dobbelt igjen for alt du har mistet osv».
Paulus sier:
«For, som jeg ofte har fortalt dere, deres gud er buken, de setter sin ære i sin skam, og de tenker bare på de ting som hører jordelivet til» (Fil. 3:19).

                                       Kan alle lære å profetere?
I noen karismatiske kretser har det festet seg en oppfatning om at det å profetere er en ferdighet som man kan trene seg i, f.eks. ved å gå på en såkalt profetskole .Holdningen er altså at alle kristne kan lære seg dette. I disse kretsene er det derfor tillatt å profetere feil (!), fordi man må gis lov til å prøve og feile litt. Det er umulig å gjenkjenne denne holdninger til profetiske ord i Bibelen; hverken at man kan lære seg profetisk gave på en skole, eller at man har anledning til å tale feil i Herrens navn. Paulus forteller klart at det er Den Hellige Ånd som deler ut profetisk gave til hvem Han vil. Å godkjenne at man kan profetere feil, og å prøve seg fram og føle hva Gud angivelig sier, vitner derfor om manglende gudsfrykt og forståelse av Guds storhet og hellighet..

7 Åndens åpenbaring blir gitt til hver enkelt, etter hva som er gagnlig:
For til én blir det gitt visdoms ord ved Ånden, til en annen kunnskaps ord ved den samme Ånd,
til en annen tro ved den samme Ånd, til en annen nådegaver til å utføre helbredelser ved den samme Ånd,
10 til en annen kraft til å gjøre undergjerninger, til en annen profetisk gave, til en annen å prøve ånder, til en annen forskjellige slags tunger, til en annen tydning av tunger.
11 Men den ene og samme Ånd virker alle disse forskjellige nådegavene og deler ut til hver enkelt, slik Han vil.
(1. Kor 12;7-11)
Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.
24 Men om alle taler profetisk og en vantro eller en ukyndig kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.
29 To eller tre profeter kan tale, og de andre må bedømme det.
(1. Kor 14;3, 24,29)

Norske forhold:
Visjon Norge, Jan Hanvold og deres forhold til vår tids selverklærte profeter

Jan Hanvold har gjentatte ganger uttrykt sin tillit til en del «profeter» og «apostler» i diverse innlegg på sin Facebook-profil. Ved årsskiftet 2020/21 er alle blitt slettet fra hans profil. Dette står i grell kontrast til Bibelens profetiske ord, som ble skrevet ned, for at vi ikke skulle kunne unngå å se at det Gud har talt, blir oppfylt. Jan Hanvold har ved å slette sine innlegg vist at han ikke tør å stå for det han tidligere har delt. Jeg gjengir noen av disse slettede innleggene her, hhv fra 19.12.2019, 25.10. 2020 (kort tid før presidentvalget i USA), samt 09.11.2020. Innleggene ble delt som offentlige Facebook-statuser – ikke bare med Jan Hanvolds personlige venner. Vi ser her at han trodde på 2020 som «kvantesprangets år», og at de profetene han har holdt seg til ikke sa et ord om en kommende, verdensomspennende pandemi. De lovte imidlertid at Donald Trump ville vinne valget i november 2020, noe vi i ettertid har sett at ikke gikk i oppfyllelse. Disse står da igjen som falske profeter, noe Jan Hanvold velger å se bort fra.
Nedenfor gjengis bilder av noen av disse innleggene.





Nedenfor følger noen eksempler på uttalelser fra Jan Hanvolds amerikanske venner, «apostler» og «profeter»
Noen av disse har holdt møter i Norge, som er blitt sendt på TV-kanalen «Visjon Norge». Et fellestrekk ved mange av dem er at de har hatt stor tro på Donald Trump som en slags «frelser» fra sosialisme, kommunisme og kristendomsforfølgelse i USA.

Profetiene om at Donald Trump skulle få fire nye år i The White House har vært utallige. Som innleggene ovenfor viser, har Hanvold gitt tydelig uttrykk for sin tiltro til slike.

«Apostel» Guillermo Maldonado

Norsk oversettelse av denne «profetien» for året 2020:
«Dette er året for fullkommen visjon og forløsning! Ha høy forventing til det som kommer. Han erklærte at alle Guds løfter vil bli oppfylt, og at alt du mistet vil du få dobbelt tilbake»


Her er et annet eksempel (se over) fra Maldonado i norsk oversettelse:
 «Det er noe Gud slipper løs ved hvert årsskifte: Forventning, mulighet og instruksjoner. Herren talte til meg og fortalte meg at 2020 vil være året for visjon og forløsning. Hvis du har vært i kriser eller tapssykluser, frigjør Gud disse tre tingene i starten av desenniet, dette krever en overnaturlig tro og en forventning om å tro på det umulige. Hva forventer du for 2020

Det må være lov til å spørre seg hvorfor «Apostel» Guillermo Maldonado ikke sa ett ord om at vi måtte forberede oss på en verdensomspennende pandemi?

Et utdrag fra «Vårt Land» 20.01.2020 omtaler Guillermos støtte til Donald Trumps presidentkanditatur for fire nye år:
Dette er hentet fra en artikkel skrevet av John Fea, Professor i historie ved Messiah College, Pennsylvania, USA. Artikkelen handler om et valgkampmøte i kampanjen «Evangelikale for Trump» i megakirken «King Jesus International Ministry» i Miami 03.01.2020. (Guillermo Maldonados menighet):

«Bønn og håndspåleggelse
Før presidenten talte til forsamlingen fikk han bønn og håndspåleggelse av flere evangelikale ledere. «Apostelen» Guillermo Maldonado, som er pastor i kirken, ba om at Trump skulle fylle rollen som en ny kong Kyros, den persiske herskeren som slapp jødene fri fra fangenskap og lot dem gjenoppbygge Jerusalem. Paula White, som står i en herlighetsteologisk tradisjon (som forkynner at Gud velsigner troende både økonomisk og helsemessig), ba om beskyttelse mot demoniske krefter.

Denne gangen ble jeg trist
Jeg er vant til denne typen retorikk fra Trump. Men jeg ble målløs da jeg så evangelikale kristne – de som identifiserer seg med Jesu «gode nyheter» – løfte hendene som for å tilbe Trump, mens han talte om sosialisme og våpenrettigheter. Jeg så mine kristne brødre og søstre reise seg og slå nevene i været da Trump proklamerte at han kom til å bli gjenvalgt i 2020.
Trump brukte kvelden på å latterliggjøre motstanderne sine. Han tydde til halvsannheter for å skape frykt hos dem som lever etter Guds bud; «frykt ikke». Han beviste at han ikke er i stand til å uttrykke noe i nærheten av kristen ydmykhet.
Hans evangelikale støttespillere elsket hvert sekund. Den kvelden gikk kristne, som hevder å være Guds barn, i kirken og jublet over de fordervede ordene til presidenten, og omfavnet varmt hans begjær etter politisk makt. En slik oppvisning fra evangelikale er uten sidestykke i amerikansk historie. Jeg blir vanligvis sint når medlemmer av min stamme tilber Trump. Denne gangen ble jeg bare trist»

I «Christianity today» pr 03.01.2020 skriver Kate Shellnutt bl.a. dette:

«Maldonado shared that God told him, “I have raised somebody in office to open the doors for my gospels” and “America, open your eyes. Do not miss the time of your visitation.”

In a 2017 interview with CT, Brad Christerson, professor of sociology at Biola University and co-author of the Rise of Network Christianity, described how many Christians in this movement believe God “is appointing people into these high positions” in government, “he will use them to supernaturally make America or the world into the kingdom of God,” and at this time, “God is using Trump to bring in the kingdom.”»

Rick Vera har flere ganger besøkt Visjon Norge. Her er noen av hans uttalelser om Covid19:
 

Vi har ovenfor sett at Jan Hanvold bl.a. fremhever Paula White-Cain, Sid Roth og Tracy Cook. Det ligger mange videoer av disse på YouTube, som viser hvordan de har trodd på og profetert at Trump skulle få en ny periode i Det hvite hus. All deres skrik og skrål har, i likhet med Baals profeter, vært forgjeves. Nå kan vi med sikkerhet konstatere (februar 2021) at deres profetier har falt døde til jorden. Disse har bevist at de ikke er mennesker som hører fra Gud.

Altfor få ser ut til å bry seg om at evangeliet og Guds navn skitnes til, at Guds rykte bringes i vanære, og at de falske profetene vil gi evangeliet enda trangere rom.

2. Tim. 3:13
«Men onde mennesker og bedragere blir stadig verre og verre. De forfører og blir forført.»

Kilder:

https://www.foross.no/lyd/ord-i-bibelen-profet

https://www.hollypivec.com/blog/sorry-not-sorry-why-the-nar-prophets-apologies-for-getting-things-wrong-dont-cut-it

Youtube: A Word from the Lord? Evaluating the Modern Gift of Prophecy (Nathan Busenitz)

Refleksjoner etter å ha forlatt Ny Apostolisk Reformasjon (NAR)

(Publisert 11.06.2020 av Rick Becker. Oversatt til norsk)

Når du blir fridd ut fra det bedraget som har fengslet deg, begynner en prosess å utspille seg. Den er både vond, forvirrende, og til tider ensom. Men når skjell faller fra øynene dine, vil sannheter som tidligere var skjult for deg bli belyst. Noen sannheter er ubehagelige, men viktige for å legge grunnlaget for en tro som ikke faller for ulike behagelige lærdomsvinder. Post Ny Apostolisk Reformasjon (NAR) kan du forvente et skifte (unnskyld ordspillet) i din forståelse av Skriften; følgelig også av Gud og deg selv. I denne artikkelen deler jeg ulike stadier, eller oppvåkningsøyeblikk til visse sannheter, som mange opplever etter å ha kommet ut av NAR.


RYSTELSEN
Når Gud begynner å åpne våre øyne for det bedraget vi har omfavnet, vil vi bli rystet i vårt innerste. Årsakene til rystelsen kan arte seg ulikt:
– En spesiell hendelse avslører plutselig den manipulerende og kontrollerende ledelsen i menigheten vår
– Vi leser en artikkel, eller ser på en video, som avslører den falske læren vi er blitt utsatt for, og som vi aldri tidligere har tenkt på å stille spørsmålstegn ved
– Vi føler oss ukomfortable ved manifestasjonene vi er vitne til, og sliter med å forene dem med Skriften
– Våre forventninger er ikke blitt oppfylt; tiende medførte ikke økonomisk vekst, vi er ikke blitt helbredet fra vår sykdom, våre vanskelige relasjoner forblir… det lovede gjennombruddet kommer aldri.
– Vi er omgitt av lidenskapelige mennesker, men vi klarer bare ikke å nå opp til deres nivå. Vi har ikke de erfaringene eller gudsopplevelsene som de hevder å ha, og vi begynner å lure på hvorfor Gud har gått forbi oss.
– Reaksjonene vi får på spørsmålene våre, får oss til å lure på hvorfor ikke et enkelt spørsmål kan besvares direkte. I stedet blir søkelyset rettet mot oss, vår holdning, vår oppførsel, vår motvilje mot å stole på ledernes ord, vår unnlatelse av å «kjøpe» menighetens visjon. Vi blir beskyldt for å være kranglete, og at vi forårsaker splittelse. Vi blir fortalt at vi kun er ute etter å skape kontroverser, og at vi er skyldige i baktalelse.
– Hvis du befinner deg ved dette veikrysset akkurat nå, håper jeg at følgende skriftsted vil lindre deg fra å føle på falsk skyld:
«Hvis noen lærer annerledes og ikke holder seg til de sunne ord, vår Herre Jesu Kristi Ord og den lære som stemmer med gudsfrykt, da er han stolt og forstår ingenting. Men han har sykelig trang til stridigheter og diskusjoner om ord, og fra dette kommer misunnelse, strid, spott, onde mistanker, unyttig krangel mellom mennesker som har fordervede sinn og som er blitt frarøvet sannheten. De tror at gudsfrykten er et middel til vinning».
(1. Tim. 6;3-5)

Legg merke til at det er de som underviser i en annen lære som er problemet. De projiserer sine egenskaper på deg fordi de ikke kan forsvare sin lære ut fra Skriften; de er «frarøvet sannheten». Ved å sammenligne læren deres med Skriften har du blitt en trussel mot deres «tjeneste» og deres skammelige vinning. Derfor må de få deg til å tie. Uansett hva som er utløsende årsak til din oppvåkning, er dette en prosess som vekker en virvelvind av følelser, og reiser mange spørsmål. Denne rystelsen er aldri hyggelig, men den er nødvendig for å våkne opp til å se hvilket bedrag vi har falt for.

SØKINGEN
Dette er fasen når vi begynner å søke etter svar. Den delen av prosessen forkortes dersom vi klarer å sette våre følelser til side, og vende oss mot den eneste objektive sannheten som finnes; Skriften. Vi bør sette lederes personlighet til side, i likhet med de gode og dårlige erfaringer vi måtte ha, og teste én ting; læren.
«Folket der var mer vennligsinnet enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje og gransket i Skriftene hver dag for å finne ut om det var slik». (Ap.gj. 17;11).
Problemet er selvfølgelig det faktum at vi ble lurt av menn og kvinner som siterte Skriften, men nå begynner vi å oppdage et veldig viktig prinsipp; kontekst betyr noe. I stedet for at vers blir plukket ut av sammenheng for å tilpasses et narrativ, bruker vi heller prinsippene for eksegese for å finne den virkelige betydningen av et vers. I stedet for å spørre: «Hva betyr dette verset for meg?» begynner vi å spørre: Hva mente forfatteren med denne teksten, og hva er applikasjonen? Vi lærer å skille mellom lov og evangelium, en forskrivende eller beskrivende tekst. NAR-teologien er menneskesentrert. Som et resultat av dette blir mennesket opphøyet i stedet for Kristus. NAR tolker Skriften gjennom en narsissistisk farget linse. Post NAR lærer vi at Bibelen verken er en motivasjonshåndbok, en terapeutisk avhandling eller en håndbok for å få superkrefter. Som en illustrasjon lærer vi at:

  • Historien om Josef handler ikke om vår forfremmelse fra en brønn til en palass
  • Historien om David og Goliat handler ikke om at vi skal slå våre personlige kjemper
  • Når Jesus stiller stormen, betyr det ikke at vi har autoritet over elementene

For å forstå Bibelen ser vi etter Kristus i stedet for etter oss selv:
«Så sa Han til dem: «Dette er de ord som Jeg talte til dere da Jeg fremdeles var sammen med dere, at alt det skal oppfylles som er skrevet om Meg i Moseloven og Profetene og Salmene» Og Han åpnet deres forstand så de kunne forstå Skriftene. (Lukas 24;44-45).

Vi innser at Bill Johnson tar feil når han sier at Jesus kom for å modellere mirakler for oss. Å gå på vannet, å forvandle vann til vin, å reise oss selv opp fra døden, å stille en storm. Hvorfor skulle vi etterligne dette? Jesus utførte ikke mirakler for å vise oss hva vi kan gjøre, men for å vise oss at Han var ett med Faderen, at Han var Gud:
«Men hvis Jeg gjør dem, så tro gjerningene, selv om dere ikke tror Meg, så dere kan vite og tro at Min Far er i Meg og Jeg i Ham. (Joh. 10;38).
Hensikten med Skriften er troen på Kristus, ikke på oss selv:
«Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at dere ved tro skal ha liv i Hans navn». (Joh. 20;31).
Post NAR blir våre vrangforestillinger redusert til en askehaug. Vår feiloppfatning av Gud og oss selv blir korrigert mens vi søker i Skriften. Vi innser at vi ikke eier Guds attributter. Vi kan ikke erklære, befale, eller tale ting inn i virkeligheten. Våre ord har ikke skaperkraft. Vi innser feilen i Bill Johnsons utsagn: «Gud har ansvaret, men Han har ikke kontrollen. Han overlot kontrollen til oss». Gapet mellom oss og Gud blir tydelig. Hovedfunnet når vi søker i Skriften etter å ha forlatt NAR er at Guder Gud. Vi er ikke Hans partnere eller Hans medskapere; vi er Hans tjenere. Han kommer ikke til å oppfylle våre kommandoer eller hjelpe oss med å få oppfylt våre begjær. Han kommer ikke til å oppfylle alle våre drømmer. Han kommer kanskje ikke til å helbrede vår kroniske sykdom, Han kommer kanskje ikke til å forandre våre vanskelige omstendigheter. Evangeliet lover oss ikke fysisk eller finansielt velvære i denne verden; den lover åndelig velvære.
Vi begynner å innse at det ikke er Gud som har skuffet oss, men at det er våre falske forventninger basert på falsk lære som har forført oss. Det er helt essensielt å være i stand til å gjøre dette skillet. Unnlatelse av å gjøre dette fører til at mange mennesker med rette avviser et falskt begrep om Gud, men likevel aldri kommer til kunnskap om sannheten. Når vi kjenner igjen løgnene vi har viklet oss inn i, blir det åpenbart at det ikke kan eksistere noe fellesskap mellom lys og mørke. Med tanke på vår egen åndelige helse, blir det nødvendig med en atskillelse.


ATSKILLELSEN
«Nå formaner jeg dere, søsken: Legg merke til dem som skaper splittelsene og er årsak til frafall fra den lære som dere er blitt undervist i. Ta avstand fra dem!» (Rom. 16;17)
Legg nok en gang merke til at det ikke er dem som stiller spørsmål, eller sammenligner lære/forkynnelse med Skriften som er årsak til splittelser, men dem som forvrenger Skriften. Tidspunktet for og årsakene til å forlate en menighet som har latt seg forhekse av NAR kan variere, men bunnlinjen i denne avgjørelsen bør være en erkjennelse av at åndelig fellesskap med dem som forvrenger sannheten er umulig. Ved å bli sittende under en pastor som forvrenger Guds Ord, underlegger du deg noen som Gud har diskvalifisert, og som forfører sine etterfølgere. Din pastor skulle faktisk være den som irettesetter falsk lære. Han «holder fast på det troverdige ordet i samsvar med læren, for at han, ved den sunne lære, skal være i stand til både å formane og å overbevise dem som sier imot». (Titus 1;9)
Følgende grunner til å bli værende i en menighet som har falske doktriner er ikke legitime:

  • Jeg kan bare ignorere de dårlige delene av læren; spise fisken og spytte ut beina
  • Jeg kan bli værende for å være et vitne
  • Jeg har familiemedlemmer i kirken. Dersom jeg går, vil jeg såre dem
  • Jeg har for mye å tape
  • På tross av at deler av læren er feil, beveger fortsatt Gud seg
  • Jeg vil være uten åndelig dekning
  • Jeg har en viktig rolle i menigheten
  • Det finnes ikke noe alternativ i nærheten

Menigheter som har blitt besmittet av NAR-lære når ikke bare et visst nivå, hvor de blir værende i en «mild villfarelse». NAR-bevegelsen har et iboende behov for stadig nye «åpenbaringer», flere manifestasjoner og flere imponerende vitnesbyrd. Det finnes i realiteten ikke noe godt alternativ til å forlate den hurtigspredende smittebomben som NAR-forførelsen er:
«Men onde mennesker og bedragere blir stadig verre og verre. De forfører og blir forført. Men du må holde fram i de sannhetene som du har lært og er blitt overbevist om, for du vet hvem du har lært dem av.
Og helt fra barndommen av har du kjent De hellige Skrifter som har kraft til å gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.
Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning» (2. Tim. 3;13-17).


SIKTINGEN
«For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver». (Heb. 4;12).
Matthew Henry, skriver om dette verset i en kommentar: «det vil avsløre menneskets tanker og hensikter, manges usselhet, de dårlige prinsippene man styres av, og de syndige målene man handler etter». Innenfor NAR er ikke «guds ord» Guds Ord. I stedet mottok vi menneskers ord, deres personlige tolkninger og skriftavsnitt fra den djevelske «The Passion Translation». Guds ord er blitt brakt til taushet i våre liv. Det kunne ikke få gjort sitt verk. Men Gud:
Gud har i sin nåde åpnet øynene våre, og har tillatt at vi er blitt siktet. Det er en smertefull prosess, men målet med å sikte hveten er ikke å ødelegge det, men å rense det. Rystelsen tilsvarer at huset vårt faller sammen, mens siktingen er det stadiet hvor vi undersøker husets fundament for å finne ut hvorfor huset falt. I denne fasen undersøker vi læresetningene som tidligere fanget oss. Gjennom sikteprosessen, gransker vi også våre egne hjerter. Trolig er dette hovedspørsmålet vi alle hadde: Hvor var det vi i utgangspunktet ble ført vill? Et ukomfortabelt svar finnes i 2. Tim. 3;3-4:
«For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære , men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr».
Vi er raske til å beskylde falske lærere for å forføre oss, men glemmer å erkjenne at det reelle problemet var våre kløende ører og vår egen lidenskap. Det er én ting å gjenkjenne en forførende lære; noe annet å identifisere selvbedrag. Vårt selv er hovedårsaken til all vår elendighet: «Jeg har aldri møtt en mann som har gitt meg så mye problemer som meg selv» -Dwight Moody.
Jeg tenker på tre hovedgrunner til at så mange er blitt fanget av denne lumske bevegelsen:

– For å lindre en eller annen form for smerte
– For å oppnå en form for velbehag
– For å framvise en form for kraft

Den første grunnen er hjerteskjærende. Folk som er desperate etter fysisk helbredelse, eller befrielse fra en mental plage, går til menigheter som Bethel Church for å få hjelp. Der mottar de ikke bare et annet evangelium, men blir også utsatt for en annen ånd. Deres fysiske eller mentale problem vil bli formørket av den åndelige villfarelsen som vil komme over dem i disse omgivelsene. På overflaten kan NAR’s motivasjon og mål se fromt ut. Hvilken troende ville ikke håpe på utslettelse av sykdom, kriminalitet og alle former for ondskap? Hvilket kjødelig individ ville ikke like at rampelyset ble rettet mot dem som et resultat av deres tjeneste? Imidlertid lurer det under dette fromme ytre, en teologi som kroner selvet – ikke Kristus. Begreper som bestemmelse, arv og innflytelse er hyppig i bruk innenfor NAR, og den avslørende faktoren er at alle disse refererer seg til selvlivet. Et klassisk eksempel på narsissismen som karakteriserer bevegelsen gjenfinnes i denne uttalelsen fra Bethel’s falske profet, Kris Vallotton: «Din identitet som Guds barn er ikke til salgs. Du er kraftfull, strålende og direkte fantastisk».
Sikteprosessen går rett til sakens kjerne. Vi begynner å innse at vi ikke er så kraftfulle som vi trodde, og at den åndelige tronen vi satt på er en illusjon. Vi begynner å se at evangeliet ikke er et middel til å oppnå et smertefritt og lykkelig liv i denne verden. Dersom vi unnlater å granske vårt eget hjerte for å kunne identifisere den synd eller den kunnskapsmangel som førte oss inn i NAR-bedraget, kan vi risikere at vi plutselig befinner oss i en annen forførende bevegelse eller gruppe etter å ha forlatt NAR.


OVERGIVELSE
Det finnes en håpløshet som er ubibelsk og destruktiv. Men jeg tror også at det finnes en håpløshet som er bibelsk og nødvendig for å kunne vokse og modnes i troen. Dette er en håpløshet som forårsaker vår overgivelse. For noen, kan denne overgivelsen være et slags kalkulert skritt når Guds Ord blir opplyst. For andre er den et resultat av total utmattelse frembrakt av en hvileløs jakt etter det som kun kan beskrives som nytteløse forestillinger. Siktingen gir oss lov til å se alt som ikke var vel med vår sjel. Overgivelsen er en bevissthet om at vi er hjelpeløse til å fikse alt, og at noe ikke vil bli fikset på denne siden av evigheten. Det vakre ved overgivelse er at vi kaster oss ned ved en allmektig Guds føtter: En som elsker oss og lover oss at «alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter Hans rådslutning» (Rom. 8;28).
Det er en mengde aktiviteter i NAR-sirkler. Det er en kontinuerlig og uttømmende operasjon, avhengig av visse metoder, ansporet av manifestasjoner. Det er en menneskesentrert og lovisk teologi, som alltid strekker seg mot neste nivå – uten bevissthet og anerkjennelse av at det nåværende nivået ikke har levert det som ble lovet.

Med det samme vi er blitt kastet ut av NAR-hamsterhjulet, kan stillheten og hvilen føles fremmed; noe som til og med kan få oss til å kjenne på skyldfølelse. Senere vil vi kunne se tilbake på denne fasen og innse hvilken gave den var, og erkjenne at skyldfølelsen som dukket opp var falsk. Overgivelse betyr at man underordner seg Gud. NAR er en bevegelse som ikke underordner seg Gud. Den forvrenger Hans Ord, Hans karakter, og anser seg på mange måter for å være lik Gud. Enda verre; på noen områder tror de at man kan overgå Gud. For første gang finner vi vår rette plass – i ydmykhet og underkastelse under Gud. Vi har blitt detronisert. Vår skjebne, vår arv, våre drømmer, våre lengsler, vår tjeneste… er å anse som verdiløse. Vår trone erstattes av et kors:
«Da sa Jesus til disiplene sine: «Hvis noen vil komme etter Meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Meg». (Luk. 16;24).
Vi slutter å søke etter det Gud allerede har åpenbart, det Han allerede har gitt, og det Han aldri har lovet. Det er hvile i underkastelse. Nå begynner vi å forstå hva tro og tillit egentlig handler om.


DET TILSTREKKELIGE
NAR’s kultiske karakter sikrer at bevegelsens følgere forblir avhengige av dens personligheter, samt ledernes personlige tolkninger. Ved å plassere seg selv som mellommenn mellom Gud og vanlige etterfølgere, blir ledere i stand til å manipulere og flå sine tilhengere. Tilhengere vil finne seg selv i et endeløst oppdrag for å tilfredsstille sine ledere, en endeløs jakt på å høre fra Gud, og å få en eller annen åndelig erfaring. I ettertid oppdager vi at det ble aldri nok, fordi det var et menneskes åk som var lagt på oss. Å komme seg ut fra NAR er frigjørende, fordi vektleggingen ikke lenger er på hva vi kan eller må gjøre for Gud, men på hva Kristus har gjort for oss. Det er en migrasjon fra selvforsørgelse til å være forsørget i Kristus. Borte er de kjødelige og anstrengende forsøkene på å høre Guds stemme. Borte er forsøkene på å forandre omgivelse via kraften i våre ord.

Borte er dagene vi brukte for å løpe etter salvelse og manifestasjoner. Borte er dagene da vi så etter tegn, tall, skyformasjoner, fjær, oljete palmer og gullstøv. Borte er dagene da vi løp etter menn og kvinner i håp om å motta en berøring eller et «profetisk» ord fra dem. Borte er dagene da vi tok tiden på oss selv mens vi talte i tunger, i håp om at det gjorde oss mer åndelige. Borte er tiden da vi proklamerte blodet over alt vi kunne komme på. Borte er dagene da vi bandt ting som ikke eksisterer, eller ikke kan bindes av mennesker. Borte er dagene da vi proklamerte vår helbredelse. De subjektive midlene vi satte vår lit til, er nå erstattet med den objektive og ufeilbarlige sannheten, som vi kun finner i Guds Ord. Våre følelser, våre erfaringer og våre forventninger er ikke lenger den drivende kraften i vårt kristenliv. Vi stoler på det Kristus allerede har sagt. (Heb. 1;2), og innser at vi allerede er salvet (1. Joh. 2;20). Nå forstår vi at Den Hellige Ånd er gitt til alle troende, og at Ånden har gitt alle troende ulike gaver. Vi innser at vi ikke trenger ny åpenbaring eller det siste ordet som en eller annen NAR-lærer nettopp har «forløst» over Kristi kropp. Vi fester vår lit til det som allerede er skrevet i Bibelen, og vet at det er tilstrekkelig: «Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning».
(2. Tim. 3;16-17).


SMERTEN
Under alle lagene av NAR-doktrine ligger den fundamentale oppfatningen om at man må bli kvitt alle former for smerte. Det finnes ingen smerte i himmelen. NAR’s målsetning er å få jorden til å se ut som himmelen. Fremgangsrike byer, kreftfrie soner, dominans over samfunnets syv sfærer, favør over alle mennesker, personlig helse og velstand, evnen til å utføre mirakler som er større enn de Kristus gjorde. Om alt dette kunne oppnås; hvor ble det da av smerten? Gud er opptatt med vår karakter, ikke vår komfort. For dette formålet tillater han oss å erfare motgang, disiplin og lidelser.
«Og ikke bare det, men vi roser oss også i trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn virker håp». (Rom. 5;3-4).
Det er ingen tvil om at Gud ordinerer og bruker lidelse i den troendes liv:
«For dere vet selv at vi er satt til dette. Vi sa det også til dere på forhånd, da vi var hos dere, at vi kom til å lide trengsel, slik det også skjedde, noe dere vet». (1. Tess. 3;3-4).
«Dere kjære! Dere skal ikke undre dere over den ildprøven som kommer over dere, som om det hendte dere noe underlig. Men gled dere i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, slik at dere også kan glede dere med overstrømmende glede når Hans herlighet blir åpenbart». (1. Pet. 4;12-13).
«Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, men nå holder jeg Ditt Ord» (Salme 119;67).
Dessverre kan Jesu ord også bli vår virkelighet:
«Tro ikke at Jeg kom for å bringe fred på jorden. Jeg kom ikke for å bringe fred, men sverd. For Jeg har kommet for å sette en mann opp mot sin far, en datter mot sin mor og en svigerdatter opp mot sin svigermor. Og en manns husfolk skal bli hans fiender.
Den som elsker far eller mor mer enn Meg, er Meg ikke verd. Og den som elsker sin sønn eller datter mer enn Meg, er Meg ikke verd.
Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter Meg, er Meg ikke verd.
Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det». (Matt. 10;34-39).

Etter NAR, avviser vi tilbøyeligheten til å tale inn i ubehagelige omstendigheter og binde alt som plager oss. Vi blir minnet om Paulus’ torn i kjødet, og lærer av Hans gudsopplevelse («encounter»). Paulus snakket ikke til tornen, bandt ikke tornen eller kastet ut «torne-ånden». Paulus bønnfalt Gud. Men Gud fjernet ikke dette ubehagelige. Han brukte det i stedet:
«Og for at jeg ikke skulle bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, er det gitt meg en torn i kjøttet, en Satans engel til å slå meg, så jeg ikke skal bli hovmodig. Om denne ba jeg inderlig til Herren tre ganger om at den måtte forlate meg. Men Han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet». Derfor vil jeg mest av alt rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ha rom hos meg. Derfor gleder jeg meg midt i min svakhet, i mishandling, i nød, i forfølgelser og angst for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk. (2. Kor. 12;7-10).

Vårt perspektiv endrer seg. Vi var opplært til å tro at lidelse var et tegn på at vi hadde mislykkes på et eller annet område, eller at Gud var fraværende. Etter NAR forstår vi at verken gunstige omstendigheter, helse, velstand, mirakler eller manifestasjoner er et barometer som måler vår grad av åndelighet. Vi lærer å ha tillit til Guds forsørgelse og Hans tilstedeværelse midt i vår lidelse, i stedet for å anse lidelse som Guds fravær. Vi begynner å forstå at «alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk» ikke betyr at jeg kan oppnå nye personlige mål, gjøre alt jeg har lyst til, eller bringe himmelen ned på jorden. Vi tror i stedet på å lese Skriften i kontekst; at utsagnet ovenfor betyr at vi er fornøyd enten vi har overflod eller har behov.
«Jeg vet hva det er å være fornedret, og jeg vet hva det er å ha overflod. Overalt og i alle ting har jeg lært både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide nød. Jeg makter alt i Kristus, Han som styrker meg». (Fil. 4;13).


HELLIGGJØRELSEN
Rettferdiggjørelsen er en posisjon. Vi blir rettferdiggjort av tro, og erklært rettferdige av Gud basert på Kristi verk på korset. Helliggjørelsen er progressiv. Vi blir gradvis formet til Kristi bilde – en prosess som først vil nå sin fullendelse når vi er kommet fram til oppstandelsen fra de døde. NAR lærer at Jesus levde som en mann med et rett forhold til Gud. Derfor tror de at vi kan modellere Jesu mirakler. Derfor tror også noen NAR-lærere at vi kan bli syndfrie på jorden. Vi vet at nåden ikke er en lisens til å synde, men kampen mot vårt kjøtt vil fortsette til vi dør. I tillegg bør oppmerksomheten om vår egen synd øke – ikke minke – ettersom vi vokser i helliggjørelse.

NAR er en bevegelse som stort sett lærer at ugjenfødt mennesker er iboende gode, fantastiske og kun trenger Gud til å få frigjort sitt iboende potensiale. Bethel’s Eric Johnson tror at «enhver regjering, enhver struktur, ethvert system, fundamentalt og teologisk, må starte med konseptet og idéen om at folke er gode, og at de mener å gjøre godt , selv om de ikke er frelst. Vi må ta utgangspunkti det premisset».
Eric Johnson tar feil. Vi må starte med det premisset som er gitt oss i Skriften:
«Også dere gjorde Han levende, dere som var døde i deres overtredelser og synder, de som dere en gang vandret i, etter tidsånden i denne verden, etter fyrsten over luftens makt, den ånd som nå er virksom i ulydighetens barn. I disse levde også vi alle før i våre menneskelige lyster, og vi gjorde det som lystene og tankene ville. Vi var av naturen vredens barn, slik som de andre» (Ef. 2;1-3).
NAR anerkjenner knapt at troende kjemper med synd. Tenk over denne uttalelsen fra Kris Vallotton: «De av oss som kjenner Gud er ikke i krig med vårt kjøtt. Vi har imidlertid en utspekulert, ond fiende, som er en synder».

Paulus kjente kampen på innsiden (Gal. 5;16-17), og nevnte kampen mot vårt kjøtt.
«…avstå fra de kjødelige lyster som fører krig mot sjelen» (1. Pet. 2;11)
Kampen er reell: «Dere har ennå ikke stått imot så det har ført til blodsutgytelse, mens dere kjemper mot synden». (Heb. 12;4).
Faktum er: «Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett. Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi Ham til en løgner, og Hans Ord er ikke i oss». (1. Joh. 1;8-10).
Matthew Henry kommenterer disse versene slik; «alle som vandrer nær Gud, i hellighet og rettferdighet er sensitive for at selv deres beste dager og gjerninger er iblandet synd. Gud har vitnet om at verden er syndig ved å sørge for et tilstrekkelig, effektivt offer vår vår synd, et offer mennesker i alle aldre har behov for. Synden hos den troende selv bevises ved kravet om at han må leve i kontinuerlig bekjennelse av sin synd, samt nyttiggjøre seg av troen på offerets blod».
Ved omvendelsen, var det få av oss som forstod tyngden av vår syndebyrde, og det store mål av nåde Gud ga oss. Denne forståelsen vil utsettes hos dem som er fanget av NAR. Etter at man er kommet ut av bevegelsen, bør man derfor ikke undres over å oppleve en større oppmerksomhet på synd. Dette betyr at helliggjørelse pågår. Jo større våkenhet for synd, jo mer bør vi bli ledet til oppmerksomhet mot Guds miskunn og nåde. Thomas Watson sier det slik: «Før synden blir bitter, vil ikke Kristus bli søt» (Thomas Watson, «Doctrine of Repentance, 1668). Den korrekte oppfatningen av Gud og mennesket forårsaker at vi nærmer oss Gud med ærefrykt og respekt. Innenfor NAR opplevde vi en destruktiv «fortrolighet» på grunn av at vi var villedet med hensyn til disse oppfatningene. Konsekvensen av dette blir mangel på gudsfrykt. Guds majestet og hellighet forsvinner hos NAR-disipler som er forelsket i seg selv, og blinde for sin egen synd. Deres jevnlige turer til himmelen og «møter» med Gud er intet annet enn erfaringer av en innbilt gud. Dette er grunnen til at forførte «Bethelitter» tror de kan stå og filme en «herlighetssky» (glory cloud). Dersom Gud virkelig hadde manifestert seg i deres nærhet, ville de ha falt på sitt ansikt i ærefrykt. Tenk på Job’s møte med Gud:
«Da svarte Job Herren og sa: «Jeg erkjenner at Du kan alt, og Du kan ikke hindres i å utføre hvilken plan det enn måtte være». «Hvem er denne som skjuler Mitt råd ved mangel på kunnskap?». Derfor var det jeg talte om det jeg ikke forsto, det som var for underfullt for meg, det jeg ikke hadde kunnskap om. Men jeg ber Deg, lytt, og la meg få tale! «Jeg skal spørre Deg og Du skal lære meg». Bare hva ryktet meldte hadde jeg hørt om Deg, men nå skuer mitt øye Deg. Derfor lar jeg alt fare og angrer i støv og aske». (Job. 42;1-6).


GJENNOMREISEN
Skriften er tydelig angående denne verdens bane. Paulus beskriver de siste dager som «vanskelige tider» på grunn av at menneskene vil være slike som elsker seg selv, uhellige, hjerteløse og brutale (2. Tim. 3). Hendelsene som utspiller seg i verden i dag burde være et vekkesignal for NAR om at «luftens fyrste» er uberørt av deres nytteløse proklamasjoner. Deres mål om å transformere verden har ikke noe bibelsk mandat. Hva er det da som driver NAR til å kjempe for å gjøre verden til et bedre sted? Jeg tror faktisk at roten til dette er kjærlighet til den nåværende verden. Det kan også bunne i stoltheten som følger med å være en del av en ny generasjon, som renser jorden og nyter en guddommelig status. De har gjort denne jorden til sitt hjem, og ønsker å forbedre dens standard. Den kristne kan ikke unngå å være i denne verden, men denne verden må ikke være i den kristne. «Atskillelsen» separerte oss fra en falsk kirke. Nå lever vi som et folk på gjennomreise, atskilt fra verden. Etter å ha forlatt NAR, og våre øyne har blitt åpnet for det faktum at jordisk komfort og vinning ikke er en del av evangeliet, mister verden og det forgjengelige sin glans. Vårt perspektiv er forandret. Våre prioriteringer endres. Vi innser at svært ofte vil de forfremmelsene vi søkte være et hinder for vår fremgang:
«Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen vil vi dra til den eller den byen og bli et år, kjøpe og selge og få fortjeneste der». Men dere vet ikke hva som skal skje i morgen. For hva er livet deres? Det er bare som en røyk som er synlig en liten stund, og så blir borte. I stedet skal dere si: «Om Herren vil, skal vi leve og gjøre det ene eller det andre» (Jak. 4;13-15).
Evighetsperspektivet griper om vår sjel, og renser oss fra idéen om at vi har rett til å oppleve det beste av denne verden. Det er dette perspektivet som overbeviser oss om å leve som pilegrimer her:
«Dere elskede, jeg formaner dere som fremmede og utlendinger til å avstå fra de kjødelige lyster som fører krig mot sjelen» (1. Pet. 2;11).

Som et folk på gjennomreise, innser vi at denne verden ikke er vårt hjem. Vi passerer gjennom den, ikke for å transformere denne verdens byer, men for å peke på en himmelsk by. Vårt oppdrag er ikke å kurere samfunnets eller kroppens sykdommer, men å kurere den dødeligste av alle sykdommer; åndelig død og atskillelse fra Gud.

Originaltekst:

https://fitl.co.za/2020/06/11/post-new-apostolic-reformation-reflections/?fbclid=IwAR2KvcJ_RqSmqn5aGwc_1NKEc6LVLuJCSLVj_HPgZO3V0Dh_Nn4By1hQ6tg








Farene ved kontemplativ bønn og den evangeliske kirken

 

Ved Lighthouse Trails Publishing og Ray Yungen
Det finnes en praksis som blir mer og mer populær i den evangeliske kirken: Det blir kalt kontemplativ bønn eller «sentreriende bønn». Ungdomsorganisasjoner og seminarer blir praktisk talt dradd til dette, og gjennom dette påvirkes ungdommene i landet vårt.
Dessuten er det en stor «snøballeffekt» når det gjelder kontemplativ bønns aksept og det støttes av stadig flere evangeliske ledere, ikke på bakgrunn av deres egne erfaringer, men på grunnlag av respekterte evangeliske ledere, som heller ikke har fult ut studert temaet.

Jeg vil gjerne ta opp fire punkter fra forskjellige publiserte verker.

 
1. En tydelig sammenheng mellom New Age, Østens religioner, det okkulte og Kontemplativ bønn.
Først av alt blir kontemplativ bønn av deres egne utøvere betraktet som en del av Østens tankesett, Okkultisme og New Age bevegelsen . De følgende utdrag er alle fra New age, Østens tankesett og okkulte magasiner og bøker:

«De som praktiserer Transcendental Meditasjon vil kanskje bli overasket ved å få innsikt i at kristendommen har sin egen ærverdige form for mantra meditasjon. Teknikken kalles «sentrert bønn», og disse teknikkene har sine røtter fra Ørkenfedrene, The English devotional classic, The Cloud of Unknowing og den berømte Jesus-bønnen….» «Tillit til et mantrisk sentreringmiddel har en lang historie i kristendommens mystiske kanon. ”1

 
Contemplative Living av Joan Duncan Oliver, er en Omega Institute ’Sinn, Kropp og Ånd’ bok, som gir sin støtte til flere av forfatterne vi er bekymret for: Fader Thomas Keating, Thomas Merton, Henri Nouwen, Julian of Norwich, Johannes av korset Teresa av Avila. Omega Institute er USAs største holistiske, New Age læresenter.2
«Den meditasjonen, som viderekomne okkultister bruker, er identisk med den som viderekommende mystikere bruker: Det er derfor ingen tilfeldighet at begge tradisjoner bruker det samme ordet for høyeste nivå av sine respektive virksomheter; kontemplasjon» , Side 6 “… okkultisme er definert som vitenskapen om ’mystisk evolusjon’; Det er menneskets arbeid med de skjulte (dvs. okkulte) mystiske evner for å skjelne den skjulte naturens virkelighet, dvs. å se Gud som alt i alt.»3
 
«Kundalini har lenge vært kjent Taoistisk, Hinduistisk og Buddhistisk spiritualitet.» «Siden denne energien (kundalinisk energi) virker også i dag i en rekke personer som har viet sitt liv til kontemplativ bønn. Denne boken er et viktig bidrag til fornyelsen av den kristne kontemplative tradisjonen.»4
1 As Above So Below: Paths to Spiritual Renewal in Daily Life by Ronald S. Miller and the Editors of New Age Journal; 1992; pages 52 & 53
2 Contemplative Living by Joan Duncan Oliver; 2000; Page 113
3 The Mission of Mysticism by Richard Kirby; 1979; page 7
4 Kundalini Energy and Christian Spirituality: A Pathway to Growth and Healing by Philip St. Romain. 1995; This excerpt is in the Foreword
byThomas Keating; side 7
2. De viktigste talsmennene for denne bevegelsen har vært knyttet opp mot østlig religion.
Henri Nouwen og Thomas Merton blir betraktet av mange som hengitte kristne, har blandet deres form for kristendom med Zen, Buddhisme og Sufisme. I Henri Nouwens egen bok, Pray to Live (side 19 -28), beskriver han Merton som sterkt påvirket av Hinduistiske munker.

Yoga Journal Magazine Januar/Februar 1999 ved Michael Torris skriver; «(Thomas) Merton hadde oppdager Zen Buddhisme, Sufisme, Taoisme og Vedanta (Indisk filosofi) mange år før hans reise til Østen. Merton klarte å avdekke strømmen hvor visdommen fra øst og vest ble flettet sammen, utenfor dogmene, i dypet av indre erfaring….Merton omfavnet østens åndelige filosofier og integrerte denne visdom inn i sitt eget liv gjennom direkte erfaring.»

Disciplines For Christian Living ved Thomas Ryan 1993; Dette utdraget er skrevet i Forordet av Henri Nouwen; side 2 «…forfatteren viser en fantastisk åpenhet til gavene i Buddhismen, Hinduismen og den Muslimske religionen. Han oppdager deres store visdom for det åndelige livet til den kristne, og nøler ikke ved å bringe denne visdommen hjem.»

Spiritual Friend ved Tilden Edwards; side 18 and 19 – «Denne mystiske strømmen (kontemplativ bønn) er Vestens bro til den Fjerne Østens åndelighet….Det er ingen tilfeldighet at denne aktive grensen mellom kristne og Østens religioner er mellom kristne kontemplative munker og deres Østlige tilsvar. Noen former for østlig meditasjon er uformelt blitt innlemmet eller tilpasset praksis for mange kristne munker, og i økende grad andre kristne også.

3. Metoder i kontemplativ bønn er de samme som i østlig religion.
Metodene for kontemplativ bønn er de samme som de som brukes i østlig religion. I følge The New Age Movement and The Biblical Worldview (1998 Eerdmans Publishing), meditasjon, å synge/chante mantraer, kroppsdisipliner, guidet billedspråk, religiøs mystikk, selvrealisering og soning er alt en del av New Age og østlige praksis.
Newsweek; January 6, 1992; en artikkel ved tittel: Talking to God; side 44 – “Teknikkene Benson lærer – stillhet, passende kroppsholdning og fremfor alt; «tømming av sinnet gjennom repetisjon av bønn» – har vært mystikkens praksis i alle de store verdensreligionene. De danner grunnlaget for det som de fleste moderne åndelige leder dem som ønsker å komme nærmere Gud ved. «Stillhet er språket Gud snakker … sier Thomas Keating som lærte «sentreringsbønn» til mer enn 31 000 mennesker i fjor. Keating antyder at de som ber gjentar et «hellig ord», som Gud eller Jesus … »
The Mystical Way: Silent Music and the Wounded Stag; av William Johnston; 1993;
Forord: «Det tyvende århundre, som har sett så mange revolusjoner, er nå vitne til en ny mystisisme innenfor kristendommen… For denne nye mystisismen har lært mye fra de store religionene i Asia. Den har kjent påvirkningen av yoga og Zen og klosterlivet i Tibet. Den tar hensyn til kroppsholdning og pusting; den kjenner til mantraenes musikk og stillheten i Samadhi….»
Så side 336; «Det som jeg nå sier om Zen er også sant angående kristen mystisisme. Den leder også til en ’høyere bevissthet’ hvor alt er ett i Gud.»
Contemplation: A Christian Pathav Willigis Jager; 1994; side 31:
«Reflekter ikke over betydningen av ordet; det å tenke og reflektere må opphøre, slik alle mystiske forfatter insisterer på.»
When The Soul Listens: Finding Rest and Direction in Contemplative Prayer av Jan Johnson; Side 93: «Repetisjonen (av et ord eller en frase) kan faktisk være svært beroligende og frigjørende, og hjelper oss, som Nouwen sier, «å tømme ut vårt overfylte indre liv og skape en «stille plass» hvor vi kan være med Gud»

4. Forfattere i den evangeliske kirken som har låst seg fast til kontemplativ bønn.

Noen veldig populære forfattere i den evangeliske kirken har festet seg ved kontemplativ bønn som en måte å gå dypere med Gud på. Richard Foster og Brennan Manning holder workshops og taler i kirker, arrangerer seminarer og ungdomssamlinger.
Bønn: Finding The Heart’s True Home av Richard Foster; side 122: “Kristne… har utviklet to grunnleggende uttrykk for uavlatelig bønn. Den første … kalles vanligvis aspirasjonsbønn eller pustebønn. Den mest berømte av pustebønnene er Jesus-bønnen. Det er også mulig å oppdage din egen individuelle pustebønn … Start med å be pustebønnen din så ofte som mulig. På side 156 – 159 diskuterer Foster grundig kontemplativ bønn.

I Celebration Of Discipline av Richard Foster 1998 gir Foster flere anbefalinger av bøker som er «nyttige» å lese. Han støtter hjertelig Tilden Edwards bok, Spiritual Friend. Her er noen sitater fra den boken: side 18 og 19:
“Denne mystiske strømmen (kontemplativ bønn og andre kloster-tradisjoner) er den vestlige broen til det østlige spiritualitet (og til sufis-muslimers…); Denne utvekslingen, sammen med den mer populære østlige påvirkningen av Vesten gjennom transcendental meditasjon, Hatha Yoga, kampsport, og gjennom mange tilgjengelige kurs om østlige religioner på universiteter, har hjulpet til med en nylig gjenoppdagelse av kristen apofatisk* mystisk tradisjon … ”side 164 : «Thomas Merton bidro på mange måter til å bane vei for nylig seriøs kristen utredning av disse potensielle østlige bidrag.»
Side 72: «Den nye økumenismen som er involvert her er ikke mellom kristen og kristen, men mellom kristne og gyldigheten i andre intuitivt dype religiøse tradisjoner.
*(Negativ teologi (også kjent som apofatisk teologi) er en metode for å beskrive Gud ved negasjon, der man bare benytter seg av det som ikke kan sies om Gud.)

Signature of Jesus av Brennan Manning;
Side 218: “En enkel kontemplativ metodebønn (ofte kalt sentreringsbønn …) har fire trinn… .velg et enkelt hellig ord …gjenta det hellige ordet innover, sakte, ofte. «
side 211: «Under en konferanse om kontemplativ bønn, ble dette spørsmålet stilt til Thomas Merton: ‘Hvordan kan vi best hjelpe mennesker (ikke bare kristne) til å forene seg med Gud? ” Svaret hans var veldig tydelig. Det må vi. «Fortell dem at de allerede er forent med Gud. Kontemplativ bønn er ikke noe annet enn å komme til bevissthet om det som allerede er der.»
I Discipleship Journal Issue 100 1997, side 78, i et intervju, anbefaler Brennan Manning
William Shannons bok, Silence on Fire og Thomas Keats bok om sentreringsbønn, Open Mind, Open Heart.
I Silence on Fire sprenger Shannon grensene for den kristne, Bibelsk Gud. Side 109, 110 “Dette er en typisk patriarkalsk forestilling om Gud. Han er Noahs Gud, som ser mennesker dypt i synd, angrer på at han har skapt dem og beslutter å ødelegge dem. Han er ørkenens Gud, som sender slanger for å bite sitt folk fordi de knurret mot Ham. Han er Davids Gud, som praktisk talt utsletter et folk… Han er den Gud som forlanger den siste dråpen blod fra sin Sønn, slik at hans rettferdige harme, fremkalt av synd, kan bli tilfreds. Denne Gud, hvis stemninger veksler mellom miskunnhet og voldsom vrede. Denne Gud eksisterer ikke.»

Det er viktig å merke seg at formålet med kontemplativ bønn er å komme i en endret

bevissthetstilstand for å finne ens sanne jeg, og dermed finne Gud. Dette sanne jeget forholder seg til troen på at mennesket i utgangspunktet er godt. Kristne talsmenn for kontemplativ bønn lærer at alle menneskevesener har et guddommelig sentrum og at alle, ikke bare gjenfødte troende, bør øve seg kontemplative bønn.
Here and Now av Henri Nouwen; side 22 – “Gud som bor i vår indre helligdom
er den samme som den som bor i hvert menneskes indre helligdom. «
Streams of Living Water av Richard Foster; 1998; begynnelsen av kapittel to er et sitat av
Thomas Kelly – “Dypt i oss alle er det en fantastisk indre helligdom for sjelen, en hellig
sted og guddommelig senter,… ”
Celebration of Discipline av Richard Foster; side 2 – til og med mennesker, “som ennå ikke har gitt sine liv over til Jesus Kristus – kan og bør praktisere dem.” (åndelige disipliner)
Abba’s Child av Brennan Manning; side 125; “… hvis jeg finner Kristus, vil jeg finne mitt sanne jeg og hvis jeg finner mitt sanne jeg, vil jeg finne Kristus. »

Matteus 15: 18-19 “Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet:

og de gjør mennesket urent. For ut av hjertet kommer onde tanker, drap, utroskap, utukt,tyverier, falskt vitne og blasfemi.»
Markus 7: 21-22 “For innenfra, ut av menneskers hjerte, kommer onde tanker, utroskap,
hor, mord, tyverier, begjær, ondskap, bedrag, skamløshet, et ondt øye, blasfemi,
stolthet, dårskap: Alle disse onde tingene kommer innenfra og gjør mennesket urent.”
Bibelen advarer også tydelig mot repeterende bønn og forteller oss også at vi ikke kan finne Gud som middel.

Matteus 6: 7 “Og når du ber, ikke bruk tomme repetisjonene som hedningene gjør. For de tror at de blir bønnhørt på grunn av sine mange ord. «
I Timoteus 2: 5 “For det er en Gud og en mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.»

Følgende er titlene på flere populære bøker og en liste over personer forfatterne viser til

og anbefaling til i disse bøkene:
Ragamuffin Gospel av Brennan Manning: Thomas Merton, Henri Nouwen, Paul Tillich, Teilhardde Chardin, Carl Jung, M. Basil Pennington, Anthony De Mello Abba’s Child av Brennan Manning: Richard Foster, Henri Nouwen, Thomas Merton, Carl Jung,Morton Kelsey, Rainer Maria Rilke, Blaise Pascal, Simon Tugwell, David Seamands, John Bradshaw, Meister Eckhart, Leo Tolstoy, Anthony De Mello, Scott Peck, Bønn: Finne hjertets sanne hjem av Richard Foster: Thomas Merton, Madam Guyon, Catherinede Haeck Doherty (Christian Spirituality of the East for Western Man), Sue Monk Kidd, Celebration of Discipline av Richard Foster: Thomas Merton, Carl Jung, Leo Tolstoy, mystiker RichardRolle, Thomas Kelly, Morton Kelsey, Evelyn Underhill, Meister Eckhart, Blaise Pascal, Lao –tse or Kina, Tilden Edwards The Way of the Heart av Henri Nouwen: Thomas Merton, taoistfilosofen Chuang Tzu, TeilhardChardin, Willigis Hunter
KONKLUSJON:
Det er ironisk at i dette århundret har flere kristne dødd for deres tro i andre land enn det har gjort de siste århundrene sammen. Mange av disse kristne har forlatt islam, hinduisme, eller buddhisme for å møte sine bødler. Hva ville disse troens martyrer sagt til oss hvis de kunne snakke om vår nåværende vestlige praksis med å blande kristendommen med østlig religion og det okkulte? Bibelen advarer mot en slik blanding:
I Korinterne 10:21-22 “Du kan ikke drikke Herrens beger og demoners beger; du kan ikke ta del i Herrens bord og demoners bord.

Jesus lærte aldri disiplene sine teknikker for å oppnå enhet med Gud, men snakket heller om Seg selv som Veien. Faktisk ble hele Det nye testamente skrevet for å bestride idéen om at mennesker kan nå Gud gjennom religiøs innsats og avslører i stedet at Jesus Kristus er det eneste svaret.

Avslutningsvis er den kontemplative bevegelsen basert på følgende falske premisser *:
«Hjertet til mennesket er i utgangspunktet godt» og (det har et guddommelig sentrum) i motsetning til «Menneskets hjerte er ugudelig» –  ergo: EN FORNEKTELSE AV SYNDENS NATUR.
· Mennesket kan finne Gud gjennom sin egen innsats uavhengig av hvilken religion han har omfavnet i motsetning til at Jesus omtalte seg selv som Veien, Sannheten og Livet – ergo: EN FORNEKTELSE AV FORSONINGEN.
 
· Gud gleder seg over rituell sang (sjanting) og lignende metoder for meditativ bønn i motsetning til at Jesus sa at Han ikke er gjør det:  EN FORNEKTELSE AV GUDS PERSONLIG NATUR
Med falske premisser som disse kan konklusjonene bare være feilaktige. Bibelen skaper
riktig forståelse og balanse av:
1) mennesket som syndig,
2) det trenger en forløser,
3) med hvem han kan ha liv i overflod.

* I filosofi må hvert «argument» ha en forutsetning og en konklusjon, men hvis premissene dine er falske, vil det uunngåeligføre deg til en falsk konklusjon

Endetidsvekkelse eller frafall?


Det er i våre dager mange som skråsikkert profeterer og proklamerer at det skal komme en stor vekkelse i endens tid. Dette er imidlertid en tanke som er fremmed for Bibelen. Ser vi etter i Skriften, ser vi at den forteller en helt annen historie i forhold til dette. Den snakker om et «frafall» (2. Tess 2:1-3) som må komme før de frelstes «samling med Ham» kan finne sted.
Jesus lurer selv på om han «finner troen på jorden» når han vender tilbake (Lukas 18:8). Bibelens samlede vitnesbyrd er klar på at det alltid er en rest som blir frelst, som vi skal se nærmere på nedenfor.

Jesus sammenligner sitt komme med Noahs og Lots dager. Han sier at kjennetegnene ved disse dagene skal være identiske med dagene like før hans gjenkomst. Hva forteller Bibelen oss angående disse dagene? Var det en stor vekkelse før vannflommen kom, eller før det regnet ild og svovel fra himmelen over Sodoma og Gomorra? Nei, snarere tvert imot!
Vi leser Matt 24:37-39
«37 Men som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.
38 For i dagene før vannflommen spiste og drakk de, giftet seg og ga til ekte, helt til den dagen Noah gikk inn i arken.
39 Og de forsto ingenting før flommen kom og tok dem alle bort. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme
Vi leser også Lukas 17:26-30
«26 Slik det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager:
27 De spiste, de drakk, de tok til ekte, og de ble gitt til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken og vannflommen kom og ødela dem alle.
28 På samme måten var det også i Lots dager: De spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde.
29 Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30 Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart»

Situasjonen var ikke en verdensomspennende vekkelse.  Det totalt motsatte preget menneskene, slik vi ser det beskrives i 1. Mos 6 og 1. Mos 19.
På Noahs tid blir menneskene beskrevet på denne måten i 1. Mos 6:5-12
«5 Da så Herren at menneskets ondskap var stor på jorden, og at hver hensikt i hans hjerte bare var onde hele dagen.
6 Herren angret at Han hadde gjort menneskene på jorden, og Han ble sorgfull i sitt hjerte.
7 Da sa Herren: «De menneskene Jeg har skapt, vil Jeg utslette fra jordens overflate, ja, både mennesker og dyr, krypet og fuglene i luften, for Jeg angrer at Jeg skapte dem.»
8 Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
9 Dette er Noahs slektsbok. Noah var en rettferdig mann, han var ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.
10 Noah ble far til tre sønner: Sem, Kam og Jafet.
11 Men jorden var fordervet for Guds ansikt, og jorden var full av vold.
12 Gud så på jorden, og se, den var fordervet. For alt kjød hadde gjort sin vei fordervet på jorden.

Som det var i Lots dager beskrives ved Abrahams forsøk på å kjøpslå med Gud. Abraham spør Gud om Han kan spare byen hvis han finner femti rettferdige i den. Abraham diskuterer frem og tilbake. De kommer helt ned i ti personer, men de finner ikke engang et så lavt antall rettferdige i Sodoma. Det stod altså svært dårlig til med menneskeheten i Noahs og Lots dager.

Hvordan menneskets tilstand vil være i endens tid blir på nytt beskrevet i 2. Tim 3:1-9+13

1Men vit dette, at i de siste dager skal det komme harde tider.
2 For da skal menneskene være slike som elsker seg selv, elsker penger, skryter, er stolte, spotter, er ulydige mot foreldre, er utakknemlige, vanhellige,
3 uten naturlig kjærlighet, utilgivende, baktalere, slike som er uten selvtukt, brutale, slike som er uten kjærlighet til det gode,
4 forrædere, oppfarende, oppblåste og slike som elsker lysten høyere enn de elsker Gud.
5 De har en ytre form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Og slike skal du vende deg bort fra!
6 For blant disse er de som sniker seg inn i husene og får makt over godtroende kvinner som er tynget av synder, og som er ført på avveier av mange forskjellige lyster.
7 De lærer bestandig og er likevel aldri i stand til å komme til sannhets erkjennelse.
8 Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er mennesker med fordervet sinn, de holder ikke prøve med sin tro.
9 Men de skal ikke komme videre, for dårskapen deres skal bli åpenbar for alle, slik dårskapen til de førstnevnte også ble…
13 Men onde mennesker og bedragere blir stadig verre og verre. De forfører og blir forført»

Her ser vi menneskehjertet som Skriften forteller om i 1. Mos 6:5 beskrevet på en enda mer utfyllende måte.  Paulus bekrefter det Jesus sier om at i de siste dager skal det være som i Noahs og Lots dager. Her forklares det ikke bare at menneskets hjerte har onde tanker hele dagen lang, men også i mye større grad hva denne ondskapen består i.

Paulus begynner i vers 1 «Men vit dette, at i de siste dager skal det komme harde tider.»
Han skriver ikke «Men vit dette, at i de siste dager, sånn cirka litt ut på 2000-tallet, skal det komme en enorm åndsutgytelse og en verdensomspennende vekkelse… Dette er påstander som mange falske forkynnere drar opp av en alt for stor teologisk bukselomme.

Paulus profeterer at menneskene skal være «slike som elsker seg selv» og «slike som elsker lysten høyere enn de elsker Gud. De har en ytre form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft.» Det kan se ut som om de tjener Jesus, men det er bare et utvendig skinn. De kan bekjenne Ham som Herre og at han er Kristus kommet i kjød med sin munn, men ikke mene det i sitt hjerte. Med andre ord så er de religiøse hyklere.

Matteus forteller også i kap 24:9-13
«9 Da skal de utsette dere for trengsel og drepe dere, og dere (disiplene) skal bli hatet av alle folkeslag for Mitt navns skyld. (Dette ser vi igjen i Joh. 15:18-21 og 17:14. Her ser vi at dette gjelder disiplene, ikke jødene)

10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal angi hverandre og hate hverandre.
11 Mange profeter skal da stå fram og forføre mange.
12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos mange.
13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.»

Så er spørsmålet hvordan de falske profetene, som vi er blitt forhåndsvarslet om, forfører alle disse menneskene? Er det kun via smigrende tale, velformulerte ord eller, som noen gjør, å advare mot de som advarer mot falske profeter? Nei!
Det er faktisk nettopp ved hjelp av STORE tegn og under at de forfører, dette som noen predikanter likevel sier er «den sikreste måten å vite at noe er fra Gud på».

Matt 24:24 sier:
«24 For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig.»
Grunnen til at de står frem med store tegn og under, er nettopp for å forføre. Selve forførelsens grunnlag ligger i det noen kaller den sikreste grunn for at det er av Gud. Hvem skal vi tro, Bibelen eller falske forkynnere? Jesu advarsler om den siste tid høres sletts ikke ut som noen vekkelse, men snarere en vanskelig tid der mange skal bli forført og falle fra.

Jesus sier i Matt 7:13-14:
« 13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den.
14 For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er som finner den.»

Det Jesus og Peter sier om Noahs dager samstemmer; det vil si de dagene som er like på endens tid.

Vi leser i 1. Pet 3:20:
«20 de som tidligere var ulydige den gang da Guds tålmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen , det vil si åtte sjeler, frelst ved vann»

 Vi leser videre i 2. Pet 2:4-5
:
«4 For så sant Gud ikke sparte de engler som syndet, men kastet dem ned i avgrunnen og overga dem til mørkets lenker, for at de skulle være i forvaring til dommen,
5 og så sant Han ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, en av åtte mennesker, rettferdighetens forkynner, og lot vannflommen komme over de ugudeliges verden,
6 og så sant Han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse og gjorde dem til eksempel for dem som senere kom til å leve ugudelig,
7 og så sant Han utfridde den rettferdige Lot, som ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel»

Hvor mange var det i «menigheten» til Noah? Riktig svar: Åtte mennesker inkludert ham selv! Han var jo en forkynner, men kom det vekkelse ut av forkynnelsen hans? Absolutt ikke!  Hvor mange ble frelst fra Sodoma? Enda færre enn i arken! Var det vekkelse i Sodoma? Nei, absolutt ikke!
Dersom det skal bli på samme måte i vår tid, hvorfor tror vi da at det skal komme en stor vekkelse? En slik tolkning er jo det helt motsatte av hva Jesus sier.
Bildet stemmer ikke på noen som helst måte med bildet mange i dag gir.

Har vi da noen resultater å vise til?
Vi kan høre predikanter si at dersom man ikke har «resultater å legge på bordet» bør man «sitte stille i båten». Dette kan anses som åndelig manipulasjon og forsøk på å skremme de som ikke underlegger seg slike hersketeknikker til taushet. Selv om noen samler mye folk, mange reker opp hendene, blir helbredet, fri fra demoner, og nevner navnet Jesus, så trenger dette likevel ikke å være fra Gud. Når vi betrakter de profetene Gud reiste opp i det gamle testamentet, så hadde ikke disse noen «resultater» å vise til, men de var utpekt for en spesiell hensikt, for en spesiell tid, for å gi et Ord fra Herren til mennesker eller nasjoner. Ser man for eksempel på Jeremia, så hadde han ingen «resultater» å vise til.  Han var kalt fra mors liv av.  Han følte at han var alt for ung og at ikke var sikker på at de han var sendt til ville omvende seg. Gud brukte ham likevel. På dette grunnlaget ville noen av dagens falske forkynnere ha forkastet omtrent enhver sann profet fra GT, fordi de færreste hadde noe å «legge på bordet».

Vi leser i 1. Kor. 3:1-11:
1 Og jeg, mine søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus.
2 Jeg ga dere melk og ikke fast føde. For dere var ennå ikke i stand til å ta imot den, og fremdeles er dere ikke i stand til det.
3 Dere er jo fortsatt kjødelige. For når det er misunnelse, strid og splittelse mellom dere, er dere ikke da kjødelige og lever på menneskelig vis?
4 For når én sier: «Jeg hører til Paulus,» og en annen: «Jeg hører til Apollos,» er dere ikke da kjødelige?
5 Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? Er vi ikke tjenere som dere kom til tro ved, og det etter som Herren ga hver enkelt?
6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.
7 Så er da den som planter, ingenting, heller ikke den som vanner, men Gud som gir vekst.

8 Den som planter og den som vanner, er ett, og hver av dem skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.
9 For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åker, dere er Guds bygning.
10 Etter den Guds nåde som ble gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må se etter hvordan han bygger videre på den.
11 For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.

Mange forkynnere ønsker å få oss til å holde oss til dem fordi de angivelig har så «store resultater».  Det man i så fall sannsynligvis gjør, er å høste der andre har sådd og vannet, mens man selv tar æren for hele prosessen. Dette kaller Bibelen å være en kjødelig kristen.

Vi ser at «Apollos sådde, Paulus vannet, men det var Gud som gav vekst». Mange roser seg i dag av sine egne og andres «resultater», og hever seg på denne måten manipulativt over de som har sådd, og som ikke fikk se resultatene der og da. Hva da med alle de som i mange år trofast har bedt og ikke kan vise til direkte resultater?  Skal ikke disse heller ha rett til å si noe? Glemmer man at i Kristi kropp er ikke alle satt til å være evangelister? Er det slik at dersom de som høster og ofte har større synlige resultater enn de som «sår og vanner», så bør de som har sådd bare være stille og ikke si noe? Glemmer man ikke da at det er Gud som gir vekst og ikke evangelisten, samt at det ikke er hvorvidt man har direkte synlige resultater som er det avgjørende, men at hver enkelt er tro mot det Gud har kalt ham til? Er vi ikke ulike lemmer på kroppen, hvor hvert lem har sin egen funksjon?
Dersom det er synlige resultater som er avgjørende, så burde vel de som Jesus sier ikke kommer inn i Himlenes rike i Matt 7:21-23 egentlig vært de som var best kvalifisert til dette? Tegn, under og mirakler er ikke «frukt» som kan verifisere at vi her har med sanne brødre å gjøre. Dersom dette var tilfelle, kunne jo de som Jesus omtaler i Matt 7:21-23 vært helt sikre på å komme til himmelen pga de hadde så god «frukt». Bibelen regner ikke dette som frukt; heller ikke falske omvendelser tatt på grunnlag av et falskt evangelium.

«Gå dit det er tegn, under og mirakler, for der vet du at Guds Ånd er»
Som vi allerede har sett, så hevder enkelte forkynnere at tegn, under og mirakler verifiserer at det er Guds Ånd som virker. De presterer også å kalle dette for «kjernen i evangeliet».  Dette er også en tanke som bibelen tar et oppgjør med. Tegn og mirakler er ikke bevis på at noe er fra Gud. Det vi ser i Skriften er at det kan være stikk motsatte krefter som står bak. Antikrists komme, det som bringer ham på banen, det som «rydder en vei» for ham, er nettopp tegn under og mirakler (2. Tess. 2:9)! Det innebærer ikke at alle tegn og under er fra djevelen, men at tegn, under og mirakler ikke er en garanti for at noe er fra Gud. Vi husker at Faraos trollmenn gjorde tegn og mirakler parallelt med Moses. Disse miraklene var selvfølgelig ikke fra Gud, selv om de var mirakler. Hvis det de forførende forkynnerne sier er riktig, så ville disse da kunnet sende mennesker like til Faraos trollmenn da disse gjorde sine heksekunster. Iflg deres logikk ville de med skråsikkerhet garantert for at om noe er vekkelse, så må det jo være dette!  Dette er nettopp det man gjør dersom man hvitvasker falske profeter, som hverken har gudsfrykt eller frykt for Guds Ord.

Vi leser i Matt 7:21-23,
Legg merke til at på dommens dag skal mange, ikke få, komme med disse ordene:
«21 Ikke alle som sier til Meg: «Herre, Herre,» skal komme inn i Himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje.
22 Mange skal si til Meg på den dag: «Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn
23 Men da skal Jeg bekjenne for dem: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!»
Her ser vi klart at det disse menneskene har drevet med ser ut akkurat som et slikt «vekkelsesmøte» som noen i dag fremmer og hvor man dermed gir garanti for at dette er av Gud. Jesus er derimot klar på at slike gjerninger hverken er noen garanti for at det er fra Jesus eller at Han kjenner dem som utfører disse tegn og undere.
«For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig» Matt 24:24

Vi leser i 2. Tess. 2.9-12
«9 Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under
10 og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst.
11 Og av denne grunn skal Gud sende dem villfarelsens makt, så de skal tro løgnen,
12 for at alle de som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt.»

«Guds ånd er utgytt og Joels profeti er oppfylt»  (Ap.gj.2)
16 Men dette er det som ble talt ved profeten Joel:
17 «Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alt kjøtt. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer.
18 Og over Mine slaver og over Mine slavekvinner vil Jeg utøse Min Ånd i de dager. Og de skal profetere.
19 Jeg vil gjøre under på himmelen der oppe og tegn på jorden der nede: Blod og ild og røykskyer.
20 Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
21 Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

Det som faktisk skjer på pinsefestens dag er at Gud utgyter sin ånd over alt kjøtt. Det er på denne dagen det skjer, og det står ingenting i Bibelen om at dette skal skje igjen og/eller på en annen måte. Oppfyllelsen av denne profetien skjedde på pinsefestens dag, og ferdig med det. Guds ånd er utgytt og vi kan dermed alle få del av den i dag.

 

Resultatet av ekte åndsfylde ligner ikke på en fyllefest
På pinsefestens dag er det som skjer at disiplene blir fylt av den Hellige Ånd.

Det står i Apg 2:4:
» Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale».

Det står igjen og igjen hva som var resultatet av at folk ble fylt med Ånden. Her ser vi at de » begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.» Det var spottere som sa at de var fulle av søt vin.  Det er tydelig at de som forsvarer fyllefester tar spotternes side og synspunkt i denne saken, istedenfor å forholde seg til hva skriften sier. Det står ikke et eneste sted at disiplene ravet rundt og så fulle ut. Skal vi da gi spotterne rett, og la disse være våre sannhetsvitner? Skal vi tillate åndelige fyllefester på grunnlag av spotternes spott?

Går man igjennom de andre stedene i skriften der det står om å bli fylt av Ånden, finner man ingenting som indikerer noe åndelig fyllekalas. De som hevder dette kan neppe kjenne Den Hellige Ånd, slik Han fremstilles i Skriften.  De forsvarer ved dette en annen ånd, som gjør mennesker «drukne» og sanseløse.

På pinsedagen holdt Peter en tale på over tre hundre ord, hvor han siterer det gamle testamentet og kobler profetiene opp i mot Kristus. Kan noen som raver sanseløst omkring «på fylla» gjøre det samme? Nei! Peter var ikke full I ånden, men fylt av Den Hellige Ånd.

 Bibelen oppfordrer gjennomgående til sindighet og edruelighet.
1 Pet. 4:7

«Men avslutningen på alle ting er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be»
1 Pet. 5:8
«Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke»

2 Tim. 4:5
«Men vær du edru i alle ting…»

1 Tim 3:2

«Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre.

1 Tess. 5:6 og 8
«…la oss våke og være edrue»
«Men vi som hører dagen til, la oss være edrue…»

Vi leser i Apgj 4:8-12
«8 Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: «Folkets rådsherrer og Israels eldste,

9 hvis vi på denne dag blir dømt for en god gjerning mot en hjelpeløs mann, på hvilken måte han er blitt legt,

10 så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, Nasareerens navn, Ham som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står her frisk foran dere.

11 Han som er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hovedhjørnestein.
12 Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»

I Ap.gj. 4:30 ser vi at stedet skjelver, ikke menneskene. De blir fylt av Den Hellige Ånd, og hva er resultatet? De talte Ordet med frimodighet. Resultatet av den «åndsutgytelsen» man fremmer ved å innby til «fyllefester er derimot at man får fokuset bort fra å forkynne Ordet og over på følelser og andre ufruktbare ting.

«31 Og da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds Ord med frimodighet.

 Vi kan derimot finne skriftsteder som virkelig handler om det å være «full i ånden». Dette er ikke positivt!
I Jesaja finner vi et eksempel på at Gud lar profetene og prestene bli åndelig drukne som en straff, når de ikke vil lytte til Hans ord:
Jes 29:9-10:
«Stirr på hverandre og bli forvirret! Stirr dere blinde, og vær blinde! Dere er drukne, men ikke av vin. Dere raver, men ikke av sterk drikk.
For Herren har utøst over dere en dyp søvnens ånd. Han har tillukket deres øyne – profetene. Og han har tildekket deres hoder – seerne»
Her ser vi atlså at åndelig fyll er en straff fra Gud!

Jesaja 28:7
«Men også de som er her, raver av vin og tumler av sterk drikk. Prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin, tumler av sterk drikk. De raver i sine syner, vakler i sine dommer»

Hvordan skulle man forklare at det Gud brukte som en straff over ulydige profeter og prester skulle bli brukt som en velsignelse i våre dager?

1 Tim. 4:1
«Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer.

 

De falske profetene og de falske brødrene kommer innenfra eller har sneket seg ubemerket inn
I dag prøver noen å gjøre et kunstig skille mellom de falske profetene som Bibelen ikke gjør. Dette gjør man f.eks. ved å si at en falsk profet er som sjamanen Durek, prinsesse Märtha Louises kjæreste. Er det grunn til å tro at Durek, som er utenfor, på noen som helst måte skal kunne forføre troens sanne folk? Det blir som å si at en saueflokk ikke skal kjenne igjen en ulv når den kommer mot dem.
De virkelig falske profetene er de som sniker seg inn og kommer seg på innsiden, og der begynner de å spre sitt falske budskap. Både budskapet og de falske profetene ønsker å fremstå som ekte kristne.  Ellers vil vi ikke la oss lure av dem. Dette vet Satan meget godt.

Matt 7:15
«15 Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er rovlystne ulver.»

Her ser vi at de falske profetene utvendig ønsker å fremstå som kristne, slik at vi skal tro at dette er en bror eller søster. Disse kan kaste ut demoner, helbrede syke, gjøre store tegn og under i Jesus navn og til og med selv tro at de er kristne (Matt 7:21-23). De gjør seg om til «Kristi apostler» og omskaper seg til «rettferdighetens tjenere» (2. Kor 11:13-15)

Hensikten med slike advarsler i Guds Ord er nettopp at vi skal forstå at disse menneskene er ute i Satans ærend, for å forføre oss. Det er derfor de omskaper seg, for at vi skal bli lurt til å tro at de er av oss.

Vi leser i Apostlenes gjerninger 20: 28-32:
«28 Derfor, gi akt på dere selv og på hele den flokken som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som Han kjøpte med sitt eget blod.

29 For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken.

30 Også blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk tale for å dra disiplene etter seg selv.

31 Vær derfor våkne, og husk at i tre år holdt jeg ikke opp med å advare hver enkelt med tårer natt og dag.

32 Så nå, brødre, overgir jeg dere til Gud og til Hans nådes ord, som er i stand til å oppbygge dere og gi dere arv blant alle dem som er helliget.»

Vi leser i 1. Joh 2:18-19
«18 Dere barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.

19 De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss. For om de hadde vært av oss, ville de ha fortsatt sammen med oss. Men de gikk ut, for at det kunne bli åpenbart at ingen av dem var av oss.

Vi ser her tydelig at antikristens ånd oppstår fra innsiden. Judas er et eksempel og et bilde på dette. Begge kalles «fortapelsens sønn», og kommer ikke som en sjaman fra utsiden.

 

Kjærlighet over doktrine
Hva vil det si at kjærligheten blir kald? Det kan skje ved at man tar ut vesentlige ingredienser som er en del av kjærligheten; som f.eks. sannhet, og setter sannhet eller doktrine og kjærlighet opp mot hverandre.
Det er også en stor fare for at vi identifiserer kjærlighet med verdens definisjon av den, og velger, slik som Eva og Adam gjorde i Edens hage. Da velger vi selv å definere hva som er rett og galt, og ikke la Gud få gjøre det gjennom sitt Ord. Jesus er Ordet, Ordet er Gud (Joh 1:1) og Gud er kjærlighet (…). Man kan ikke skille sannheten i Ordet fra Guds kjærlighet.

Latterliggjøring av alle som vektlegger den rette lære
Mange latterliggjør i dag vektlegging av «læren». Dette blir ansett som fariséisme, «rettroenhet», selvrettferdighet osv. Man snakker dette ned og kaller dem som vil ta vare på læren for «religiøse».

Hva sier Bibelen om læren? I evangeliene ser vi gang etter gang at Jesus la vekt på å lære folket. De var storlig forundret over Hans lære. (Matt. 15:9, Mark. 4:2, Mark 6:34, Mark. 11:18, Mark. 12:38, Lukas 4:32)

Markus 7:7
«Forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære».

Lukas 1:3-4
«3 Jeg fant det også rett, ettersom jeg fikk full innsikt i alle disse begivenhetene fra begynnelsen av, å skrive det ned for det i rekkefølge, høyst ærede Teofilus,
4 for at du kan få pålitelig kjennskap til den lære du er blitt opplært i»

Joh. 7:16
«Jesus svarte dem: «Min lære er ikke Min egen, men tilhører Ham som har sendt Meg».

Ap.gj. 2:42
De holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære, samfunnet, brødsbrytelsen og ved bønnene.

Ap.gj. 5:42
Hver dag, både i tempelet og i hjemmene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus som Kristus.

Rom 16:17
Nå formaner jeg dere, søsken: Legg merke til dem som skaper splittelsene og er årsak til frafall fra den lære dere er blitt undervist i. Ta avstand fra dem!

Kan det bli tydeligere enn dette? Det er ikke de som ønsker å fremheve den rette lære (basert på Bibelen), som skaper splittelse, men de som fremmer frafall fra læren. Vi får beskjed om å ta avstand fra dem!

1 Kor. 14:6
«Men nå, mine søsken, om jeg kommer til dere og taler i tunger, til hvilket gagn ville jeg være for dere hvis jeg ikke taler til dere ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profeti eller ved lære

Igjen ser vi at lære må anses som viktigere enn f.eks. tungetale.

1 Kor. 14:26
«Hvordan er det da, søsken? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en tunge, en åpenbaring, en tydning. Alt må skje til oppbyggelse

1 Tim. 6:3-4a
«Hvis noen lærer annerledes og ikke holder seg til de sunne ord, vår Herre Jesus Kristi Ord og den lære som stemmer med gudsfrykt, da er han stolt og forstår ingenting»

Kan man si at mennesker som jakter på åndelige fyllefester holder seg til den lære som stemmer med gudsfrykt? Neppe. En slik oppførsel bør få oss til å tenke på denne advarselen til Israelsfolket i Nehemjas bok, 5:9: «Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så hedningefolkene, våre fiender, ikke får grunn til å spotte?

Det vi ser skje i dag er nettopp det Paulus forteller i

Tim 4:3
For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter va som klør dem i øret.»

Titus 2:1
«Men du skal tale det som stemmer med den sunne lære

Det ligger et stort alvor i å ikke legge vekt på læren:

2 Joh 1:9
«Hver den som begår overtredelser, og som ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i Kristi lære, har både Faderen og Sønnen.

Hvordan kan noen, på denne bakgrunn, tale foraktelig om mennesker som vil legge vekt på hva som læres?

 

Hva er kjernen i evangeliet?
Vi hører noen hevder at «Guds rike skal gå fram ved DHÅ, ved «en salvet utgave av evangeliet». Noe av det som, iflg slike forkynnere, gjør at Guds rike kommer til å utbre seg har med helbredelse å gjøre. «Derfor vil de falske profetene advare mot helbredelser, mot DHÅ’s kraft og mot Guds salvelse, særlig hvis du blir så salvet at du begynner å se full ut. De falskeste profetene av alle er de som advarer mot det som er kjernen i evangeliet; tegn, under, mirakler, tungetale, håndspåleggelse, demonutdrivelse og å bli så fylt av Ånden at folk tror du har vært på en fyllefest».

Men: er under og tegn i virkeligheten «kjernen i evangeliet»? Nei, det er ikke riktig!

Kjernen i evangeliet består av tre gunnleggende elementer:

1) hvem Kristus er; fullkommen Gud og perfekt, syndfri mann i én person (var han noe mindre enn dette, kunne Han ikke vært vår Frelser)
2) hvem vi er; håpløse syndere som allerede er fordømt til evig død (ellers hadde vi ikke hatt noe behov for å bli frelst)
3) hva Kristi død og oppstandelse utrettet; betalingen av den evige straffen for våre synder (ethvert forsøk fra oss selv for å betale/fortjene frelse er en avvisning av korset)

Jesus sa:
«En ond og troløs slekt søker etter tegn, men noe tegn skal ikke bli gitt den, bortsett fra profeten Jonas tegn» (Matt 16:4 og Matt 12:39).

Paulus beskriver evangeliet (det gode budskap) slik i 1. Kor. 15:1-6:
«1 Dessuten, søsken, kunngjør jeg for dere det evangelium jeg forkynte dere, som dere også tok imot og står fast i.
2 Ved dette blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det ord jeg forkynte for dere –hvis dere da ikke forgjeves er kommet til tro.
3 Først av alt overga jeg til dere det som jeg også tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
4 og at Han ble begravd og stod opp igjen på den tredje dag etter Skriftene,
5 og at Han ble sett av Kefas og så av de tolv.
6 Deretter ble Han sett av mer enn 500 brødre på en gang.

Dette er evangeliet, og ingenting annet!

 

Har Satan stjålet manifestasjoner som gir ukontrollert oppførsel fra Gud?
Mange hevder i dag, til forsvar for falske ånder, at det er Satan som har stjålet åndelige manifestasjoner fra Gud.  Vi må angivelig derfor «ta disse tilbake» fra ham ved å «være hode og ikke hale». Vi har hørt noen påstå at «hvis vi var på bibelsk grunn, ville folk ravet rundt ved vår tjeneste».
Siden det her tvert i mot dreier seg om manifestasjoner som vi ikke kan finne dekning for som et verk av Den Hellige Ånd i Skriften, gjør man seg ved å fremme falske ånders manifestasjoner skyldig i det profeten Jesaja advarer mot i kap 5 vers 20:
«Ve dem som kaller ondt for godt, eller godt for ondt, som setter mørke i stedet for lys, eller lys i stedet for mørke, som gjør bittert til søtt eller søtt til bittert».

Dette er svært alvorlig!

Det må anses som åndelig manipulasjon å anklage kristne som advarer mot ubibelske manifestasjoner for å gjøre Den Hellige Ånd sorg. Dette er forkastelige manipulative hersketeknikker i forsøk på å få bibeltro kristne til å tie i frykt!

 

Hva er den Hellige Ånds oppgave i verden?
Ap.gj. 2:37-38: «Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Menn og brødre, hva skal vi gjøre?». Da sa Peter til dem: «Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe til Jesu Kristi navn til syndenes tilgivelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave».
Som vi leser i bibelverset ovenfor, kreves det omvendelse før man kan få Den Hellige Ånd.

Etter pinsefestens dag i Apostlenes Gjerninger har Den Hellige Ånds fylde vært tilgjengelig for alle som blir født på nytt. Det er virkelig god grunn til å spørre seg hvorfor en del forkynnere likevel står og lover en stor åndsutgytelse som allerede er gitt! Står vi med hendene fulle av mat og ber om brød?

Mens Jesus var fysisk til stede på jorden, kunne han bare være ett sted av gangen. Jesus sa til sine disipler før han dro: «Og jeg vil be Faderen og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke etterlate der farløse, Jeg kommer til dere. Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve. På den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg I dere». (Joh. 14:16-17)

«Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom (Joh.16:7-8).  (Kan vi lese mellom linjene her at vi skal få latterkramper, gå i transe, miste kontroll over oss selv, ramle i gulvet osv? Nei!)

Den Hellige Ånd skal herliggjøre Jesus for den troende. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere (Joh. 16:14).
En god prøve på om det vi ser er en frukt av Den Hellige Ånd er derfor å stille følgende spørsmål: Blir Jesus herliggjort ved dette? Gjør dette Jesus attraktiv for mennesker, eller gjør det hans hellige navn til latter?

En annen viktig hensikt med å bli fylt av ånden er at: Vi skal få kraft til å være vitner om Jesus. Ap.gj. 1:8. Uten å være åndsfylte blir vi ofte feige og fulle av menneskefrykt.

Ap.gj. 10:36-44 forteller at Den Hellige Ånd falt over en forsamling som hørte ham forkynne Ordet om hvem Jesus er.

Den som er født på nytt har Guds Ånd. Men vi tror på åndsdåp i tillegg. Derfor opplever vi det som trist når vi ser at Den Hellige Ånds navn blir misbrukt i så stor grad at folk ikke lenger tør å søke denne fylden i frykt for å miste kontroll og oppføre seg uhøvisk i en forsamling. DHÅ tar ikke over kontrollen i et menneske. Åndens gaver formidles i et samarbeid mellom oss som mennesker og Den Ånd vi har fått. Vi kan være lydige eller ulydige i å bringe fram det han minner oss om. Profeters Ånder er profeter lydige (1. Kor. 14:32).

Urene ånder derimot, de kan ta over kontrollen av et menneske. Derfor skal vi være forsiktige med hvem vi lar legge hendene på oss!

Vi kan høre noen omtale de underlige, ukontrollerte manifestasjonene mange i dag søker som «åndens frukt». Dette er feil! Bibelen sier klart hva som er Åndens frukt:
«Men Åndens frykt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet» (Gal. 5: 22-23).
«For Gud har ikke gitt oss en motløshetens ånd, men kraftens, kjærlighetens og sindighetens Ånd. (2. Tim.1:7)

Oppsummering av forførelsens karakter
1) Forførelsen skal bli utført av falske apostler, falske profeter og falske lærere
2) Det skal skje under og tegn
3) Forførerne skal delvis oppstå blant oss selv
4) De skal forkynne en annen Jesus enn bibelens Jesus, en “hellig ånd” som ikke er sendt fra Gud, og et evangelium som ikke stemmer med bibelens evangelium
5) Avviket fra den sanne lære skal blant annet bestå i å gå litt lenger enn sannheten
6) De falske lærerne skal være mange
7)De drar mennesker etter seg selv i stedet for til Kristus
8) Mange skal godta den falske læren

 

Skrevet av May-Britt F Tjomsås og Christian Finne

brown book page
Photo by Wendy van Zyl on Pexels.com

Debatt om Roy Godwins lære i Dagen – sommeren 2019

Denne sommeren har det gått en debatt i  avisen Dagen etter at jeg skrev en kronikk  03.07.2019. Bakgrunnen er den popularitet Roy Godwin har opparbeidet seg her i landet, samt min dype bekymring for den falske lære han sprer. Jeg har også analysert hans bok «Velsignelsens vei» (se bokrapport annet sted på denne bloggsiden).
Nedenfor følger en oversikt over alle de debattinnlegg jeg har registrert hittil. Jeg er dypt uenig med Oases ledere og deres støttespillere, men velger likevel å publisere også deres synspunkter. Jeg oppfordrer enhver leser til å ta standpunkt på bibelsk bakgrunn – ikke på følelser eller andres meninger. Min egen konklusjon etter å ha undersøkt saken nøye,  er at jeg vil advare alle evangeliske kristne mot å ha noe med Roy Godwins tjeneste å gjøre. Etter å ha ropt ut mine advarsler kan jeg nå bare be at Gud i sin nåde åpner folks øyne og at Jesu sauer hører den sanne Hyrdens røst. Vi lever i en tid hvor mange forførere står fram, og mange følger dem, slik Bibelen også har advart oss om på forhånd.

 

Kronikkbilde

På denne bakgrunn vil jeg mane til forsiktighet med å sluke innholdet i Godwins bøker og taler uten å ­ sjekke med Guds Ord hvorvidt hans lære om velsign ­ elser og mirakler hører med til det sanne evangeliet.

Importen av forkynnere som lover vekkelse virker endeløs. Er det ikke Bill Johnson, Heidi Baker og John Arnott, så er det en mystiker fra Wales. Jeg frykter at disse bidrar til å fremelske et selvsentrert kristenliv, som har mer fokus på «what’s in it for me?» enn at «Han skal vokse og jeg skal avta». Motivet for å dra til konferanser med høyt profilerte navn synes ikke nødvendigvis å være lengsel etter å vokse i kjennskap til Kristus.

Mitt inntrykk er at mange i dag tiltrekkes mest av sensasjoner, jakt etter mirakler og sanselige «kick». Man erfarer en kortvarig, følelsesmessig «rus» som har forduftet innen hverdagen kommer. Hvor mange drar hjem igjen med fornyet lengsel etter lønnkammeret, etter dybdene i Guds Ord og etter kraft til å leve hellig og annerledes i et stadig mer ugudelig samfunn?

Roy Godwin, et forholdsvis nytt skudd på denne «stjernehimmelen» er en mann, som med rot i keltisk-katolsk spiritualitet, trekker mennesker til seg selv, sitt retreatsenter i Wales og sine bøker. Han har vunnet seg venner i ulike bønnebevegelser og menigheter. Blant disse kan nevnes Bønnesenteret i Levanger og Grimerud gård. Godwin er blitt en etterspurt taler, som angivelig har fått Norge spesielt lagt på sitt hjerte. I likhet med flere andre før ham, lover han at vekkelsen vil starte her. Snart deltar han på sommerens Oase-stevne.

Hans bilde dukker for tiden opp «over alt» i kristne aviser, sosiale medier og utallige bokkiosker. Jeg hører folk anbefale bøkene hans som om han har knekket en helt ny «kode». På hans retreatsenter i Wales skal himmelen visstnok være nærmere jorden enn andre steder. Bibelen lærer at enhver gjenfødt kristen er et tempel for Den Hellige Ånd. Vi bærer Jesu nærvær med oss hvor vi enn beveger oss. Det bør bekymre oss når kristenfolket snakker mer om en forkynner og et navngitt geografisk sted enn man snakker om Kristus og Hans frelsesverk.

I boken «Velsignelsens vei» fremstiller Godwin en lære om velsignelse som jeg ikke kjenner igjen fra Jesu og apostlenes lære. Han forteller om mystiske mirakler i Wales, englesang og tidebønn. I boken vektlegges også en herredømmeteologi som man kjenner igjen fra trosbevegelsen. Jeg har vært til stede under Godwins talerstol. I tillegg har jeg tatt meg tid til å sammenligne boken «Velsignelsens vei» mot Bibelens evangelium. Godwin fremstiller det å velsigne som om det var et magisk mantra som får ting til å skje kun ved at vi uttaler visse ord med vår munn. Da nærmer vi oss tanken om at vi mennesker er guder og at våre ord har guddommelig skaperkraft.

Han hyller kraften i budskapet i en av sine tidligere bøker «Strømmer av nåde». Godwin synes å anse seg selv som spesielt utvalgt til å få åpenbaringer om kraften i å velsigne på grunn av sine keltiske røtter. Store ting kan ifølge bøkene hans skje dersom vi begynner å bruke hans oppskrift for velsignelser. I «Velsignelsens vei» hevder Godwin at man gjennom bønn kan rydde geografiske steder for mørkets makter. I Bibelen leser vi imidlertid at ondskapens åndehær befinner seg i himmelrommet. De kan ta bolig i mennesker som åpner seg for dem, men jeg har aldri lest at de tar bolig på geografiske steder. Jesus og apostlene drev demoner ut av mennesker, ikke ut av fysiske steder.

Godwin anbefaler å velsigne mennesker som ikke tror, i det han hevder at Guds Ånd er for alle mennesker, uavhengig av om de er født på nytt. Da nærmer vi oss universalisme og New Age. Bibelen sier: «Det var til dere Gud først sendte sin tjener, da han reiste ham opp for å velsigne dere, når hver av dereomvender segfra sine onde gjerninger ».

Godwin sier dette om forsoningen: «Korset er hans personlige anerkjennelse av meg personlig, et tegn på min verdi for ham, min verdighet. På Golgatahøyden eide, elsket og verdsatte han meg i all offentlighet» («Velsignelsens Vei» s. 59). Dette utsagnet finner jeg problematisk. Bibelens forsoningslære er at Jesus ble ofret som en soning for vår synd . Han døde for oss mens vi fortsatt var syndere for å gi oss fred med vår hellige Far. Jesu offer gjelder for den som vender seg fra verden og et syndig liv til Jesus for å leve resten av livet i helliggjørelse. Vi har aldri fortjent Guds frelse. Han døde ikke på grunn av vår verdighet! Vi kan oppnå frelse utelukkende på grunn av Hans ubegripelige nåde .

I forbindelse med Roy Godwin er det også grunn til å være våken for den katolske forførelse og Østens mystikk, som allerede i mange år har påvirket evangelisk kristenhet. Som allerede nevnt, anerkjenner Godwin keltisk-katolsk tradisjon, helgener, munkevesen m.m. Også norske retreatsentre er preget av denne type mystikk. Edin Løvås, som påvirket dannelsen av norske retreatsentre, hentet sin inspirasjon fra både den katolske helgenen Sta Terese av Avila, Benedikt av Nursia og Ignatius av Loyola. Ignatius var romersk-katolsk i sin forståelse. I dag brukes Ignatius’ åndelige øvelser som veiledningsverktøy blant kristne fra mange ulike menighetsmiljøer på retreatsentre her i landet.

Ignatius var, i likhet med nåtidens pave, jesuitt. Den katolske kirke har via jesuittordenen arbeidet for å kalle den reformerte kirke tilbake til «moderkirken» helt fra reformasjonstiden. Ved å tillate ubibelsk lære og mystikkens spiritualitet, slik det kommer til uttrykk i Godwins bøker og på Ffald-y-Brenin i Wales, åpner man opp for en åndelighet som ikke hører hjemme blant evangeliske kristne. Undersøker man Godwins preferanser nærmere, finner man også hans beundring for den katolske presten Henri Nouwen. Når garden for katolsk mystikk senkes, blir flere velvillig innstilt til forbrødring med denne kirken.

Bibelen advarer: «Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus». Godwin har forbindelser til Bethel Church (California). Denne menigheten er blant annet kjent for underlige manifestasjoner, åndelige «fyllefester», «hellig latter». Jeg har hørt Godwin fortelle om et møte med Bill Johnson i Wales, hvor de to utvekslet felles åndelige erfaringer.

På denne bakgrunn vil jeg mane til forsiktighet med å sluke innholdet i Godwins bøker og taler uten å sjekke med Guds Ord hvorvidt hans lære om velsignelser og mirakler hører med til det sanne evangeliet. La oss være som de i Berøa. De var av et edlere sinn. De gransket hver dag Skriftene for å se om det forholdt seg slik som det ble fortalt dem! «For det skal komme en tid da de ikke lenger skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem». Les Bibelen! Prøv alt! Det er lykten for din fot og lyset på din sti. Kun via Guds Ord opplyst av Den Hellige Ånd kan vi komme til mål på den smale veien som fører til Livet. Vekkelse kommer først når Guds folk omvender seg og oppriktig søker Herren for å leve i gudsfrykt og lydighet mot Hans Ord. Jesus: «Se til at ingen forfører dere!»

May-Britt Fjellstad Tjomsås

 

(Faksimile:)

Faksimile Kronikk Dagen 03.07.2019

(Publisert i Dagen 03.07.2019)

 

Faksimile Dagen 05.07.2019

Oase-ledelsen svarer i Dagen 05.07.2019:

I Dagen onsdag 3. juli kommer May-Britt Fjellstad Tjomsås med sterk kritikk av Roy Godwin. Han skal tale på Oases sommerstevne neste uke.

Tjomsås stiller et godt spørsmål om stevner og konferanser: «Hvor mange drar hjem igjen med fornyet lengsel etter lønnkammeret, etter dybdene i Guds Ord og etter kraft til å leve hellig og annerledes i et stadig mer ugudelig samfunn?»

Naturligvis oppleves det ulikt fra konferanse til konferanse, og vi ønsker å svare på vegne av Oase. Vi som har dratt hjem fra sommerstevnet flere titalls ganger har opplevd: Aldri er vi tryggere på å være elsket av Gud mens vi lengter etter en enda nærere relasjon og mer av Guds ord.

Aldri er takknemligheten til Jesus større og aldri er lengselen sterkere etter å lære Jesus bedre å kjenne. Aldri er lengselen større etter å bli enda mer fylt av Ånden og ledet av Ånden. Å generalisere enkelte kristne stevner og konferanser til «kortvarig følelsesmessig rus» blir for lettvint. Det er å undervurdere kraften i Guds ord der det forkynnes.

Oase har sitt særlige kall i det å undervise og å forkynne om Den hellige ånd. Vi vil la mennesker få erfare Åndens gjerning i egne liv. Bibelen forteller om det overnaturlige som en naturlig del av den troendes hverdag og hvordan det gir liv og kraft til fellesskapet. Oase har røtter dypt i det evangelisk lutherske. Med slike dype røtter og et avklart ståsted kan vi hente inspirasjon fra et bredt spekter i kirkelandskapet.

Godwin er en slik inspirator. Vi betviler ikke sannheten i hans beretninger, og vi takker for vitnesbyrdene om at liv forvandles. At mennesker opplever at Gud er høyst reell og at han griper inn i liv og hverdag burde vi kristne takke for. I en tid der norske og vestlige kirker stadig mer tilpasser seg rasjonalistisk virkelighetsoppfatning, trenger vi vitnesbyrdene om også det mystiske.

Tjomsås omtaler mystikk og spiritualitet med kritisk og negativ kontekst. Men en kristendom som ikke også rommer det mystiske (Wikipedia: «… personlig, subjektivt og direkte opplevelse av det guddommelige, … nærhet til Gud») blir lett en teoretisert kristendom. Da blir troen kun at man holder noe for sant, uten at det levende fellesskapet med Gud er til stede.

Så dreier ikke denne åndeligheten seg ikke om en endeløs opplevelsesjakt på et åndelig hamsterhjul. Den dreier seg om å søke og erkjenne de dypeste sannhetene om Guds nåde. «Bli fylt av ånden» er Oases visjon. Og den har sin rot nettopp i Guds nåde. Ånden er vår pant på at vi har fått denne nåden.

Tjomsås skriver flott om at vi skal prøve alt på Guds ord og ikke hive oss på en lære som klør oss i øret. Hun skal vite at det tar vi på alvor. Men når det gjelder Tjomsås sin karakteristikk av Godwins forkynnelse kjenner vi oss ikke igjen. Tjomsås peker på en rekke feil som det er mulig å begå og gjør det lettvint for seg selv når hun deretter argumenterer mot disse feilene.

Det fører for langt å kommentere alle kritiske punkter i Tjomsås’ kritikk. Vi anerkjenner imidlertid den nøden som vi aner at ligger under; at vi må vokte oss mot at strømninger og lærdoms vær og vind skal føre mennesker vill. Som karismatisk bevegelse har vi et særlig ansvar for at all spiritualitet avspeiler en bibelsk forståelse. Vi har nylig bidratt til å revidere ei bok (Velkommen, Hellige ånd) der 30 lutherske teologer arbeidet i flere år med å gjøre rede for karismatiske uttrykk og Den hellige ånds gjerning. Her finner man det teologiske fundamentet for Oase – og vi har så langt ikke funnet noe i Roy Godwins forkynnelse på våre møter som på vesentlige punkter avviker fra dette grunnlaget.

Oase arbeider økumenisk. Vi samarbeider og henter inspirasjon fra et bredt kirkelandskap både nasjonalt og internasjonalt. Det må sees på som en berikelse og ikke som en trussel.

Gjermund Eikli
styreleder i Oase
Eivind Arnevåg
daglig leder Oase

Teolog og forfatter Eivind Gjerde 08.07.2019:

(2) Faksimile Eivind Gjerde 08.07.2019

 

Det avgjørende frelsesbudskapet blir neglisjert og tåkelagt. Korset blir et terapeutisk redskap.

Hjertelig takk til May-Britt Tjomsås for hennes kronikk om Roy Godwin i Dagen onsdag 3. juli. Det var på høy tid at noen rettet ett kritisk søkelys på all den villfarelsen som har kommet fra denne personen og de bøkene han har skrevet.

Tilsvaret fra Oase-ledelsen i Dagen fredag 5. juli var alt annet enn beroligende. De har ikke funnet at Roy Godwin lærer i strid med noen vesentlige punkter i det teologiske fundamentet som Oase har.

Jeg vil i denne artikkelen begrense meg til å belyse ett helt avgjørende lærepunkt i lys av Roy Godwins to bøker Strømmeravnåde og Velsignelsensvei , nemlig ordet om korset. May-Britt Tjomsås berører det i også i sin kronikk.

Lakmustesten som enhver kristen forkynner skal prøves på er hva han lærer om hovedbudskapet i Bibelen, nemlig ordet om korset. Denne testen avslører Roy Godwin som en falsk lærer. Den mest sentrale han sier om korset i sine bøker er følgende sitat: «Korset er hans personlige anerkjennelse av meg personlig, et tegn på min verdi for ham, min verdighet. På Golgatahøyden eide, elsket og verdsatte han meg i all offentlighet.» (Velsignelsens vei s.59)

Sitat viser et helt annet budskap om korset enn det Bibelen forteller. Mennesket er i fokus og ikke Kristi lidelse og offer for å frelse verden. Hvor er læren om at Kristi død var en stedfortredende straffelidelse for våre synder under Guds dom og vrede i dette sitatet? Det er fraværende. Dette er svært alvorlig, og det burde både Oase-ledelsen og alle som har promotert og forsvart hans bøker ta inn over seg. På samme måten er læren om at Gud er hellig og en fortærende ild mot all synd og ugudelighet, ikke å finne i Roy Godwins bøker.

Det som er sentrum i Bibelen er ikke sentrum i Roy Godwins bøker. Det er mer enn avslørende at han kan gi ut to bøker uten å utdype hva ordet om korset betyr, ikke minst sett i lys av titlene Strømmeravnåde og Velsignelsensvei . Ordet om korset blir ikke forkynt i sin bibelske sammenheng, men vi hører flere ganger om ett høyt trekors som Roy Godwin har sørget for er blitt reist på retreatsenteret. Det skjer underlige ting ved korset: «Noen faller om og blir spontant omvendt og fylt av Den hellige ånd. Noen spaserer ved det høye korset og kjenner helbredelsen kommer over dem.» (Strømmer av nåde s. 81)

Hvor er den bibelske begrunnelsen for at det å bevege seg nært et kristent symbol medfører omvendelse, åndsfylde og helbredelse? Skal ikke omvendelse og åndsfylde skje gjennom forkynnelse og sjelesorg og helbredelse gjennom de eldstes salving med olje og forbønn etter Jakobs brev kapitel 5?

Flere mennesker gjør overnaturlige erfaringer ved trekorset og blir satt fri fra hat, sorg og sinne. «Vi luftet tanken om å la folk henge sine smertefulle historier til dette korset, men jeg foreslo å bruke det store korset utendørs.» (Strømmer av nåde s.96.)

Hvorfor blir ikke Bibelens sentrale budskapet om Jesus Kristus som vår stedfortreder vektlagt? På korset døde Jesus Kristus for å betale straffen for våre synder. Korset på retreatsenteret blir løftet frem i forbindelse med helbredelse av indre sår. Men det er en underordnet effekt av korsets budskap som blir løftet frem som det viktigste. Dette er en ubibelsk og farlig vektlegging og medfører en psykologisering av det kristne kjernebudskapet.

Dette blir ytterligere bekreftet i fortellingen om mannen Fred. Han ble oppmuntret til å besøke korset. Han gjorde det siste kvelden han var på senteret. Da han var på vei tilbake skjer det noe. Han berører en annens albuer. Han snudde seg for å se hvem det var: ««Det var Jesus», sa han. På en eller annen måte hadde han umiddelbart gjenkjent ham… Jesus hilste, og han mumlet en lignende hilsen tilbake, uvitende om hva som var korrekt etikette for samtale med en guddom. Så begynte begge å stirre på korset igjen.»

Jesus stiller Fred spørsmål for å minne ham om påskefortellingen: «Jesus sto ved min side og tok tak i alle svarene, og i et øyeblikk omgjorde han dem til bildeformer, som biter i et puslespill som han så satte sammen for å lage et utrolig og vakkert bilde av det som skjedde på korset. Men så tok han tak i meg og plasserte meg midt i fortellingen. Jeg sa: «Det er utrolig.» Han svarte: Der er ingenting! I det øyeblikket var det som om han nådde inn til mitt dypeste vesen og skrudde meg på.» (Velsignelsens vei s 111ff).

Hvilket evangelium forkynner denne «Kristusskikkelsen»? Vi får ikke noe klart budskap. Det vi får vite er at denne Fred føler seg levende som menneske. Han har fått en slags mental frigjørelse fra sitt «døde» liv til å oppleve seg som «levende».

Det står ikke ett ord om at denne «Kristus» forkynte om sin stedfortredende straffelidelse for våre synder under sin egen Fars dom og vrede. Og det står ingenting om at Fred kjente seg dømt for sin synd og oppreist til et nytt liv tilgitt all synd. Vi møter her en annen Kristus enn den bibelske. Det avgjørende frelsesbudskapet blir neglisjert og tåkelagt. Korset blir et terapeutisk redskap.

«Rør ikke ved forsoningen», var den klare advarselen Emmanuel Minos i sin tid kom med. Denne advarselen burde Oase-ledelsen lyttet til og avvist Roy Godwin som forkynner et annet evangelium enn det bibelske.

Eivind Gjerde

teolog og forfatter

 

 

Ferdinand Wyller, Dagen, 09.07.2019
DEBATT
Roy Godwin og spiritualiteten

Ferdinand Wyller

Skrevet av:
Ferdinand Wyller, forfatter og kunstner

Ons 10. Jul. 2019, kl. 0:00 – tir 9. Jul. 2019, kl. 18:31

Ved å sette hovedfokuset på det «åndelige» bygger man dessverre opp om den splittelse mellom ånd og materie som er fjernt fra kristen tro, men like fullt på fremgang i vår tid.

Når Gjermund Eikli og Eivind Arnevåg imøtegår May-Britt Fjellstad Tjomsås kritikk av forkynneren Godwin og av Oase , da tar de ikke denne kritikken på alvor. Man uttaler seg som forventet ettersom begge er ledere for Oase-bevegelsen.

Etter min mening er det i utgangspunktet noe problematisk med en bevegelse som har bestemt seg for å sette hovedfokuset på Den Hellige Ånd, – dette til tross for at Den Hellige Ånd i følge Skriften har bestemt seg for å sette hovedfokuset på Kristus.

Eikeli og Arnevåg skriver at «I en tid der norske og vestlige kirker stadig mer tilpasser seg rasjonalistisk virkelighetsoppfatning, trenger vi vitnesbyrdene om også det mystiske».

Dette høres mystisk ut, for det er nemlig ikke noe mystisk ved kristen tro. Tvert imot. Kristen tro er åpenbarelse! Men de to har selvfølgelig rett i at vår tids rasjonalitet og teknifisering av tilværelsen skaper lengsel etter det mer følelsesmessige og irrasjonelle.

Nettopp fordi Oase legger seg så tett opp til en generell, folkelig «åndelighet», så er det så viktig med den form for refleksjon som Fjellstad Tjomsås legger for dagen. Hun skriver at «Godwin fremstiller det å velsigne som om det var et magisk mantra som får ting til å skje kun ved at vi uttaler visse ord», og –«at man gjennom bønn kan rydde geografiske steder for mørkets makter».

Slikt minner om en form for anstrengt teknifisert tro og magi. Mens «barnekårets Ånd» derimot er den hverdagens naturlige åndelighet som springer ut fra sunn forkynnelsen om korset, om synd og om nåde. Der slår gjerne Ånden inn.

Ved å sette hoved-fokuset på det «åndelige» bygger man dessverre opp om den splittelse mellom ånd og materie som er fjernt fra kristen tro, men like fult på fremgang i vår tid.

Jeg vet ikke, men det er kanskje nettopp derfor Oase har berøringsangst i forhold til vår tids reelle utfordringer i forbindelse med abort, homofili, eutanasi, krig, økologi etc? Kanskje det er lettere å sveve i en generell åndsopplevelse på et globalt, økumenisk plan, enn det er å lande i livets konkrete utfordringer og problemstillinger?

Det er i utgangspunktet noe problematisk med en bevegelse som vil være en Oase for ørkenvandrere når den hverdagslige menigheten i følge skriften skal være nettopp denne oasen. Det er høyst forståelig at mange innen statskirken ønsker noe mer av forkynnelse og fellesskap i Ånden enn det de faktisk opplever i sine menigheter.

Og for de som ikke vil bryte med eller å bryte opp fra den lokale folke-kirken, er det nok lett å miste dømmekraften når man i disse tørketider vakler fram under solsteiken til neste vann-hull, – neste sommer. Da drikker man gjerne hva som helst. Om da ikke hele oasen viser seg å være et fata morgana…

Men, der to eller tre er samlet i Hans navn, der er Han midt iblant dem. Det er ikke noe hokuspokus ved det å være kristen. Ordet blir fremdeles kjøtt der hans legeme tar form på det enkelte sted. I vår ny-åndelighet fjerner likevel mange kristne seg ikke bare fra geografisk sted, men fra alt som står fast, – også fra Ordet. Men Bibelens ord – og hvordan vi bruker språket generelt – er viktig! Ord skaper virkelighet.

Mens Eikeli og Arnevåg og mange andre med dem stadig bruker ordet «spiritualitet», er dette et ord som aldri Bibelen benytter seg av. Dette er neppe tilfeldig. For det er vel nesten umulig å ikke forbinde ordet «spiritualitet» med ordet «spiritisme»? Og det man leser om bl.a. Godwin, – det kan dessverre til tider minne om nettopp spiritisme, magi, – eller om en generell form for åndelighet.

Oase-bilde.jpg

 

 

Mitt svar til Oase i Dagen 09.07.2019:

(4) Faksimile av mitt svar til Oase 09.07.2019

May-Britt Fjellstad Tjomsås
Kristiansand

I Dagen fredag 5. juli kommer Oases ledere med svar til min kronikk onsdag 3. juli. La meg rydde en misforståelse av veien: Jeg er ikke redd for Den Hellige Ånd! Min bakgrunn er fra pinsebevegelsen, slik den en gang var under de gudfryktige ledere som har fullendt sine løp.

Jeg ble tidlig vant med sunn forkynnelse om Åndens liv og gjerning. Ved Guds nåde ble jeg åndsdøpt tidlig i tenårene. Det ga meg en dyp kjærlighet til Jesus og fylte meg med frimodighet. Åndsfylde er nødvendig for at Skriftene skal bli åpenbart for oss. Ånden vil vike unna dersom vi unndrar oss lydighet mot Guds Ord. Det er riktig at troen kan bli teoretisk dersom man ikke er fylt av Sannhetens Ånd.

Det skremmer meg at Oase er villig til å gå utover det Bibelen lærer om Den Hellige Ånd. Man innrømmer at man er villig til å gå inn i mystikkens verden for å søke åndelige erfaringer og «de dypeste sannheter om Guds nåde». Man tror Godwin på at englene synger utenfor vinduene og over åskammene på Ffald-y-Brenin (Velsignelsens vei, s. 115), noe som ellers kun er kjent fra natten da selveste Guds Sønn ble født!

I mine øyne kan Oases holdning til mystikk anses som gnostisisme. I kapittel elleve i Paulus andre brev til korinterne advarer apostelen oss om at det finnes flere Jesus’er, flere ånder og flere evangelier. Dersom man begynner å eksperimentere med en åndelighet som ikke omtales i Bibelen, vet man ikke lenger hvilken ånd man flørter med. Er man i så fall bedre enn Israelsfolket da de forsøkte å tilbe Gud og de andre folkenes guder samtidig? På tross av utallige profetiske advarsler endte ikke Israels ulydighet godt. Deres historie er skrevet ned til lærdom for oss.

Før Han dro hjem til sin Far talte Jesus tydelig om hva Åndens oppgave skulle være. Joels profeti om en åndsutgytelse ble oppfylt ved det vi kan lese om i Apostlenes gjerninger. Her ser vi at det kreves en omvendelse før man kan få Den Hellige Ånd. På tross av dette vil Godwin «velsigne» mennesker som ikke er omvendt. (Vi snakker ikke her om velsignelse i den betydning av begrepet som Jesus oppfordrer til i bergprekenen).

Omvendelse fra synd er helt fraværende i Roy Godwins bøker. Bibelen sier dette om Den Hellige Ånds oppgave i verden: Han skal overbevise verden om synd, rettferdighet og dom. Han skal herliggjøre Jesus og forkynne Ham for oss. Han skal gi oss kraft til å være vitner. Han er Sannhetens og sindighetens ånd.

Det vi ser i flere karismatiske sammenhenger, er at det tales mer om Ånden enn om Kristus. Dette feilfokuset fremgår også av Oase-ledernes svar. Dersom ikke forkynnelsen har hovedfokus på Jesus Kristus, kan ikke Den Hellige Ånd trives. Ånden opphøyer hverken seg selv eller «åndelige erfaringer». Den forherliger kun Kristus. Vi blir fylt av Ånden ved å løfte blikket på Ham som er troens opphavsmann og fullender gjennom Hans Ord.

Når Ånden får større oppmerksomhet enn vår Frelser tror jeg vi har grunn til å frykte at man har sluppet til en annen ånd. Jeg håper alle som leser denne kommentaren er bevisst på at forførende ånder er en brutal virkelighet.

Oase-ledelsen unnlater å kommentere at Roy Godwins evangelium opphøyer menneskets stilling. Det må være lov til å tro at Godwin går god for det budskap han selv formidler i sine bøker. Godwins lære minner om det New Age-evangeliet som forkynnes i form av en lignelse i boken «Skuret» av William P. Young, en bok som hylles av New Agere som f.eks. Oprah Winfrey.

Jeg er klar over Oases økumeniske ståsted. Sann åndelig enhet er ikke mulig å oppnå mellom representanter for kirker som forkynner ulike evangelier. Den katolske kirke har et annet evangelium og bryter det første bud ved å bøye kne for flere guder. Det eksisterer en helt essensiell forskjell mellom en menneskeskapt enhet og Åndens enhet. Det siste kan kun oppnås mellom mennesker som har tatt imot Sannhetens Ånd og forblir i denne.

Oase velger en bred åndelig vei, mens Jesus selv sa at veien er smal, porten er trang og at det er  (!) som vil finne den. Det som står på spill er menneskers evige sjel. Alle som mener seg kalt til å lede bør i denne sammenheng kjenne på frykt og beven over sitt ansvar. Husk Jesu oppfordring: «Vokt sauene mine!»

 

Roy Godwin svarer på kritikken til Dagen 11.07.2019:
(5) Faksimile av Roy Godwins svar til Dagen 12.07.2019

Roy Godwin lærer Oase-deltakere å velsigne ikke-kristne

– Jeg finner intet sted i Bibelen hvor det står at det er galt å velsigne folk i Jesu navn, selv om de ikke kjenner ham, sier Oase-forkynner Roy Godwin.

Skrevet av: Jakob Bjørnøy

tor 11. Jul. 2019, kl. 9:35 – tor 11. Jul. 2019, kl. 8:01

Den walisiske predikanten er ikke den typiske, karismatiske predikanten. Med rolig, britisk språk, rutete skjorte og briller taler han med sparsommelig kroppsspråk fra hovedscenen på Oase som holdes i Fredrikstad.

– Hva tenker du om ideen å be velsignelser over dem som ikke er kristen, spør Roy Goodwin folkemengden.

Denne uken er det samlet rundt 2.500 mennesker til lovsang, undervisning og seminarer på sommerstevnet. Michael W. Smith og Lisa Børud spiller blant annet konsert på kveldstid.

For andre år på rad har forfatter og forkynner Godwin blitt invitert som hovedtaler. Budskapet i hans siste bok; «Velsignelsens vei», står sentralt i hans forkynnelse denne formiddagen.
– Gud gråter og lengter etter dem som ennå ikke kjenner ham. Jeg finner intet sted i Bibelen hvor det står at det er galt å velsigne folk i Jesu navn, selv om de ikke kjenner ham, sier han fra scenen.

KORSET: Roy Godwin starter seminaret med å forkynne om Jesu død. – Jesus tok hele Guds vrede for vår synd, sa han. Foto: Jakob Bjørnøy

Prøves i praksis
Han ber salen reise seg opp. Nå skal de praktisere det de har lært. Først skal salen velsigne hjemlandet til Godwin, så Norge.
– Wales, vi velsigner deg i Jesu navn! sier forsamlingen. Noen løfter hender.

Neste steg er å velsigne de rundt. Godwin ber alle stevne-deltakerne å utveksle navn med sidemannen for så å be for hverandre. Cathrine Havåg kikker til høyre for seg, og setter seg bort til Sven Sannerud. De to, som aldri har møttes før, introduserer seg kort og går rett på sak. Sannerud strekker ut hender og omfavner Havåg i det han ber for henne.
– Jeg syns det er veldig fint, sier Havåg.
Hun ser bare gode ting i Godwin sitt budskap.
– Vi har veldig lett for å stenge oss inne. Det å velsigne menneskene rundt oss har jeg tro for, sier hun.

– Universalisme
Men ikke alle er like begeistret for Godwin, og predikantens norgesbesøk har den siste uken vakt reaksjoner. May-Britt Fjellstad Tjomsås skrev onsdag forrige uke et leserinnlegg i Dagen . «Godwin anbefaler å velsigne mennesker som ikke tror,(…) Da nærmer vi oss universalisme og New Age.», skrev hun.

Før Godwins seminar, møter Dagen ham på et hotell i Fredrikstad. Han mener kritikken er ubegrunnet.
– Gud velsigner oss ikke annerledes om vi tror eller ikke. Han velsigner ukritisk, sier han.
Han mener at Gud selv velsigner ikke-troende, siden Jesus døde for alle syndere lenge før de selv kommer til tro. Men han mener også at det finnes rammer for hvordan kristne skal gjøre dette.
– Synd er fremdeles synd. Vi velsigner ikke synden i folk sine liv, men personen de er. Vi velsigner folk, slik at de kan få komme til Gud, sier han.

Norgesturné
Predikanten fra Wales reiser svært sjeldent. Men i fjor høst reiste han sammen med sin kone, Daphne, til menigheter i ti norske byer.
– Hvorfor kommer du til Norge?
– Meg og min kone har stilt oss det spørsmålet mye selv, sier han og ler.
Han har håp om norsk vekkelse, og ønsker å være del av den.
– Vi opplevde at Gud sa til oss at slik Wales er på vei mot en fantastisk vekkelse, er Norge i samme sesong. Han sa at det vil komme en ny bølge av Guds ånd over Norge, sier han.

Her til lands har predikanten fått innflytelse blant kristne ledere, og til dem har han klare oppfordringer:
– Husk evangeliet Jesus forkynte om at Guds rike skal komme på jord, og be om at det må skje.

Han ønsker også å tydeliggjøre et kristent menneskesyn.
– Vi må forstå at samfunnets verdsettelse av en person, er ingenting sammenliknet med Guds, sier han og fortsetter:
– Den følelsen mennesket har av uverdighet stemmer, men Gud sier at han ikke bryr seg om uverdigheten om de vil komme til han.

Godwin kjenner seg ikke igjen i kritikken om at han forkynner et menneske-sentrert evangelium.
– Jesus tok hele Guds vrede over vår synd, sa han da han innledet seminaret om velsignelse.

BØNNEHUS: Roy Godwin er daglig leder av retreatsenteret Ffald-y-brenin, som besøkes av titusener årlig. Nå vil han inspirere til å starte flere bønnehus i Norge. Foto: Jakob Bjørnøy

Velsigner gjerne
Tilbake i møtesalen i Oase har møtet nådd slutten. For deltaker Sven Sannerud var velsignelsens-læren nytt stoff. Han sier at han er åpen for å velsigne ikke-kristne.

– Det er noe i de greiene der. Det kan hende at det koster noen ganger, men det er viktig. Og det er i tillegg viktig at vi ber for statslederne våre, slik at de kommer på gode løsninger for landet, sier han før han plukker opp jakken og går ut av møtesalen.

 

Innlegg av Gunnar Dahlseth – Dagen 12.07.2019

(6) Faksimile av Gunnar Dalseths innlegg i Godwin-debatten 12.07.2019

Gunnar Dalseth
Oase-deltakar

Eg er på Oase i Fredrikstad, og høyrer mellom andre på Roy Godwin som har anspora ein del debatt i Dagen i det siste. Mykje av det som blir skrive er utan tvil skrive utfrå eit godt hjarte og med formaningar om å prøve alt og halde fast på det gode, som er prinsipp eg seier meg heilt einig i, men ein del av kritikken får feil utgangspunkt og retning.

Samtidig har eg teke til å lese ei interessant bok om det tredimensjonale evangeliet: «Tre 3D Gospel. Ministry in guilt, shame and fear cultures» av Jayson Georges. Han tek for seg det som misjologar og misjonærar har observert, at ulike kulturar legg vekt på heilt ulike aspekt som negative og positive drivkrefter både i enkeltindivid og i samfunnet. I vestleg kultur har vi for ein stor del fokusert på skuld og uskuld, i mange andre kulturar (særleg i Asia og Midt-Austen) er skam og ære viktig, medan mange animistiske kulturar er opptekne av redsle og kraft.

Vestleg teologi passar til tradisjonell vestleg kultur ved å fokusere på synd og nåde, samtidig som dette grunnlaget i vår tid har vorte svakare i og med at trua på moralske absoluttar (i Guds Ord) er sterkt svekka blant folk flest. Er det ikkje det som blir oppfatta som eit viktig problem hos mange unge i dag, at dei kjenner seg skamfulle? Det som er interessant, er at dei to andre dimensjonane (som misjologane skriv om) med ære–skam og frykt–kraft også er sterkt framme i Skrifta heile vegen frå 1. Mosebok til ­Openberringa. Dei uttrykkjer djupe aspekt ved evangeliet og relasjonane mellom oss og Gud, og oss menneske imellom, men som vestleg teologi tradisjonelt har vore lite eller ingenting opptekne av.

Roy Godwin snakka første kvelden ein god del om korset, der han la vekta på at korset tek bort vår skam og gjenoppretter vår verdi som menneske når vi kjem til Kristus. Å snakke slik når vi inviterer andre til å kome til Kristus og ha fellesskap med Han er like meiningsfullt som å berre fokusere på at vi er lovbrytarar som er like sant og relevant, men det spørs på kvar vi finn vegen inn i hjartet hos dei som treng det. Og den som blir født på ny, får kraft til å leve eit nytt liv og blir velsigna av Gud som er i den tredje dimensjonen av evangeliet. Dersom eg velsignar andre, gjer eg det fordi eg trur vi skal velsigne andre, og ikkje fordi eg trur eg har vorte Gud, som også har vore nemnt i debatten.

Ja, la oss vere som disiplane i Berøa, lytte og lese, vege det mot Guds Ord og drøfte det i fellesskap, og vere villige til å lære nye ting og kanskje gå inn på nye område. Alternativet er å stenge oss inne og bli oss sjølve nok og tru at vi allereie har alt ting på stell og greier oss fint. Til ulempe både for oss sjølve og resten av verda, når vi strengjer oss ute frå eit globalt fellesskap med ­Jesus i sentrum.

 

Oddbjørn Johannessen på Facebook 15.07.2019

Oddbjørn Johannessen 15.07.2019 (FB)

OASE – ELLER RELIGIØS VILLMARK?
Det kristne Oase-stevnet synes å være en underlig mikstur av en rekke ulike religiøse impulser. Hovedtaleren i år (som i fjor) er waliseren Roy Godwin, som leder det karismatiske helbredelses- og retreatsenteret Ffald-y-Brenin på sitt hjemsted. Han framstår som en lavmælt og tilsynelatende nokså beskjeden mann. Selv om han ikke er noen «skrikhals», som så mange andre ekstremkarismatikere, hevder han imidlertid at det skjer mirakler i fleng på senteret hans. Han «reklamerer» dessuten med å ha hatt et personlig møte med en lys levende engel i forbindelse med en bilulykke for noen år siden.

Mangelen på teologisk kritikk i det offentlige rom av Godwins forkynnelse undrer meg, særlig fordi Oase-bevegelsen jo oppsto blant skolerte, lutherske teologer. Det finnes riktignok noen tydelige, frikirkelige røster som har hevet seg i avisen Dagens spalter i det siste – deriblant noen pinsevenner. En av dem er May-Britt F. Tjomsås, som i et innlegg i Dagen 2. juli trakk fram noen poenger fra Roy Godwins bøker, som visstnok selger som hakka møkk blant Oase-vennene. Fra boka «Velsignelsens vei» nevner Tjomsås påstanden om at man «gjennom bønn kan rydde geografiske steder for mørkets makter» – og at Godwin «fremstiller det å velsigne som om det var et magisk mantra som får ting til å skje kun ved at vi uttaler visse ord med vår munn». Og hun spør seg om dette egentlig er kristendom.

Kritikken fra Tjomsås og andre er blitt avvist i svarinnlegg fra Oase-ledelsen, uten at leserne blir noe klokere. Og på lederplass i Vårt Land kunne vi 12. juli lese at kritikken i Dagens debattspalter var «snever», særlig fordi det i Oase angivelig hadde vært «en utvikling i retning av et mer lavmælt, sentralt og samlende budskap». Tja, mon det…?

I Oase-møtet 13. juli – direkte overført via den kristne Kanal 10 (se lenke i kommentar nedenfor) – kom Godwin med en rekke snåle anekdoter fra Ffald-y-Brenin, der avstanden mellom himmel og jord visstnok skal være mye kortere enn andre steder. Ja, avstanden er så kort, hevdes det, at gudsnærværet er spesielt sterkt. En dag, fortalte Godwin, kom en gjeng ikke-kristne ungdommer på besøk, og de merket alle noe uforklarlig da de kom til inngangsområdet. «De gikk rett inn i et gudsnærvær», sa Godwin. De ble så invitert på et måltid mat, og helt uavhengig av hverandre falt alle om på gulvet. Der fikk de, samtlige, besøk av Jesus – helt konkret. Han kom spaserende inn i matsalen og viste dem naglemerkene i hendene og såret i siden. Så falt Den hellige ånd over disse ikke-kristne ungdommene, og de begynte å tale i tunger og få guddommelige åpenbaringer.

En annen anekdote var knyttet til et stort trekors som står ute ved senteret i Wales. En norsk fotograf hadde tatt bilde av det, og samtidig fått en åpenbaring av en bølge av Den hellige ånd som i nær framtid skal skylle over Norge. Da han i ettertid tittet på det framkalte fotografiet, så han en sky som liknet en havsbølge, som svevet over korset. Magisk!

En tredje anekdote dreide seg om en besøkende kvinne som hadde brukket fingrene på den ene hånden, samt en stortå. En ansatt ved senteret refererte hva Godwin pleide å si ved slike anledninger: «Bein, i Jesu navn, bli perfekt sammenføyd», og «Tå, i Jesu navn, bli helbredet!» Plutselig grodde beina både i fingre og stortå sammen igjen – formodentlig på grunn av de siterte ordene og det sterke gudsnærværet.

Oppsummert kan det se ut til at Godwins teologi bl.a. består av en dose keltisk mystikk kombinert med inspirasjon fra den ekstremkarismatiske tradisjonen fra Bethel, Redding. Lederen der, Bill Johnson, er en svært kontroversiell forkynner, bl.a. av et budskap om at det i vår tid «oppreises en Elias-generasjon» av spesielt «salvede» mennesker som skal utføre større mirakler enn Jesus angivelig gjorde. Også den lutherske IMI-kirken i Stavanger henter sin viktigste inspirasjon fra Bill Johnsons Bethel (jf. ACTA helbredelsesskole m.m.)

Mange innslag er beslektet med diverse New Age-fenomener (magiske steder, magiske gjenstander, engletro, kanalisering av åndelig «kraft», fokus på åndelige selvhjelpsteknikker osv.). Når det gjelder det siste, så er det kanskje betegnende at «Den grønne legen» (Jan Trygve Alvseide) har egen stand på Oase-stevnet, der han tilbyr sine kvakksalverprodukter.

Kjære teologer og myndige lekfolk: Er dette en type kristendom dere står inne for? For meg ser Oase mest ut som en religiøs villmark.

 

Leder av Tarjei Gilje i Dagen 27.07.2019:
(8) Dagen - leder 27.07.2019 Tarjei Gilje.PNG

Ikke minst at flere karismatikere vil ta del i det offentlige ordskiftet. Med både varme, respekt, mot og klarhet.

Tarjei Giljeredaktør i Dagen

Tidligere i sommer hadde vi noen runder med engasjert debatt her i avisen knyttet til årets Oase-stevne. Mer spesifikt var det særlig en av årets gjestetalere, Roy Godwin, som vakte engasjement. Det er alt annet enn uvanlig at gjestetalere på Oase skaper reaksjoner. Og det er bra, både for Oase og for Kristen-Norge for øvrig, at innholdet i forkynnelsen på ulike kristne sommerstevner og konferanser blir debattert.

I de fleste tilfeller vil kritikk kunne oppleves ubehagelig. De færreste av oss vil antakelig si at den som kritiserer oss har 100 prosent rett. Utfordringen er å ikke bare henge seg opp i det man mener er uriktig eller urettferdig, men også å spørre om det er noe her som jeg kan lære.

På den annen side er det også en utfordring å respektere andres egenart. Den kristne kirke er en mangslungen størrelse. Slik det var grunner for at reformasjonen oppstod, var det også grunner for at den lutherske lekmannsbevegelsen oppstod, at pinsevekkelsen oppstod – og at vi fikk den moderne karismatiske bevegelsen. Ingen av disse bør være hevet over kritisk vurdering. Men det er for eksempel urimelig å forvente at forkynnelsen på Oase skal være identisk med den man finner på et typisk norsk bedehus. Og omvendt.

Når det er sagt, finnes det en hel del felleskristne kriterier som all forkynnelse bør vurderes etter. For eksempel om den korsfestede og oppståtte Jesus Kristus er forkynnelsens faktiske sentrum. Om Gud blir presentert som Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Om Gud blir forkynt som tilværelsens sentrum og utgangspunkt, ikke mennesket selv. Om Gud er en vi skal bøye oss for i ærefrykt, eller om han blir fremstilt som en bestillingsautomat med det formål å maksimere vår umiddelbare lykke.

Jeg er stort sett glad til når vi har engasjerte teologiske debatter i Dagen. Det bidrar til å opprettholde en bevissthet som er sårt tiltrengt i en tid med både sekularisering og relativisering. Men ikke så sjelden tror jeg debattene hadde blitt bedre med en dempet språkbruk, og en større respekt for at andre kristne kan ha sett sider ved Gud som kanskje ikke er tilstrekkelig godt betont i den sammenhengen jeg selv tilhører.

Iblant blir det spurt om hva disse indrekirkelige debattene egentlig skal tjene til. Noen er redde for at det å eksponere uenighet blant kristne kan svekke evangeliets gjennomslagskraft i folket. Jeg tror faren er langt større hvis vi lar være å debattere teologiske og kirkelige spørsmål.

Et gjentakende trekk er imidlertid at det finnes ulik debattkultur i ulike deler av Kristen-Norge. Jeg har ikke grunnlag for å fastslå dette med vitenskapelig presisjon, men det ser ut for at det å debattere åpent er mer vanlig i lutherske enn i karismatiske miljøer. I lutherske kretser, både i Den norske kirke, i de frivillige organisasjonene og i lutherske frikirkesamfunn, er åpen debatt en integrert del av fellesskapet. Og vi skal ikke male med for bred pensel heller. Flere andre frikirkesamfunn har også årelange tradisjoner for generalforsamlinger med til dels skarpe meningsutvekslinger. I Pinsebevegelsen har man ikke hatt generalforsamlinger, men både på menighetsmøter og på de gamle predikantkonferansene har det kunnet gå nokså friskt for seg.

I dag ser det ut for at færre engasjerer seg i teologisk debatt. Særlig blant unge mennesker, og særlig blant karismatikere. Det er uheldig på flere måter. Grunnleggende er et åpent ordskifte av det gode. Bare den hovmodige kan hevde å ha grepet den hele og fulle sannhet. Bare sektlederen kan tillate seg å si at han ikke har noe å lære av andre.

Det finnes en god del av debattantene i Dagen som har meninger om andre kristne sammenhenger. Som oftest får de slippe til, gitt at innleggene tilfredsstiller visse kriterier knyttet til saklighet og relevans. Blant annet er det vesentlig at man bygger teksten sin på faktiske opplysninger, og ikke bare på sterke meninger. Likevel er det som regel mest interessant når kritikken kommer innenfra, eller i hvert fall fra noen med godt kjennskap til den sammenhengen de kritiserer. Gjennom årene har for eksempel del av kritikken mot moderne karismatikk båret preg av å komme fra avsendere som allerede i utgangspunktet står på lang avstand fra dem som blir kritisert. For å si det sånn: hvis man ber Høyre-politikere karakterisere SV, kan man langt på vei gjette seg til hva man får.

Derfor håper jeg flere kristne vil se verdien av offentlig debatt, og ikke minst at flere karismatikere vil ta del i det offentlige ordskiftet. Med både varme, respekt, mot og klarhet. Det kan blant annet bidra til at gullet som måtte finnes i Roy Godwins forkynnelse kommer mer til sin rett. For ganske mange norske kristne har han blitt en høyt skattet forkynner. Hvorfor det?

 

Svar fra Oase-lederne i Dagen 02.08.2019:
(9) Dagen 02.08.2019 Nytt svar fra Oase-ledelsen

Vi er enig med Tarjei Gilje i at det er ønskelig med samtaler om karismatikk basert på en åpen, kritisk og selvkritisk holdning. Da må våre bredeste pensler legges til side og alle vi som har meninger om dette dyppe pennen i blekk som ikke falmer i lyset.

Av GjermundEikli  EivindArnevåg

Vi leser Tarjei Giljes leder i Dagen lørdag 27. juli der han imøteser enda mer debatt omkring karismatikk. Oase bidrar gjerne til dette. Samtidig er det vanskelig, også for oss, å ha en konstruktiv debatt om karismatikk uten at det blir en debatt om karismatikere. Sjelden er personfokuset så nærliggende som når karismatikk diskuteres. Innleggene om Roy Godwin og henvendelser vi får direkte er et gode eksempler på dette. På det vi opplever som tynt grunnlag tillegges han meninger og teologiske ståsteder. Og sett fra vårt ståsted lever kritikken sitt eget liv og virker upåvirket av det han sier selv når han forkynner.

En av de gjentatte kritikkene mot Godwin bygger på to setninger fra boka Velsignelsens vei: «Korset er hans personlige anerkjennelse av meg personlig, et tegn på min verdi for ham, min verdighet. På Golgatahøyden eide, elsket og verdsatte han meg i all offentlighet » s. 59. Det er godt mulig å tolke dette til å bli feil. Men det er også godt mulig å lese det slik at det understreker kjernen i evangeliet. Kortversjonen kan være: Jesus døde på korset for meg fordi han elsker meg. Etter flere års samarbeid med Godwin vet vi at dette er hans fundament. Da oppleves det underlig når May-Britt Fjellstad Tjomsås (Dagen 3. og 9. juli), Eivind Gjerde (8. juli) og flere bruker dette sitatet til å fastslå at Roy Godwins forsoningslære er feil.

Samtidig som disse kritiske innleggene om ubibelsk forsoningslære blir publisert, står Godwin på Oases talerstol i Fredrikstad og forkynner om forsoningen: – Jesus tok hele Guds vrede over vår synd. – Vi er uverdige innfor Gud, og merkelappen «Skyldig etter tiltalen» er festet til vår panne. – Skammen ble naglet til korset.- Merkelappen «skyldig etter tiltalen» ble naglet til korset.

Sitatene er ordrett. Vi hører en klassisk forsoningslære, og selv med annen språk- og kulturdrakt er den gjenkjennelig fra norske kirker og bedehus. Avisinnleggenes kritikk med rot i to setninger fra ei bok kommer for oss i et underlig lys.

Eivind Gjerde etterlyser et tydeligere fokus på Jesus: «Dette feilfokuset fremgår også av Oase-ledernes svar. Dersom ikke forkynnelsen har hovedfokus på Jesus Kristus, kan ikke Den Hellige Ånd trives.»

Og mens etterlysningen står på trykk i avisa, forkynner Godwin altså nettopp det som etterlyses. Trond Løberg følger opp dagen etter i morgenmøtet: – Guds rettferdige vrede fikk utløp ved at den rammet hans sønn, Jesus Kristus på korset.- Han (Jesus) ble Guds lam som bar all verdens synd. – En av Åndens første oppgaver er å overbevise om synd.

Et hovedpunkt i hans forkynnelse var å understreke at hele treenigheten er med i skapelsen, inkarnasjonen, det objektive forsoningsverket og i vår frelse og helliggjørelse. Far, Sønn og Ånd kan skjelnes, men ikke skilles fra hverandre.

Igjen lever avisvirkeligheten sitt eget liv mens vi opplever en helt annen virkelighet. Det Gjerde etterlyser er jo identisk med det som er vår forkynnelse og vår basis. Kom og vær med oss! De som har vært til stede på Oase har hørt en klar forkynnelse av Guds nåde i Jesus Kristus gjennom hele stevnet. Samtidig er det ikke slik at enhver tale, enhver bok eller ethvert kristelig stevne kan dekke hele spekteret av Bibelens sannheter. På ett vis har Oase derfor en utfordring fordi vi har som kall å undervise og forkynne om Den hellige ånd og hjelpe folk til et liv i Ånden og et liv med Ånden. Og vi har ei uke å gjøre det på.

Det gir et litt spisset fokus. Noen kritiserer oss også for det. Men å si at evangeliet og forsoningen ikke er i dette spissede fokuset er ikke sant. Slik vi ser det er det ikke mulig å forkynne bibelsk om Den hellige Ånds gjerning i våre liv uten å samtidig forkynne evangeliet. Evangeliet er selve fundamentet for relasjonen til Gud og gjennom det også fundamentet for alt som har med karismatikk å gjøre.

Nådeforkynnelsen og ordet om Korset må aldri bli et bakteppe for karismatikken, men være selve fundamentet for – og kilden til karismatikken. (Ref. Geir Otto Holmås sin bok «Ved en korsvei»). Som ledere i Oase vil vi derfor hele tiden være på vakt så vi ikke løfter fram karismatikk som avskårne blomster, men sørger for at de har sin rot i Guds ord og i nådeforkynnelsen. Ut ifra hva vi leser tror vi både Tjomsås og Gjerde deler dette anliggendet, og det kan gi grunnlag for konstruktiv dialog.

Vi er enig med Tarjei Gilje i at det er ønskelig med slike samtaler om karismatikk basert på en åpen, kritisk og også selvkritisk holdning. Da må våre bredeste pensler legges til side og alle vi som har meninger om dette dyppe pennen i blekk som ikke falmer i lyset.

styreleder i Oase
daglig leder i Oase

 

Camilla Sandstø Kind i Dagen 13.08.2019
(10) Faksimile Camilla T Sandstø Kind 13.08.2019

Camilla T. Sandstø Kind
sykepleier og diakon

Veldig bra at det ønskes debatt rundt karismatikk, og at det etterlyses flere karismatikere i debatten med forskjellig syn. Jeg har selv erfaring med både karismatiske og lutherske sammenhenger som blant annet Oase, Vineyard, Ungdom i Oppdrag, Normisjon og NLM. Gjermund Eikli og Eivind Arnevåg skriver i sin kronikk i Dagen 2. august at «lederskapet i Oase hele tiden vil være på vakt og sørge for at karismatikken skal ha sin rot i Guds ord og i nådeforkynnelsen».

Det er veldig bra at dere er tydelige på dette. Men det virker som det snakkes litt forbi hverandre i denne debatten. Jeg synes det er trist at det sjelden blir en konstruktiv debatt når tema rundt enkelte av Oases forkynnere blir tatt opp. Ofte ender det opp med bortforklaringer i stedet for oppklaringer, og tema som tas opp blir ikke debattert, men heller sett på som en misforståelse. Når for eksempel en del lurer på hva Oase-ledelsen mener om såkalte «tynne steder», som Godwin snakker om, er det ganske taust.

I boken «Strømmer av nåde» s.127 skriver han at det finnes «tynne» steder hvor himmelen er lett tilgjengelig og helbredelsen henger i lufta». Går Oase god for det kontroversielle han skriver her? En ting er hva Godwin sier på et Oase-møte, men hva han skriver i bøkene sine er også relevant. Og når han beskriver sitt møte med en keltisk katolsk bok s.127, høres det nærmest ut som om han snakker om Guds ord. Han skriver følgende; «Jeg var som en utsultet mann som endelig hadde funnet brød. Jeg slukte boken og fant at den talte sterkt til meg. Innholdet var omfattende (…)

Videre skriver han; « Det forandret alt. Jeg forsto det store bildet; jeg forsto hva Guds store penselstrøk dreide seg om for vår del». Det forandret alt. Dette er ganske sterke ord, særlig når det dreier seg om en keltisk katolsk bok. Det var altså denne boka som forandret alt for Godwin. Dette betyr at han fikk en slags åpenbaring av Guds vilje for sin tjeneste gjennom denne boka. Uten denne boka hadde han fortsatt vært en utsultet mann?

Selvfølgelig kan vi hente inspirasjon fra bøker utenom Bibelen, men her er det snakk om et være eller ikke være uten denne boka. Og det er ganske spesielt. Hvordan forholder Oase seg til denne kontroversielle delen av Godwins virke? Det er det flere som ønsker svar på. Er det greit så lenge vi spiser fisken og spytter ut bena? Forøvrig er ikke dette et bibelsk prinsipp. Guds ord sier faktisk det motsatte. Litt surdeig syrner hele deigen. Og da blir spørsmålet; Godtar vi litt surdeig? Eller mener vi det ikke er surdeig?

Jeg tolker svaret fra Oase-lederne som at det er ingenting å bekymre seg over når det gjelder Godwin og hans teologi. Og så lenge han forkynner «riktig» fra talerstolen mens han er i Norge, kan vi bare se bort i fra det vi reagerer på i bøkene hans. Det ble sagt at aviskritikken lever sitt eget liv, men mye av aviskritikken gjelder det han har skrevet i bøkene sine. Da er det mest konstruktivt å faktisk diskutere dette, og ikke bare hva han har sagt på ulike møter.

Vi bør vel ikke la talene til Roy Godwin leve sitt eget liv, uavhengig av hva som står i bøkene hans. For vi ønsker hele tiden å være på vakt, og sørge for at karismatikken har sin rot i Guds ord.

 

Teolog og forfatter Eivind Gjerde, Dagen 14.08.2019:
(11) Faksimile av Eivind Gjerdes svar til Oase-ledelsen 14.08.2019

 

Eivind Gjerde
teolog og forfatter

Takk til Oaseledelsen som i Dagen av 2. august gir et tilsvar til min og May-Britt Tjomsås sin kritikk av Roy Godwins teologi i bøkene «Strømmer av nåde» og «Velsignelsens vei». Roy Godwin var for andre år på rad hovedtaler på Oase sitt sommerstevne i Fredrikstad nå i sommer.

Det er prisverdig at Oase sin ledelse vil gå i dialog om Roy Godwins lære og at de har lyttet til kritikken i den grad at de har villet gi et offentlig tilsvar. I sin artikkel viser de til at Roy Godwin kom med en rekke formuleringer som er i samsvar med den objektive forsoningslæren i sine taler på Oase. De nevner fire konkrete eksempler. Alle disse eksemplene er bibelske og i samsvar med den objektive forsoningslæren. Det er veldig bra at Roy Godwin sa dette i sommer. Det var også tillitvekkende å lese at Oaseledelsen skriver at: «Slik vi ser det er det ikke mulig å forkynne bibelsk om Den Hellige Ånds gjerning i våre liv uten å samtidig forkynne evangeliet.»

Min kritikk av Roy Godwin baserer seg på en grundig lesning av hans to bøker «Strømmer av nåde» og «Velsignelsens vei». I disse to bøkene har ordet om korset en minimal betydning og plass. Det samme gjelder læren om at Gud er hellig og en fortærende ild mot all synd og ugudelighet. Disse lærepunktene henger selvsagt sammen i bibelsk teologi.

I min kronikk i Dagen viste jeg til alle de stedene jeg fant korset omtalt, og det var skremmende lite. I tillegg var forkynnelsen av ordet om korset utydelig og ikke i samsvar med den bibelske forsoningslæren, som vi kaller for den objektive forsoningslæren.

Sitatet fra «Velsignelsen vei» er mer i samsvar med den såkalte subjektive forsoningslæren. «Korset er hans personlige anerkjennelse av meg personlig, et tegn på min verdi for ham, min verdighet. På Golgatahøyden eide, elsket og verdsatte han meg i all offentlighet .» (Velsignelsens vei s. 59)

Det er noe rett i dette sitatet. Gud elsket verden slik at han gav sin Sønn for meg. Det er rett at jeg har en verdi for Gud, ellers ville han aldri ha villet sende sin Sønn til frelse for meg, men sitatet får ikke frem det som var den egentlige grunnen til at Jesus Kristus måtte lide og dø på korset for meg og alle mennesker. Bibelen bruker ikke slike formuleringer som vi finner i sitatet. Tvert imot sier Bibelen at Kristus døde for oss mens vi ennå var skrøpelige og ugudelige (Rom 5,6). Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere (Rom 5,8). Ugudelig, skrøpelig og synder. Det er min attest. Jeg var slettes ikke verdig nok for at Jesus Kristus skulle dø for meg. Jeg og alle mennesker var tvert imot totalt uverdige. Men det store er at Gud av sin kjærlighet ville sende sin Sønn til frelse for oss som ikke var verdige, men opprørske syndere.

Jesaja 53,4-6 som inneholder kanskje Bibelens mest berømte formuleringer om det som skjedde på korset, sier: «Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» Budskapet hos Jesaja viser klart at Jesus Kristus døde en stedfortredende straffelidelse for våre synder. Kontrasten til Roy Godwin er iøynefallende. Jesus Kristus eide ikke meg på korset som Roy Godwin påstår, men han døde for å kunne få meg i evig eie!

Jeg mener at det er helt nødvendig å gi en klar presentasjon av den bibelske forsoningslære i en bok som bærer tittelen «Strømmer av nåde». Gud lar sin nåde strømmer ned over oss først og fremst på grunn av at Jesus Kristus har vunnet oss en evig frelse ved sitt fullbrakte frelsesverk. Det finnes ingen virkelige nådestrømmer uavhengig av Kristi kors. Hebreerbrevet 2,9 sier: «Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, har ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døde for alle.»

Det er mitt håp at Roy Godwin for fremtiden klart og tydelig i både tale og skrift, underviser sine tilhørere og lesere i den bibelske forsoningslæren. Det sanne bibelske budskapet om «Ordet om korset» blir altfor lite fremmet innen den karismatiske kristenheten og kristenheten som helhet i dag. Det har tidligere medlem i Oases lederskap, Geir Otto Holmås, vist i sin ypperlige bok «Ved en korsvei. Åpent brev til mine karismatiske venner».

 

Mitt innlegg i Dagen 14.08.2018:
(12) Faksimile av mitt innlegg i Dagen 14.08.2019

May-Britt Fjellstad Tjomsås
pinsevenn

«Hvorfor er Roy Godwin blitt en høyt skattet forkynner?» spør Tarje Gilje i Dagens leder 27.07. Jeg våger å kaste ut noenfå svarforslag:

Han går langt i å love en stor vekkelse. Hans budskap om Den Hellige Ånd handler om at Ånden vil gi oss mer. Han skaper forventning om mirakler. I Dagen 02.08. ber Oase-lederne kritikere om å «dyppe pennen i blekk som ikke falmer i lyset». Lyset som bør kastes på dette blekket må være lyset fra Guds ord. Ordets lampe tennes ved Den Hellige Ånds olje.

Gjennom alle åndelige bølger og kristenpolitisk korrekthet vil Guds ord bli stående urokkelig fast, uberørt av skiftende tider og ulike kirkekulturer. Lik den sekulære kulturen synes også den kristne kulturen i dag å være preget av en postmodernistisk vegring mot å hevde at det finnes absolutte sannheter. Jesus kaller seg selv for Sannheten . Paulus skriver at kjærligheten gleder seg i sannheten. Tror jegat jeg har grepet alt? På ingen måte! Men jeg tror at jeg har grepet grunnvollen. På den vil jeg være nøye med hvordan jeg bygger videre.

I likhet med Gilje savner jeg at flere karismatiske ledere stiller seg på muren for å forsvare evangeliet. La oss håpe at ikke forklaringen ligger i redsel for egne posisjoner og munnkurv fra diverse toppstyrte nettverk. Enda verre vil det være om det skyldes mangel på hyrdehjerter.

Oase-lederne skriver også: «På det vi opplever som tynt grunnlag tillegges han meninger og teologiske ståsteder.» Jeg har, som tidligere nevnt, analysert boken «Velsignelsens vei» grundig. I denne spalten er det ikke plass til å dekke alle sider ved Godwins lære. Når han har skrevet hele to bøker som handler om hvordan hans velsignelseslære har kraft til å bringe Guds rike til våre samfunn, må det være lov til å trekke noen konklusjoner om hans hovedfokus.

Lederne i Oase er enige i at evangeliet er selve fundamentet for vår relasjon til Gud. Utfordringen er at det er så mangt som i dag defineres til å være evangeliet at man ikke alltid klarer å gjenkjenne det slik det ble overlevert fra de første apostlene. Markedsføringen av Godwins løfterike budskap er så nøye sammenvevd med hans navn, at det er umulig å komme utenom dette. Rekkevidden av hans konsept når langt utover sommerens stevne.

I år som i fjor er Oase denne høsten medarrangør av en «Velsignelsens Vei»-turné til flere norske byer (tibyer.no). På Godwins nettsider ser man at det er bygget et salgskonsept rundt hans vei til velsignelser. Hvordan kan vi da unnlate å se at det knyttes forventninger til et menneske? Paulus advarte korinterne mot å holde seg mer til ham og Apollos enn til Kristus. Vedrørende Godwins lette berøring av Kristi forsoningsverk på Oase-stevnet, kan det i en viss grad virke som at han motstrir seg selv i forhold til sin siste bok. Jeg finner ikke dette spesielt beroligende.

I talen viste han til hvordan retreatsenterets gjester forsøker å kvitte seg med skam ved å skrive den ned på lapper som de henger på det store trekorset. Da er vi tilbake ved en terapeutisk tilnærming til korset. Mennesker blir ved dette fratatt muligheten til å erfare den livsforvandlende kraften som ligger i Ordet om korset; Guds kraft til frelse. Mange kan vitne om hvordan de ble kvitt sin skam og sitt hat på et øyeblikk gjennom å bli født på nytt. Jeg klarer ikke å finne igjen dette største av alle mirakler i Godwins budskap. Gjenfødelsens under har ingen annen oppskrift enn at et menneske gjennom overbevisning fra Guds ord erkjenner sin syndige tilstand, bøyer seg og tar imot vår Frelsers tilbud om forsoning og fred med Gud i en god samvittighet. Dette skjer ikke ved å uttale en «velsignelse».

Vi begår en fatal feil dersom vi lar syndere tro at de kan motta frelse uten omvendelse. Jeg klarer ikke å gripe fatt i hva det er ved Godwins forkynnelse som skal være spesielt egnet til å bringe vekkelse til vårt frafalne land. «Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe til Jesu Kristi navn til syndenes tilgivelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave». Denne oppfordringen finner vi ikke i Godwins bøker. Finnes den i hans taler?

På Oase-stevnet forkynte Godwin at helbredelse er noe alle kan virke i ved å befale den syke delen av kroppen til å bli legt. Han anbefalte å starte med å øve seg på lette sykdommer, som for eksempel hodepine, før man utvider sin helbredelseskompetanse til mer alvorlige sykdomstilfeller. Dette stemmer ikke med Paulus’ undervisning om nådegavene. Siden vi er ulike lemmer på Kristi kropp, får vi ulike gaver etter som Ånden gir enhver. Vi snakker altså om gaver – ikke en ferdighet som kan oppøves gjennom trening.

Dette eksemplet viser nok en gang at Godwin opererer i samme spirituelle landskap som Bethel Church. Er reisen til Ffald-y-Brenin en flukt mot vårt Tarsis, mens Gud kaller oss til Ninive? For å gå til vårt Ninive og oppfordre folket til å omvende seg, trenger vi i sannhet Den Hellige Ånds kraft. Min tro på at Godwins velsignelser er i stand til å utruste noen med kraften fra det høye er fortsatt svak. Jeg selger heller ikke min førstefødselsrett for en «tallerken» med mystikk.

 

Svar fra Gjermund Eikli, Dagen 23.08.2019:

(13) Skjermbilde Gjermund Eikli Dagen 23.08.2019
Meninger|fredag 23. august 2019
TEOLOGI
Oase, Godwin og keltiske impulser

Gjermund Eikli
styreleder i Oase

Det er krevende hvis man uten å fokusere på innholdet avviser impulser fordi de har utspring i andre trossamfunn og kulturer.

Boka «Velkommen Hellig Ånd» presenterer Oases luthersk-karismatiske plattform. Den beskriver over 52 kapitler vårt syn på karismatikk, åndelighet, nådegaver mv. og er tydelig på det evangeliske fundamentet. Med en slik tydelighet som grunnlag kan vi ta de nødvendige skrittene bakover for å se et større bilde. Med respekt, undring og også beundring ser vi at blant alle de som har funnet nåde gjennom Jesus Kristus – og de fleste av dem er faktisk ikke lutheranere – har åndeligheten fått mange former og uttrykk.

Reelle uenigheter ser vi også – noen viktigere enn andre. Allikevel er de alle våre søsken i Jesus Kristus og lemmer på det store verdensomspennende legemet som er Kristus. Dette holder vi fram først, før vi ser på det som er forskjellene. Slik er det mulig å tenke enhet og ikke splittelse også når vi ser på ulikheter og uenigheter. Så hører det med til det store bildet at noe av det man ser gjør at fellesskap allikevel kan synes umulig.

«De helliges tro er grunnvannet som flyter under alle grensestolpene våre», skriver Magnus Malm i boka «Fri til å tjene». Så konkluderer han med at han allikevel graver best etter vannet der han står innenfor sine grensemerker. Slik er det også med Oase. Vi har definert våre teologiske grensestolper, men spenner ikke piggtråd mellom dem.

Flertallet av våre stevnedeltakere har forankring i Den norske kirke, men en god del av våre deltakere kommer fra et mangfold av andre lutherske og ikke lutherske kirkesamfunn. Noen er også katolikker. Til hele forsamlingen lyder det som Jesus ba til sin far: Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett slik vi er ett; jeg i dem og du i meg så de helt og fullt kan være ett. (Joh 17.22 23)

Magnus Malm skriver i den nevnte boka om hvordan han blir kritisert fra flere hold når han siterer katolske forfattere. Det blir sett på som å «snik-katolisere». Malm sier at med den logikken vil altså den som siterer Martin Luther King rekruttere baptister, spiller man Bach skaper man lutheranere, C.S Lewis skaper anglikanere og så videre. Malm sier at «Denne type varemerketenking hører verden til og er Guds rike fremmed». Han henviser til 1 Kor 3, 21-23 der Paulus advarer den notorisk splittede menigheten mot å holde seg til mennesker. «..men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.»

Det virker som om kritikerne av Roy Godwin mener at hvis noe av det han sier kan assosieres med noe katolsk eller keltisk tradisjon, er det absolutt og betingelsesløst diskvalifiserende allerede før en ser på innholdet. Watchman4wales er en blogg der mye av Godwinkritikken i Dagen ser ut til å ha sin opprinnelse. I denne bloggen står det: Det er virkelig ingen kristne rikdommer i katolsk åndelighet, bare hedenske vederstyggeligheter . Når Godwins kritikere uttrykker eller henter inspirasjon fra slike tanker, blir det vanskelig å ha en dialog. Det er uansett krevende hvis man uten å fokusere på innholdet avviser impulser fordi de har utspring i andre trossamfunn og kulturer.

Godwins keltiske tradisjon er ei ramme for hans vitnesbyrd om mennesker som oppdager og erfarer en levende, nådig Gud. Det overnaturlige blir naturlig, og det vokser fram et rikt bønnearbeid. Vi tar imot dette, prøver det på Guds ord og gir det plass i vår norske kontekst.

Oase har kommentert flere av problemstillingen omkring Roy Godwin, og vi velger trolig ikke å kommentere flere av innspillene som er kommet i Dagen før dette innlegget. Så er vi naturligvis åpne for at nye temaer vedrørende karismatikk kan være aktuelle senere.

 

Gerard Oord, Dagen 25.08.2019:
(14) Skjermbilde av Gerard Oord, Dagen 25.08.2019.JPG

Meninger|mandag 26. august 2019

ÅNDELIG FØDE
Oases forkynnelse
Gerard Oord
Oppegård

Forsoningen er et budskap til kjødelige mennesker og små barn i Kristus. Min familie og jeg har i mange år besøkt Sommer-Oase, og har hatt mange fine stunder der både på campingen og i hallen. På siste stevne ble jeg mer enn tidligere klar over den store aksenten det blir lagt på forsoningen. Tre av seks forkynnere hadde hovedfokus på dette tema. Forsoningen er et meget viktig tema, men å si at det er det mest sentrale i evangeliet er misvisende. Paulus nevner at han først av alt overga til korintierne at Kristus døde for våre synder etter Skriften. Noen tyder det slik at da er forsoningen viktigst, men så sier han også: «Og jeg mine søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Jeg ga dere melk og ikke fast føde. For dere var ennå ikke i stand til å ta imot den». Det første ufrelste og nyomvendte mennesker trenger å høre om er forsoningen. Paulus plasserer forsoningen i kategorien «melk» og ikke fast føde.

Faren ved en slik feilvurdering fra Oases side kan være at Oases forkynnere serverer store deler av tilhørerskaren melk og ikke fast føde, ikke fordi de anser dem som kjødelige og små barn i Kristus, men som et resultat av feil indoktrinering. Det fører til feilernæring. Oase er ikke alene om dette. Markedsføringsmessig sett er det en stor tabbe. Ser man seg litt rundt i salen, oppdager man at den aller største delen av forsamlingen består av mennesker som i årevis kan ha vandret med Herren. Såvidt jeg fikk med meg var det i grunnen bare én forkynner som kom med fast føde, Ronda Mathiesen da hun underviste ut fra Rom 8, 1-17. «For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve». Skal tålmodigheten øke, må utålmodigheten dø. Her blir det snakk om en vei. Veien gjennom kjødet. Den hører vi lite om. Hverken syndenes forlatelse eller helbredelse gjør et menneske åndelig.

Rettferdiggjørelsen skjer i et nu. Den er en tidsbegrenset hendelse, men i helliggjørelsesprosessen trenger vi å gå på en vei, korsets vei. Talen om veien er stort sett blitt borte. Dette har sin grunn i at en har valgt bort den Jesus som Skriftene taler om til fordel for den Jesus som Augustin har plantet inn i historien. Skriften forkynner at Jesus hadde en fallen natur som oss andre, men syndet aldri. Augustin innførte en annen Jesus med en natur som var lik Adam før fallet.

Apostelen Peter uttrykker på en glimrende måte hensikten med forsoningen og binder den sammen med den videre vandring i kristenlivet som er seier over synd, helliggjørelse og guddommelig natur. Tre emner som med fordel kan vektlegges langt mer. «Han som selv bar våre synder i sin egen kropp opp på treet, for at vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten». 1. Peter 2,24. Hvis hensikten med forsoningen ikke blir fulgt opp, kommer en ikke videre på helliggjørelsens vei. Resultatet blir symptombehandling. Selvfølgelig skal vi passe oss for å gå rundt og dele folk inn etter om de er kjødelige eller åndelige, men når det gjelder forkynnelsen gjør Paulus her et klart skille.

En kontinuerlig tale om emner som omvendelse, forsoningen, helbredelse, en kommende vekkelse, endetiden og så videre må vel regnes som melk. De hører med, men må ikke dominere. En forkynnelse som går ut på å fremme en Kristuslikhet i den troende må regnes som fast føde. Her kan man ikke lage klare skiller, men spørsmålet for det enkelte trossamfunn er: «Hva er det sentrale i forkynnelsen?»

Reaksjonen på Ronda Mathiesens forkynnelse, lot ikke vente på seg. Vi opplevde at allerede neste taler, Hans Weichbrodt nærmest sparket bort beina under innlegget fra Ronda idet han i sitt innlegg gjorde forsamlingen oppmerksom på at det gamle mennesket ble begravet i døden, men at det fortsatt kunne svømme og han viste med en alvorlig mine svømmebevegelser med armene. Det ble et alvorlig kræsj i Ånden. Er ikke dette å betrakte som spott og vantro?

 

Steve Jensen, Dagen, 29.08.2019:
(15) Skjermbilde Steve Jensen, Dagen 29.08.2019

Meninger|torsdag 29. august 2019

ORDET OM KORSET
Godwin og karismatikkdebatten

Steve Jensen
frelst synder

Efeserne 1. kapittel: «Lovet være Gud vår Herre Jesu Kristi Far som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i Himmelen.» Kjære brødre og søstre i Kristus. Les dette verset nøye, kjære venner. Vi har allerede blitt velsignet med all Åndens velsignelse. Trenger vi noe mer enn dette? Jeg har fulgt med på Godwin/karismatikkdebatten med ivrige øyne. Jeg har ingen doktorgrad i teologi og er ingen skribent, men føyer meg til i debatten med en lekmanns og fattig synders syn på disse ting. Det er ikke min mening å være krass eller angripe personer direkte. Tilgi meg hvis det skulle framstå slik.

Hvorfor drar jeg til kirken eller menigheten? Jo, for samfunnet og for å høre et helt bestemt Ord, et Ord som kommer til meg utenfra. Nemlig Ordet om Korset. Jeg trenger å få Jesus malt for mine øyne, Jeg vil bare se Ham. Jeg vil ikke rette blikket på meg selv og min innsats, men på Kristi verk alene. Når jeg får dette kan jeg forlate lokalene med en oppriktig oppbygd ånd som bærer frukt til sin tid. Derfor er det godt å høre at Ordet om Korset fortsatt ­kjempes for.

Takk til Eivind Gjerde, Ferdinand Wyller og andre som gir sitt uttrykk for det i sine innlegg I Dagen. For meg virker det som mange av disse sommerstevnene baserer seg på alt annet enn nettopp forkynnelse av Ordet, det blir en event eller «happening» ut av det. Med musikk og «feelgood» stemning løfter vi armene og synger med. Vi kommer inn i en dirrende modus åpne for alt som blir oss servert, og hva får vi servert? Er det Brød og Vin eller er det åndelig chips og cola? Nei, når Ordet om Korset slutter å lyde er det all grunn til å være på vakt. I disse tider ser det dessverre ut som det kan være nødvendig.

Det lød en røst for en del år siden som påstod at mange menigheter fortiet Evangeliet, og etter min erfaring var det og er fortsatt sant. Evangeliet kan ofte lyde hva vi skal gjøre for Herren og ikke hva Han har gjort for oss. Det virker som det er ofte der karismatikken hviler, ikke alltid, men ofte. Sakte, men sikkert rettes blikket innover i sitt eget hjerte og sitt eget kristenliv. Blikket festes ubevisst på sin egen innsats og ikke på det fullbrakte verket på Golgata kors. Det stemmer helt sikkert at Roy Godwin har forkynt en klar og tydelig forsoningslære ved flere anledninger, men det har mange av de mest ekstreme herlighets-teologer også klart uten at jeg sammenligner ham med disse.

I bøkene til Godwin er det etter mitt syn flere bekymringsverdige ting. Når man leser om disse «overnaturlige» tingene som skjer på dette retreatsenteret og ved det store trekorset som er ført opp der blir det bekymring i min ånd. Og når Oase skriver på sin nettside at disse hendelsene er til inspirasjon for dem kjenner jeg fort et lite mageknip. I mangel av en bedre måte å formulere dette på sammenligner jeg disse hendelsene med den sedvanlige, karismatiske oppførsel. Minner meg fort om hva som skjer på en viss tv kanal når visse herlighetspredikanter er på besøk. Jeg klarer ikke finne dekning for dette i Skriften. For meg synes det som om det er Den Hellige Ånd som tilbes og som løftes opp og blir gjort stor, ikke Jesus Kristus. Trodde det var nettopp det som var Den Hellige Ånds oppgave. «Han skal vitne om meg.»

Vel, hva vet jeg. Skal ikke påstå at jeg har fått fullkomment lys over dette, ville bare dele mine synspunkter og erfaringer angående dette temaet. Er jo bare en simpel synder som har tatt sin tilflukt til Jesu verk. Ordet om Korset, Evangeliets kjerne, der åpenbares Guds kjærlighet over en fattig synder. Dette burde være en forkynners eneste fokus. Sørge for at det budskapet når inn til en synders hjerte, for det er nettopp i dette budskapet kraften til omvendelse og frelse ligger. Og dette må ikke tukles med.

Kolosserne 3:3 «Dere er jo ­døde og deres liv er skjult med Kristus i Gud».

 

Camilla Sandstø Kind, Dagen, Meninger 10.10.2019:
Faksimile Dagen 10.10.2019

Camilla Sandstø Kind

sykepleier og diakon

Det kan ligge en hel del teologi i beskrivelsen av en åndelig opplevelse, som ikke er så lett å se ved første øyekast. I boka «Strømmer av nåde», skrevet av Roy Godwin, finner vi flere eksempler på dette.

Først vil jeg takke Oase for svar på mine to spørsmål angående forkynnelsen til Roy Godwin. Jeg er glad for at Oases ledelse uttrykker åpenhet for å ta opp spørsmålet om «tynne steder» med Godwin selv, ved neste mulige anledning. Han skal ha turne i Norge nå i oktober, og jeg regner med at Oase da vil løfte dette frem, slik de har sagt. Jeg er spent på hans svar, selv om Godwin allerede har sagt hva han legger i dette begrepet, i boka si.

I det siste innlegget fra Oase, skrevet 23. august i Dagen, antydes det at kritikerne av Godwin har blitt påvirket av et navngitt nettsted, som ser på alt ved katolisismen som en vederstyggelighet. Oase konkluderer med å si at dette hindrer en god dialog. Her trekkes det altså en konklusjon, basert på en antagelse, og ikke fakta. Det synes jeg er uheldig, og det stiller kritikerne i et feil lys.

Til opplysning har jeg aldri hørt om dette navngitte nettstedet som Oase antar at jeg og andre har fått påvirkning fra. Jeg har kun basert min bekymring på selv å ha lest boka «Strømmer av nåde» og bibelen. Det holder lenge. Er det noe som hindrer en god dialog, så er det vel dessverre dette, å konkludere basert på feilaktige antagelser.

Videre registrerer jeg at Oase mener kritikerne ikke er opptatt av innholdet, og nærmest ikke ser på innholdet, fordi det assosieres med noe katolsk. Her tror jeg vi dessverre snakker litt forbi hverandre igjen. Fra mitt ståsted er det nettopp innholdet vi ønsker å snakke om, og som vi også tar opp i debattinnleggene. Det er mulig at vi legger ulike ting i ordet innhold. For meg er det i dette tilfellet det teologiske i forkynnelsen som er innholdet. For Oase er det kanskje også opplevelsene, i forbindelse med Godwins virke, som er selve innholdet?

Når det er sagt, kan det også ligge en hel del teologi i beskrivelsen av en åndelig opplevelse. Dette er ikke så lett å se ved første øyekast. I den forbindelse vil jeg bare nevne to eksempler på slike opplevelser i Godwins bok «Strømmer av nåde». På s.89 i boka kommer «Guds herlighet» over RG og noen andre mennesker i rommet. Og i omtrent en hel time får de verken snakket, beveget seg eller åpnet øynene. Ved første øyekast kan dette høres fascinerende ut, at de opplever noe overnaturlig med Gud, men hva er det som egentlig skjer her? Fysisk sett er det en ufrivillig bevegelseshemmelse over en lang tidsperiode. En time er veldig lenge, uten å selv kunne bestemme. Opererer vår Gud slik? Tar han bare plutselig fra oss kontrollen på den måten? Og hvorfor skulle han gjøre det?

Når Gud gjør noe overnaturlig i bibelen, er det alltid med en hensikt, og som regel med en forklaring. Dette er spørsmål som jeg tror det er sunt å stille når vi hører om opplevelser som er litt spesielle. Der Guds ånd er, der er frihet. Vi er fri til å spørre, og fri til å tenke som enkeltindivider, uten å bli satt i bås. Jeg tror ikke Gud tar kontroll over oss, slik som i nevnte eksempel. Han er en Gud som verken tvinger eller manipulerer oss, noe som også gir oss en trygghet. Dette er viktig. Vi kan stole på Gud. Gud er kjærlighet og kjærligheten tvinger ingen, og tar ikke kontroll over noen.

Ja, vi kan komme i ærefrykt og bli fascinert av hans nærvær, og på en måte bli målløse. Men som menneske har vi alltid en frihet til å bli værende, eller til å gå. Og vi har alltid en frihet til å velge å snakke, eller til å la det være. Og godt er det. På side 98 blir et stort tre-kors som står ute på Ffald-y-Brenin beskrevet på mystisk vis. Godwin antyder at dette tre-korset gjorde noe med selve bakken som det står på, og forandret den åndelige atmosfæren. Og overnaturlige ting skjedde i nærheten av korset.

Han sier han ikke lager en teologi på det, og får dermed en slags ryggdekning for å ikke forkynne noe ubibelsk. Men det ligger allerede en teologi, lære om Gud, i dette. Den lærer at Gud virker med sin ånd gjennom et spesielt symbol, og gjennom bakken som symbolet står på, og det igjen forandrer altså atmosfæren rundt. Dette manifesterer seg ved at ulike mennesker mister kontroll over sin egen kropp, dvs. ikke klarer å bevege seg innenfor en viss radius rundt dette korset. Igjen, mennesket mister kontrollen over sin egen kropp.

Roy Godwin skal, som sagt, ha en turne nå snart hvor han besøker flere byer i Norge, og han har allerede stor innflytelse blant oss kristne fra ulike kirkesamfunn i Norge. Da er det ekstra viktig at vi som kristne setter oss godt inn i hva slags Gudsbilde som forkynnes, gjennom blant annet de ulike opplevelsene som beskrives på retreat-senteret i Wales. Guds Ord og Guds Ånd ­tåler våre spørsmål, og Han gir oss gode svar. Usunn lære, ­derimot, tåler ikke spørsmål, og mangler gode svar.

 

Kontemplativ bønn

KontemplasjonI våre dager dukker det opp stadig nye bønnehus. Det kan jo, dersom man ikke reflekterer noe mer over det, høres fantastisk ut. Midt i denne såkalte «bønnevekkelsen» noen røde lamper som blinker hos meg. Hvorfor dette behovet for å starte så mange selvstendige bønnenettverk, løsrevet fra menighetsliv? Jeg tror sunn bønn handler om at menigheten samles; at Jesu legeme som ber er blitt undervist i Guds Ord slik at de har forståelse for hva Guds vilje er når man går i samdrektig bønn. Det er også viktig at bønnen rettes oppover – at vi ikke bruker «bønn» til å «tømme sinnet» eller søke innover i oss selv. Der er det aldri noe godt å finne. Vi ser at den moderne, kristne retreatbevegelsen er sterkt inspirert av katolsk og østlig mystikk – og derved også New Age. Når mennesket søker innover i seg selv, bruker man samme praksis som de som forsøker å fremelske og anerkjenne menneskets egen gudommelighet – i «god» gammeldags, babylonsk ånd; faktisk et opprør mot Gud og sann tilbedelse. Våk derfor!

Jeg velger her å lime inn en artikkel som har stått i avisen Dagen.

 

Kundalini-energi er det samme som kontemplativ stillhet

Skrevet av: M-Liss Hauger
lør 3. Nov. 2018, kl. 11:23 – lør 3. Nov. 2018, kl. 11:23

Ifølge Thomas Keating , faren til den moderne sentrerende (kontemplative) bønnebevegelsen som feier vidt innenfor evangeliske sirkler, er stillheten- eller hellig plass som er nådd under kontemplativ bønn / sentrerende bønn, det samme som nås under det som kalles kundalini.

Kundalini energi er det samme som kontemplativ stillhet

https://www.lighthousetrailsresearch.com/blog/?p=2700&fbclid=IwAR0EM4b19UZR

(Dette er en enkel oversettelse til norsk fra innlegget vedlagt her ):Kundalini Energy (Serpent Power) Samme som kontemplativ stillhetIfølge Thomas Keating , faren til den moderne sentrerende (kontemplative) bønnebevegelsen som feier vidt innenfor evangeliske sirkler, er stillheten- eller hellig plass som er nådd under kontemplativ bønn / sentrerende bønn, det samme som nås under det som kalles kundalini.Den katolske presten Philip St. Romain skrev en bok som heter Kundalini Energi og Kristen åndelighet . Kundalini er basert på det okkulte chakra systemet hvor en antatt universell energi strømmer gjennom et menneske og gjennom hele skapelsen, forener alle og anerkjenner guddommelighet i alle ting og alle mennesker.En velkjent apoleget Ray Yungen sa at kundalini er et “hinduistisk uttrykk for den mystiske kraften som ligger til grund for hinduistisk åndelighet” (ATOD, 2. utgave, s. 46). I hinduismen kalles kundalini slangekraft. Noen av disse symptomene inkluderer:* Brennende varme eller iskalde bekker beveger seg opp i ryggraden.

* Smerter på varierende steder i hele kroppen.

* Vibrasjoner, ubehag eller kramper i bena og andre deler av kroppen.

* Rask puls og økt metabolisme.

* Forstyrrelser i puste- og / eller hjertefunksjonen.

* Følsomhet for lyd, lys, lukt og nærhet til andre mennesker.

* Mystiske / religiøse erfaringer.

* Parapsykologiske evner.

* Vedvarende angst eller angst angrep, forvirring

* Søvnløshet, manisk høy ånder eller dyp depresjon. Energitap.

* Forringet konsentrasjon og minne.

* Total isolasjon på grunn av manglende evne til å kommunisere indre erfaringer ut.

* Erfaringer med besettelse og poltergeist fenomener.Gjennom å øve meditasjon kom Romain i kontakt med hva han kaller en “indre rådgiver” (åndsveiledning). Symptomer under hans dype meditative opplevelse inkluderte “stikkende opplevelser på toppen av hodet” som ville “fizzle with energy” ( ATOD , s. 47).

 

Thomas Keating, som har inspirert mange evangeliske kontemplativer som Henri Nouwen, Richard Foster 1 , og Brennan Manning, 2 skrev forordet til Philip St. Romains bok, og i det anerkjenner Keating at kundalini er det samme som kristen kontemplasjon.

Han sier:Siden denne energien [kundalini] også virker i dag i mange personer som er viet til kontemplativ bønn, er denne boken et viktig bidrag til fornyelsen av den kristne kontemplative tradisjonen. Det vil være en stor trøst for de som har opplevd fysiske symptomer som oppstår ved å vekke opp kundalini (slangekraften) i løpet av deres åndelige reise.

De fleste åndelige disipliner verden over insisterer på en slags alvorlig disiplin før teknikker for oppvåkning av kundalini kommuniseres. I kristen tradisjon … regelmessig praksis av stadier av kristen bønn … kontemplasjon er de vesentlige disipliner …

Keating forklarer at grunnen til at åndelige veiledere er nødvendig, er å bidra til å lede den kristne kontemplative på grunn av kundaliniens kraftige og farlige natur.

Han sier at disse “åndelige lederne” innen kontemplativ bønn kan trenge å konsultere “østlige lærere for å få en fyldigere forståelse.”

Her er en link til denne boken, du kan lese det selv- og du behøver bare skrolle deg ned til forordet (som da er skrevet av Thomas Keating):http://www.kundaliniawakeningsystems1.com/downloads/kundalini_and_christianity.pdf?fbclid=IwAR3wmS-1FrFbJfYFAInncc1eExq60dG0BtLLAVBrsAKcYbzpzAFFoLnQUns

Bibellærer og apoleget Cris Lawson forteller her om denne boken, kontemplativ bønnens far Thomas Keating og hans kjærlighet til kundalini kraften https://www.youtube.com/watch?v=-53AZ8adsvc&feature=share

. Denne kraften er altså velkjent Hindu kraft, Keating sier tydelig at Kristen åndelighet kan bli integrert med denne kraften. Lawson leser fra den nevnte boken hvor Keating skriver forordet.

Henri Nouwen er en som blant annet den kjente forkynneren Roy Godwin har tatt sin lære i fra , i et intervju forteller han at han holder Nouwens bøker for å være viktige kilder i livet og læren hans.

Henri Nouwen har igjen kopiert lærdommen til Thomas Keating og Thomas Merton og det er dette retreat lærerne i dag overfører til de Kristne.

Thomas Merton var god venn med Thomas Keating og de to formidlet mye av den samme lære og de samme teknikkene, Keating har også videreutviklet endel av det Merton presenterte.

Her på wikipedia kan du lese litt om Roy Godwins store helt Henri Nouwen:

https://en.wikipedia.org/wiki/Henri_Nouwen?fbclid=IwAR1dU9L-I6SbJtGQhmRIY7wcbVdwGDbogyn2sYhMrGtKTI462Oq1pJNppiY

Lighthouse trail har også et veldig forklarende innlegg om denne Henri Nouwen: https://www.lighthousetrailsresearch.com/blog/?p=1355&fbclid=IwAR1jwz8nzyshMBXry-EjbTxVN1n_BUUvy6gFOT_hKPgUt30JgnObIMs9LDI

I dette intervjuet forteller Roy Godwin at Henri Nouwen er hans favoritt og at han skrev som om det var direkte til ham , først hans egne ord her: «Henri Nouwen whose books are in the Ffald-y-Brenin bookshop, in particular is a great favourite.

He comments, “He could be writing just for me.”»

Her er link til intervjuet : http://www.ccr.org.uk/about-ccr/goodnews-articles/ffaldybrenin-the-sheepfold-of-the-king/

Denne videoen med Chris Lawson anbefales dersom du er interessert i å sette deg bedre inn i dette temaet :https://www.youtube.com/watch?v=SMiOgfkHfXg&feature=youtu.be&fbclid=IwAR24icOikqfEIaNTbst9FdI-MRoMFEHhpnGXPcugeS85-v8xqBDo_sZmass

 

En annen Jesus kaller på deg?

Personlig erfaring med «Jesus kaller på deg»

På noen kvinnemøter jeg pleide å gå på for noen år siden, ble andaktsboken «Jesus kaller på deg» av Sarah Young alltid varmt anbefalt. Derfor ble det til at også jeg kjøpte den. Det endte med at jeg leste de små andaktene hver morgen i ca to år. Jeg opplevde dette som en god start på dagen. På en reise sammen med venner i 2016 ble jeg overraskende gjort oppmerksom på at det var noe som ikke stemte med denne enormt populære og utbredte boken. Jeg hadde ikke oppdaget det og hadde derfor litt problemer med å tro det jeg hørte. Da startet mine undersøkelser, og jeg kom over Warren B Smiths undervisning. Han er en tidligere New Age’r, som senere ble frelst. Jeg har funnet ham å være svært troverdig. Han har gitt ut flere traktater om New-Age-forførelse på www.lighthousetrails.com og har også egen Youtub-kanal med viktig undervisning, som savnes i våre menigheter. Uten kunnskap farer folket vill. Når vi blir gjort oppmerksom på villfarelse, er det viktig at vi har vilje til selv å undersøke saken, ikke bare avvise all formaning som løgn. Gjør vi det siste, vil vi i våre dager garantert bli ført vill. Nedenfor følger en oversettelse av Warren B Smiths traktat «Changing Jesus Calling». Han har også gitt ut boken «Another Jesus calling», som jeg selv ikke har fått lest hittil. Feilene i andaktsboken kan virke subtile. Det groveste er egentlig at Sarah Young ved å kanalisere budskap som utgis for å være fra Jesus selv, egentlig legger til Skriften, noe Skriften selv strengt forbyr. (Åp. 22. 18-19)

Er Sarah Youngs Jesus en annen Jesus som kaller?

http://www.lighthousetrails.com/456-large_default/booklet-tract-changing-jesus-calling.jpgWarre

Warren B. Smith er en tidligere New-ager som sammen med sin kone har viet livet sitt til å avsløre New-age-infiltrasjon i den kristne menighet/ kristenheten. Hans produkter er bl.a. å finne på linken til hjemmesiden over. Han er også å finne på egen hjemmeside:http://www.warrenbsmith.com/ og Youtube 

Oversatt med tillatelse fra Lighthousetrails for ikke kommersielt bruk. Innholdet gjelder i første rekke amerikanske utgaver,men etterprøvinger av innholdet i boken gjelder også norsk tidligere utgave. Jesus Calling = Jesus kaller på deg.

Utgivers dilemma:

Hva om du var en stor utgiver av bøker som Thomas Nelson, og du plutselig oppdaget at din mega-bestselgende bok «Jesus Calling» (Jesus kaller på deg), var inspirert av en kanalisert New-age bok? Og hva om du fant ut at noen av «budskapene» som din forfatter «mottok» fra hennes «Jesus», i virkeligheten ikke var fra Jesus, fordi de motsier hva den virkelige/sanne Jesus Kristus sier i Bibelen?  Hva om din bestselgende forfatter har introdusert flere andre dilemmaer i boken sin som, din vanligvis skarpe, utgiver på en eller annen måte har oversett? Hva ville du ha gjort dersom disse problemene allerede befant seg på sidene av ti millioner tidligere publiserte bøker? Dersom du ønsket å være rettferdig overfor dine lesere, ville du ha tatt hånd om disse kontroversene så fort du ble gjort kjent med dem. Imidlertid; dersom du var mer interessert i å beskytte ditt produkt enn å beskytte sannheten, så ville du gjort alt som stod i din makt for å få disse dilemmaene til å forsvinne. En ting er sikkert, Sarah Young og Thomas Nelson har fått noen av de kontroversielle punktene til å plutselig forsvinne i noen av sine nyere utgivelser av «Jesus Calling» – aller mest i en spesiell 10-års jubileumsutgave, utgitt 30. september 2014.

Sammenligning med Watergate-kassettene
Kanskje, ved å plukke opp idéen fra de savnede atten-og-et-halvt minutts-kassettene fra Richard Nixons Watergate skandale, har Sarah Young og Thomas Nelson systematisk fjernet kontroversielt materiale fra «Jesus Calling». Ved å legge til, trekke fra, klippe, lime og fjerne problematiske ord, setninger og til og med hele avsnitt, nøler ikke Sarah Young og hennes utgiver med å legge ord i munnen på deres «Jesus» og endatil å fjerne andre. Men på samme måte som med Watergate-kassettene, så gjør de fjernede bevisene, mer for å avsløre dilemmaene, enn de gjør for å tildekke dem.

«En annen Jesus» kaller
Høsten 2013 ble min (Warren B Smith) bok«En annen Jesus» kaller»(«Another Jesus calling»),utgitt på Lighthouse Trails Publishing. Jeg var ikke den først personen til å uttrykke bekymring over andaktsboken «Jesus kaller på deg» men det var ikke mye som var blitt skrevet om den inntil da. Da våre bekymringer ble publisert, ble tydeligvis Sarah Young og Thomas Nelson klar over våre innvendinger. Uten et ord til forklaring, har betydelige endringer blitt gjort i senere utgaver av «Jesus Calling». Med en «nå ser du det, nå ser du det ikke»-redigering, så forsvant plutselig noen av deres hoveddilemmaer fra bokens sider. For å illustrere hvor langt Sarah Young og Thomas Nelson har gått for å beskytte boken sin og den mange-millioner dollarindustrien som «Jesus Calling» er, vil jeg komme med fem konkrete eksempler (det finnes mange flere) for å demonstrere hvordan lesere av «Jesus Calling» har blitt behandlet og manipulert. Ikke misforstå: skadebegrensning er i full sving hos Thomas Nelson, noe som kommer tydeligst til syne i10-års jubileumsutgaven av Sarah Youngs bok.

 

Fem dilemmaer

 

1: «Jesus Calling» var inspirert av en kanalisert* New-age bok

Jesus calling er inspirert av boken: God Calling (Norsk: «Når Gud Kaller»)1 . I et intervju med Christian Broadcasting Network, (CBN), sier forfatter Sarah Young at hennes «reise» med Jesus Calling, begynte med boken God Calling. Hun sier:

«Min reise begynte med en andaktsbok (God Calling) skrevet i 1930-årene av to kvinner som praktiserte «å vente i Guds nærvær» og som skrev ned de budskapene de fikk mens de «lyttet». Omtrent ett år etter at jeg begynte å lese denne boken, begynte jeg å undres på om jeg også kunne motta budskap i løpet av den tiden jeg hadde mine samtaler med Gud… Så jeg bestemte meg for å «lytte» til Gud med penn i hånden, og skrev ned alt jeg følte han sa». 2 (Originalboken i parentes)

Men Sarah Young og hennes utgiver gikk på en eller annen måte glipp av det faktum at God Calling er en kanalisert* New-age bokGod Calling er en samling av kanaliserte budskaper, presentert i form av daglige andakter. Budskapene ble kanalisert gjennom to engelske kvinner i 1930-årene og kunne lett fått tittelen Jesus Calling fordi de visstnok var diktert av «den levende Kristus selv». 3

New-age troens leksikon (The Encyclopedia of New Age Beliefs), utgitt av Harvest House Christian forlag, beskriver klart God Calling som en kanalisert bok. I sitt lange kapittel om kanalisering og åndelig diktat, forklarer forfatterne/apologetene John Weldon og John Ankerberg at kanalisering er en form for New-age «mediumitet» som er en forbudt praksis i Bibelen. (5. Mos. 18, 9-12)4 Under undertittelen: «Etterligninger av Kristendommen», beskriver disse forfatterne God Calling som en New-agebok som er full av fornektelser av Bibelsk lære,5  som «listig oppfordrer til synsk utvikling og spiritistisk inspirasjon under dekket av å være Kristi personlige ledelse…. man feiltolker også ofte Skriften»6. Likevel skrev Sarah Young at det var God Calling som inspirerte henne til å motta hennes egne budskap fra «Jesus». I sin originale introduksjon til Jesus Calling, lovpriser Sarah Young God Calling som «en skatt for meg».

Sitat Sara Young:
«I løpet av det samme åretbegynte jeg å lese God Calling,en andaktsbok skrevet av to anonyme «lyttere». Disse to kvinnene ventet i stillhet i Guds nærvær med penn og papir foran seg og skrev ned hilsenene de fikk fra Ham. Budskapene er skrevet i første person, der «jeg» er Gud. Mens vi bodde i Japan, fikk jeg denne boken tilsendt fra noen i USA. Jeg leste den ikke den gangen, men tok den likevel med meg på flyttelasset to ganger. Seks-sju år senere ble denne lille boken en stor skatt for meg.Den samstemte forunderlig godt med min lengsel etter å leve i Jesu nærvær
7» (tekst uthevet).

Skadebegrensning:
I nyere utgaver av Jesus calling, inkludert 10-års-jubileumsutgaven, har det foregående avsnittet, som omhandler God Calling, blitt fjernet fra forfatterens lange introduksjon.(NB: Dette gjelder ikke den norske utgaven, så langt oversetter har informasjon, men der er kommet en «oppfølger», som kanskje er en oversettelse av denne utgaven.) Ingen forklaring. Ingen unnskyldning. Ingenting. Plutselig er omtalen av God Calling helt bort;  hvordan den har inspirert henne til å motta hennes egne «budskap» fra «Jesus» , samt hvordan den var en «skatt» for henne. Hennes tidligere lovprisning av God Calling hadde blitt problematisk, siden det tydeligvis hadde dratt oppmerksomheten mot New-age-sammenligninger av hennes egen bok. Det hadde også blitt klart at hennes opprinnelige anerkjennelse av God Calling, bidro til å gjøre denne New-age boken populær blant troende! Mens kristne ledere har vært underlig tause om Jesus Calling, var det den sekulære pressen som tok Sarah Young og Thomas Nelson «i skole» for å forandre og utelate problematisk materiale i sin bestselgende bok. Ruth Graham skrev en artikkel i The Daily Beast, en populær amerikansk nyhets- og opinionsnettside (tidligere assosiert med magasinet Newsweek), hvor hun etterspurte forandringene som var gjort i Sarah Youngs originale introduksjon.

Graham skrev:
 «Den siste utgaven av «Jesus Calling» inneholder noen vesentlige forandringer. Avsnittet om God Calling har blitt slettet, og referanser om mottatte «budskap» har blitt endret til det mindre mystiske og moderate «skrifter og andakter». I et avsnitt hvor Young forteller om sine tidligere forsøk på å skrive ned hva Gud sier til henne, så beskriver den nye versjonen dette som «fokusering på Jesus og Hans Ord, mens jeg ber Ham lede mine tanker». Thomas Nelson refererer til boken som «Sarahs bønnejournal» og vektlegger at Young ikke påberoper seg å tale på Jesu vegne. En skeptisk leser som sammenligner de to introduksjonene, vil oppdage en utgiver som strever for å bringe en stadig mer kontroversiell, men lukrativ bestselger, på linje med hovedstrømmen av evangelisk lære». 8

I den samme artikkelen stiller Ruth Graham også spørsmål ved forklaringene gitt av utgiver hos Thomas Nelson, Kate Powell:
«I et e-postsvar på mine spørsmål, svarer ugiver Katie Powell hos Thomas Nelson at referansen til God Calling aldri var ment som mer enn et «nikk», og det ble slettet fordi det hadde «skapt litt forvirring». «Bokens teologi har alltid vært sunn», skrev hun. «Forandringene ble gjort for å gjøre introduksjonen lettere å forstå, spesielt siden Jesus Calling nå blir lest av så mange ulike mennesker». Thomas Nelson gjorde ikke oppmerksom på forandringene, skriver Powell, siden introduksjonens «innhold ikke ble forandret» i de forskjellige utgavene. Men det er vanskelig å få dette til å stemme sett i forhold til likheten mellom Youngs bok og God Calling – helt ned til tittelen» 9

Grahams skepsis var rett på sak. I motsetning til hva Thomas Nelsons utgiver uttaler, så har innholdet i introduksjonen blitt forandret i nyere utgaver. Forandringene som ikke blir forklart, har ført til at mange som tidligere støttet Jesus Calling har sluttet å bruke «andaktsboken». Den kristne nettavisen: «WorldNettDaily» (WDN) fanget opp kontroversene og publiserte to artikler: «Topp kristen bestselger anklaget for vranglære» 10 og «Støtter den populære boken, Jesus Calling, New-age»? 11 «Carisma Magasine» fulgte opp med en lignende artikkel som bemerket den økende kontroversen om boken. Den hadde tittelen: «Kritikere anklager Jesus Calling for å blande sannhet med New-age villfarelse» 12

Notat: At Sarah Young i utgangspunktet ikke gjenkjente God Calling som en New-age-bok, burde få noen alvorlig røde flagg til å vaie. Hennes lovprisning av God Calling som en «skatt for meg», burde heise de røde flaggene ytterligere. Men at Sarah Young og hennes utgiver fjernet alle referanser til God Calling uten noen som helst forklaring eller unnskyldning til hennes millioner av lesere, skulle heist det rødeste flagget av alle. Det er toppen på åndelig uansvarlighet at Sarah Young later som om dette ikke er noen stor sak, når hennes opprinnelige godkjenning av God Calling har gjenopplivet salget av denne åpenlyse New-age boken. God Calling står nå, takket være henne, side om side med Jesus Calling i tusener av bokhandler over hele landet (USA) – inkludert i utallige kristne bokhandler.

 

2 Sarah Young skrev opprinnelig at hun «mottok budskap» fra «Jesus» selv

Siden Sarah Young i utgangspunktet uttalte forkjærlighet for de kanaliserte «budskapene» i God Calling, ble «budskapene» hun selv mottok fra «Jesus», øyeblikkelig mistenkelige.

Skadebegrensning:
I nyere utgaver av Jesus Calling er alle de ti referansene til ordene «budskap» og «budskaper» fjernet fra hennes tidligere ellers lange introduksjon. Det som opprinnelig ble beskrevet som «budskaper» hun mottok fra «Jesus», blir nå beskrevet som «hilsener» og «andakter» som hun «erfarte» i sine «stille stunder».

Setninger i hennes opprinnelige introduksjon:

«Praksisen med å lytte til Gud, har økt min intimitet med Han mer enn noen annen åndelig disiplin, så jeg ønsker å dele noen av budskapene jeg har mottatt. I mange deler av verden ser det ut som kristne søker etter en dypere opplevelse av Jesu nærvær og fred. Budskapene som følger møter dette behovet»13 (tekst uthevet)

Erstatningssetninger i nyere utgaver:

«Praksisen med å være stille i Guds nærvær har økt min intimitet med Ham mer enn noen annen åndelig aktivitet, så jeg vil dele noen av hilsenene jeg har hentet fra disse stille øyeblikkene. I mange deler av verden ser det ut som kristne søker etter en dypere opplevelse av Jesu nærvær og fred. Andaktene som følger møter dette behovet».14 (tekst uthevet)

Legg merke til i eksemplet under, hvordan «budskap» igjen blir til «andakter» i erstatnings-setningene som nå finnes i nyere utgaver. Legg også merke til hvordan uttrykket «med din Bibel åpen» har blitt lagt til originalordene for å få ting til å virke mer bibelske.

Setning i hennes opprinnelige introduksjon:

«Disse budskapene er ment å bli lest sakte, aller helst på et stille sted».15 (min utheving)

Erstatnings-setning i nyere utgaver:

«Andaktene i denne boken er ment å bli lest sakte, aller helst på et stille sted – med din Bibel åpen». 16 (min utheving)

Notat: I den enda ikke «skadebegrensede» originalintroduksjonen til Jesus Calling: « 365 andakter for barn», gjør Sarah Young det svært klart at det hun kaller «andakter», i virkeligheten er «budskaper» hun har «mottatt» fra sin «Jesus». Hun skriver:

«Siden da, har jeg praktisert å lytte mye. Vanligvis skriver jeg ned Hans budskap i en notatbok, men noen ganger bruker jeg bare tid med Ham uten å skrive. Andaktene i denne boken er noen av de budskapene jeg har mottatt». 17 (min utheving)

Notat: Å forandre «budskapene» hun «mottok» til -«notatene» og «andaktene» hun samlet i sine «stille stunder» er et forsøk på motvirke enhver antydning om at Sarah Young har blitt bedratt av en forførende ånd som har presentert seg selv som den sanne Jesus. (1. Tim. 4,1; Matt. 24, 4-5)

img_8524-introduksjon-1

img_8525-introduksjon-2

3. Sarah Youngs «Jesus» motsier Bibelens sanne Jesus Kristus

I to forskjellige budskap ble Sarah Young fortalt av sin «Jesus» at de siste ordene han sa etter sin oppstandelse og før han for opp til himmelen, var: « Jeg er med dere alltid» Men den uttalelsen som den sanne Jesus sa på Galileafjellet, var ikke han siste ord før himmelfarten. Hans siste ord ble uttalt på Oljeberget, som nedskrevet i Apgj. 1, 7-9 og 12. De to «budskapene» Sarah Young mottok fra sin «Jesus», motsier ordene til den sanne Jesus Kristus i Den Hellige Bibel. Det hennes «Jesus» sa var fullstendig ubibelsk.

Skadebegrensning:
Etter at disse ubibelske motsetningene ble bragt fram i lyset i min bok «En annen Jesus kaller» (Another Jesus Calling), så har Sarah Young og Thomas Nelson utelatt denne tydelige uoverensstemmelsen i sin 10-års jubileums-utgave. Med andre ord, så har de latt sin «Jesus» korrigere seg selv. Sammenlign den originale 28. januar – og 15. oktobers uttalelse som har vært i Jesus Calling i de siste ti årene, med erstatnings-uttalelsene som nå er satt inn i den nye 10-års jubileums-utgaven.

28. januars opprinnelige uttalelse:
«JEG ER MED DERE ALLTID. Dette var de siste ordene jeg talte før jeg for opp til himmelen. Jeg fortsetter å proklamere dette løfte til alle som vil lytte». 18 (min utheving)

28. januars erstatningsuttalelse:
JEG ER MED DERE ALLTID. Jeg talte disse ord til mine disipler etter min oppstandelse. Jeg fortsetter å proklamere dette løfte til alle som vil lytte. 19 (min utheving)

15. oktobers opprinnelige uttalelse:
«PRØV Å VÆRE BEVISST PÅ MEG mens du skritt for skritt går gjennom denne dagen. Mitt nærvær hos deg er både et løfte og en beskyttelse. Min siste uttalelse just før jeg for opp til himmelen var: Sannelig, jeg er med deg alltid. Det løftet er til alle mine etterfølgere, uten unntak». 20 (min utheving)

15. oktobers erstatnings-uttalelse:
«PRØV Å VÆRE BEVISST PÅ MEG mens du skritt for skritt går gjennom denne dagen. Mitt nærvær hos deg er både et løfte og en beskyttelse. Etter min oppstandelse, forsikret jeg mine etterfølgere: Sannelig, jeg er med deg alltid. Det løftet er til alle mine etterfølgere, uten unntakelse». 21 (min utheving)

Notat: Ett av de 250 «budskapene» Sarah Young inkluderte i den enda ikke-korrigerte Jesus Calling Andakts Bibel (NKJV) er det originale 15. oktober «budskapet» fra Jesus Calling – «Min avskjedshilsen da jeg dro opp til himmelen var: Jeg er med dere alle dager». Siden denne uttalelsen er klart ubibelsk, så er Youngs rettferdiggjørelse av å inkludere sitt budskap «ved siden av den bibelske teksten», ganske flat. Hun skriver:

«Siden mine notater har sin rot i det ufeilbarlige, uforanderlige Guds Ord, så vil det å sette dem parallelt med den bibelske tekst, fremstå som en naturlig plass for dem».

Korrigerer Jesus seg selv?
Sarah Young kan argumentere med at fordi Jesus aldri motsier seg selv, så må hun ha hørt feil. Men hvis dette var tilfelle, så har hun hørt samme feil ved to forskjellige tilfeller, siden denne ubibelske uttalelsen forekommer i to forskjellige budskap. Med dette i tankene, må et viktig spørsmål stilles: Hvem lyttet Sarah Young til da hun «mottok» disse to «budskapene?» Det er åpenbart at den sanne Jesus ikke motsier seg selv – og enda mindre korrigerer seg selv når det gjelder sine egne ord og handlinger.

For de som måtte argumentere med at dette ikke lenger er noe problem, ettersom denne motsetningen og andre problematiske områder har blitt korrigert, så må flere andre spørsmål stilles. Hva med de ti millioner lesere som har stolt på disse ubibelske budskapene gjennom de siste 10 årene? Later man som om det aldri hadde skjedd? Har de ikke krav på en slags forklaring på hvordan Sarah Youngs «Jesus» kunne gjøre slike betydelige feil. Men kanskje det viktigste av alt; hvordan kan en forfatter og utgiver – eller hvem som helst for den saks skyld – tro at de har rett til å legge ord i, og ta ord ut av munnen på Jesus Kristus, som om han er en litterær skapning – og spesielt når hensikten er «skadebegrensing».

Uansett om Sarah Young har lyttet til en forførende ånd (1.Tim 4,1) eller til sine egne forvirrede tanker (1. Kor. 14,33), eller en kombinasjon av begge, så er hun bedratt, og i sin tur bedrar hun igjen andre (2. Tim. 3, 13), enten hun er klar over det eller ei. Troende må søke i Skriftene for å se om de ting de blir fortalt er virkelig sanne (Apgj. 17,11).  De må også prøve røstene de lytter til fordi «mange falske profeter er gått ut i verden» (1. Joh. 4,1)

 

4. Sarah Youngs «Jesus» uttalte at Abraham var skyldig i «avgudsdyrkelse» og «sønnetilbedelse»

Sarah Youngs «Jesus» sa at Abraham var en mann med «udisiplinerte følelser» og var skyldig i «sønnetilbedelse» og «avgudsdyrkelse». Mange troende har rygget tilbake av disse fremmede og ubibelske bemerkningene.

Skadebegrensning:
Sarah Young og Thomas Nelson har forsøkt å få dette spesielle problemet til å forsvinne ved å slette all referanse til Abraham og Isak i 23. august-budskapet i Jesus Calling. Når de utelater Abraham og Isak, så klipper, limer og setter de samtidig Jakob og Josef inn i deres sted. Sammenlign den originale 23. august åpningen med den som har erstattet tidligere utgaver:

23. august «budskap» i original-utgaven:
«BETRO DINE KJÆRE TIL MEG. Forløs dem inn i min beskyttende omsorg. De er mye tryggere hos Meg enn i dine klamrende hender. Hvis du lar en av dine kjære bli en avgud i ditt hjerte, så setter du han – så vel som deg selv – i fare. Husk de ekstreme tiltakene jeg brukte overfor Abraham og Isak. Jeg tok Isak helt til kanten av døden for å løse Abraham fra sønnetilbedelse. Både Abraham og Isak led forferdelig på grunn av farens udisiplinerte følelser. Jeg avskyr avgudsdyrkelse, endog i form av foreldrekjærlighet». 23 (uthevet skrift markerer det som ble slettet).

23. augusts erstatningsbudskap:
«BETRO DINE KJÆRE TIL MEG. Forløs dem inn i min beskyttende omsorg. De er mye tryggere hos Meg enn i dine klamrende hender. Hvis du lar en av dine kjære bli en avgud i ditt hjerte, så setter du ham – så vel som deg selv – i fare. Josef og hans far, Jakob, led forferdelig fordi Jakob elsket Josef mer enn noen av de andre sønnene og favorisert ham framfor de andre. Derfor hatet Josefs brødre ham og utførte et komplott mot ham. Til slutt vendte jeg denne situasjonen om til noe godt, men både far og sønn måtte utholde år av lidelse og adskillelse fra hverandre».

Jeg avskyr avgudsdyrkelse, endog i form av foreldrekjærlighet, så vær forsiktig med å gjøre et kjært barn til din avgud. 24 (uthevet skrift markerer det som ble tilføyd)

Notat: Sarah Young og hennes utgivere bestemte åpenbart at det å erstatte en nedtonet presentasjon av Josef og Jakob, ville være lettere å svelge enn det originale Abraham og Isak- budskapet. Imidlertid; dette åpenbare skadebegrensingsforsøket gjennom «klipp-og-lim, har heller resultert i mer enn det har resultert i mindre oppmerksomhet mot deres ubibelske dilemma.

5. «Jesus» klager over den natten han ble født

Det har medført mye kontrovers og forvirring at «Jesus» i Jesus Calling sa han var født « under forferdelige forhold «i en «skitten stall» og at natten da han ble født «var en mørk natt» for ham. For mange lesere hørtes ikke dette ut som røsten til deres Frelser. Det hørtes ut som en fremmeds stemme (Joh. 10,5), og at Satan – ikke Jesus – ville vært den som beskrev Jesu fødselsnatt som «en mørk natt for meg»

Skadebegrensning:
Sammenlign det originale 25. desember budskapet med det som ble erstattet i 10-års jubileums-utgaven av Jesus Calling.  Merk hvordan det kontroversielle utsagnet – «Det var en mørk natt for meg» – ble slettet og stille erstattet av det mindre kontroversielle utsagn; «Det var ingenting strålende ved den situasjonen».

25. desember-setning i originalutgaven:
Forsøk å forestille deg hva jeg ga avkall på da jeg kom til jorden som et menneske. Jeg satte til side Min egen herlighet, for å kunne identifisere meg med menneskeheten. Jeg godtok den nyfødtes begrensninger under ufyselige forhold – en skitten stall. Det var en mørk natt for meg, selv om englene lyste opp himmelen da de forkynte «ære til Gud i det høyeste» for skrekkslagne hyrder. 25 (uthevet tekst markerer hva som ble slettet)

25. desembers erstatningssetning:
Forsøk å forestille deg hva jeg ga avkall på da jeg kom til jorden som et menneske. Jeg satte til side Min egen herlighet, for å kunne identifisere meg med menneskeheten. Jeg godtok den nyfødtes begrensninger under ufyselige forhold – en skitten stall. Det var intet strålende ved den situasjonen, selv om englene lyste opp himmelen da de forkynte «ære til Gud i det høyeste» for skrekkslagne hyrder. 26 (uthevet tekst markerer det som ble tilføyd).

Jesus korrigerer seg selv igjen?
Klagene som Sarah Youngs «Jesus» kommer med, sammenfaller ikke med Skriften, som er inspirert av den sanne Jesus Kristus. Bibelen ber oss om « å være fornøyd» under alle forhold (Fil. 4,11-12) Åpenbart, for å gi etter for den økende kritikken angående den «mørke natt for Meg»- bemerkningen, korrigerer Sarah Youngs «Jesus» seg selv igjen, uten noen unnskyldning eller forklaring.

 

Oppsummering:

Fascinert av de kanaliserte budskapene i God Calling var Sarah Young tydeligvis ikke tilfreds med det Guds Ord gav. I sin originale introduksjon sier hun: «Jeg visste at Gud talte til meg gjennom Bibelen, men jeg lengtet etter noe mer» 27 Mens denne uttalelse – sammen med mange andre – har blitt slettet i senere utgaver, så er det klart at forfatteren av Jesus Calling «lengtet etter mer», og mer er det hun fikk. Som et resultat av dette, mottok hun «budskap» fra «Jesus» som beviser seg selv å være en av de falske Kristuser som den sanne Jesus Kristus advarte oss om at ville komme i hans navn (Matt 24, 4-5, 23-24). Ved å ønske et ord FRA Gud mer enn selve Guds Ord, så endte Sarah Young opp med å bli forført. «Forførende og selv forført» (2.Tim. 3,13), har hun dratt millioner av Jesus Calling-lesere med seg.

Bibelen beskriver de som elsker og respekterer Guds Ords kraft og autoritet som de som skjelver for Guds Ord (Jes. 66,2) Bibelen beskriver også de som ikke skjelver for Guds Ord, men heller utnytter og manipulerer Guds Ord for sine egne selviske hensikter (2. Kor.4,2)

Det finnes ingen fin måte å si det på. Jesus Calling er en grov krenkelse av vår sanne Herre og Frelser Jesus Kristus. Den egoistiske innsatsen Sarah Young og hennes utgiver har utført for å dekke over noen av de mange dilemmaene som finnes i Jesus Calling er en grov krenkelse mot Kristi legeme/menigheten. En ting er at Sarah Young selv er forført. En annen ting er det at hun selv er forfatter av villfarelse.

De fem eksemplene som er gitt i dette heftet kjennetegner den prinsippløse skadebegrensningen som forfatteren og hennes utgiver har foretatt seg for å bevare sin Jesus Calling multimillion- dollarindustri, alt på bekostning av mennesker som har satt sin lit til Sarah Young og hennes «Jesus». Til de som måtte argumentere med at det finnes mye sannhet i Jesus Calling og at boken har gitt trøst til mange, så advarer tidligere pastor i Moody Memorial-kirken, Dr. Harry Ironside, om at «sannhet blandet med løgn, er ensbetydende med at alt blir feil. Det ser bare mer uskyldig ut, men blir derved derigjennom langt farligere»:

Forførelse er som surdeigen, om hvilken vi kan lese følgende: «En liten surdeig syrer hele deigen» (1.Kor. 5,6) Sannhet blandet med løgn, er ensbetydende med at alt blir feil, bortsett fra at det ser mer uskyldig ut og derved blir det enda farligere.  Gud hater slik sammenblanding. Hvilken som helst villfarelse, eller sannhet/løgn-blanding, krever tydelig avsløring og avvisning. Å godta slikt, vil si det samme som å være troløs mot Gud og Hans Ord og forrædersk sette sjeler som Kristus døde for, i fare. 28

Jesus advarte om at stor forførelse ville karakterisere endetiden og at forførelsen ville komme i Hans navn. Jeg er fullstendig overbevist om at «Jesus» i Jesus Calling ikke er den sanne Kristus. Han er snarere en av de falske Kristuser som den sanne Jesus advarte oss om å se opp for.

Da Han nå satt på Oljeberget, kom disiplene til Ham. Mens de var alene, sa de: «Si oss, når skal dette skje? Og hva skal tegnet på Ditt komme være, og på verdens ende? Jesus svarte dem: «Se til at ingen forfører dere! Mange skal komme i Mitt navn og si: «Jeg er Kristus», og de skal forføre mange».  (Matt. 24, 3-5)

NB! Flere versjoner av Jesus Calling på norsk, utgitt av Hermon forlag:

«Hva skjer a’Gud» – for ungdom

«Jesus kaller på deg» – for barn

*Kanalisering:
Store norske leksikon:
Kanalisering, innen nyreligiøse retninger en samlebetegnelse på det å motta budskap fra en annen dimensjon eller et annet virkelighetsplan. Kanaliserte budskap forstås ofte som viktig kunnskap, overført fra vesener med stor innsikt i forhold som er skjult for vanlige mennesker, til spesielt mottagelige individer. Kanaliserte budskap kan også gjelde enkeltmennesker. Den kanaliserte kunnskapen kan komme fra mange kilder, avhengig av hvilken nyreligiøs sammenheng kanaliseringen inngår i. Det kan være kunnskap fra akasha-krøniken, et høyere åndevesen eller en avdød person (spiritisme). Budskapene kan også komme fra skytsengler, entiteter i naturen eller kapteinen i en UFO.

Kanalisering spiller en økende rolle innen nyreligiøse og alternative bevegelser. Et historisk utgangspunkt for kanalisering i moderne tid, er boka A Course in Miracles, som inneholder budskap som forfatteren, Helen Schucman, mente at hun mottok fra Jesus i perioden 1965-77. Det utgis for øvrig stadig bøker med kanaliserte budskap, også i Norge.

Sluttnotater:

1.Two Listeners; Edited by A.J. Russell, God Calling (Grand Rapids, MI: A Spire Book published by Jove Publications Inc., for Fleming H. Revell, 2005), p. 5.
2. Q&A with Sarah Young, Author Profile, The Christian Broadcasting Network (http://www.cbn.com/entertainment/books/JesusCallingQA.aspx).
3. Two Listeners; Edited by A.J. Russell, God Calling, op. cit., p. 5.
4. John Ankerberg & John Weldon, Encyclopedia of New Age Beliefs (Eugene, OR: Harvest House Publishers, 1996), p. 80.
5. Ibid., p. 103.
6. Ibid., p. 104.
7. Sarah Young, Jesus Calling: Enjoying Peace in His Presence (Nashville, TN; Thomas Nelson, 2004), p. Xl,  (12 13 14 15 16  RRD  52 51 50 49 48).
8. Ruth Graham, “The Strange Saga of ‘Jesus Calling,’ The Evangelical Bestseller You’ve Never Heard Of” (Daily Beast, 02/23/14).                                                      (http://www.thedailybeast.com/articles/2014/02/23/the-strange-saga-of-jesus-calling-the-evangelical-bestseller-you-ve-never-heard-of.html).
9. Ibid.
10. Jim Fletcher, “Top Christian Bestseller Accused of Heresy” (WorldNetDaily, http://www.wnd.com/2014/05/top-christian-bestseller-accused-of-heresy).
11. Jim Fletcher, “Is Hit Book ‘Jesus Calling’ Pushing New Age?” (WorldNetDaily (http://www.wnd.com/2014/06/is-hit-book-jesus-calling-pushing-new-age).
12. Gina Meeks, “Critics Accuse ‘Jesus Calling’ of Mixing Truth With New Age Error” (Charisma News, http://www.charismanews.com/culture/43855-critics-accuse-jesus-calling-of-mixing-truth-with-error).
13. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. Xlll.
14. Sarah Young, Jesus Calling: Enjoying Peace in His Presence, 10th Anniversary Edition (Nashville, TN; Thomas Nelson Inc, 2004, 2011, 2014), p. xviii, (14 15 16 17 18 DSC 5 4 3 2 1).
15. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. XlV.
16. Sarah Young, Jesus Calling, 10th Anniversary Edition, op. cit., p. xix.
17. Sarah Young, Adapted by Tama Fortner, Edited by Kris Bearss, Jesus Calling for Kids: 365 Devotions for Kids (Nashville, TN; Tommy Nelson, 2010), pp. vii-viii, (13 14 15 16 17 RRD 5 4 3 2 1).
18. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. 29.
19. Sarah Young, Jesus Calling, 10th Anniversary Edition, op. cit., p. 29.
20. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. 302.
21. Sarah Young, Jesus Calling, 10th Anniversary Edition, op. cit., p. 302.
22. Sarah Young, Jesus Calling Devotional Bible (Nashville, TN; Thomas Nelson, 2011), p. vi, (11 12 13 14 15 16 17 18—RRD—8 7 6 5 4 3 2 1).
23. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. 246.
24. Sarah Young, Jesus Calling 10th Anniversary Edition, op. cit., p. 246.
25. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. 376.
26. Sarah Young, Jesus Calling, 10th Anniversary Edition, op. cit., p. 376.
27. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. Xll.
28. Dr. Harry Ironside, “Exposing Error: Is it Worthwhile?” (TBC Extra, April 2008, posted on The Berean Call website, http://www.thebereancall.org/content/tbc-extra-30).

 

En annen Jesus kaller på deg?

Personlig erfaring med «Jesus kaller på deg»

På noen kvinnemøter jeg pleide å gå på for noen år siden, ble andaktsboken «Jesus kaller på deg» av Sarah Young alltid varmt anbefalt. Derfor ble det til at også jeg kjøpte den. Det endte med at jeg leste de små andaktene hver morgen i ca to år. Jeg opplevde dette som en god start på dagen. På en reise sammen med venner i 2016 ble jeg overraskende gjort oppmerksom på at det var noe som ikke stemte med denne enormt populære og utbredte boken. Jeg hadde ikke oppdaget det og hadde derfor litt problemer med å tro det jeg hørte. Da startet mine undersøkelser, og jeg kom over Warren B Smiths undervisning. Han er en tidligere New Age’r, som senere ble frelst. Jeg har funnet ham å være svært troverdig. Han har gitt ut flere traktater om New-Age-forførelse på www.lighthousetrails.com og har også egen Youtub-kanal med viktig undervisning, som savnes i våre menigheter. Uten kunnskap farer folket vill. Når vi blir gjort oppmerksom på villfarelse, er det viktig at vi har vilje til selv å undersøke saken, ikke bare avvise all formaning som løgn. Gjør vi det siste, vil vi i våre dager garantert bli ført vill. Nedenfor følger en oversettelse av Warren B Smiths traktat «Changing Jesus Calling». Han har også gitt ut boken «Another Jesus calling», som jeg selv ikke har fått lest hittil. Feilene i andaktsboken kan virke subtile. Det groveste er egentlig at Sarah Young ved å kanalisere budskap som utgis for å være fra Jesus selv, egentlig legger til Skriften, noe Skriften selv strengt forbyr. (Åp. 22. 18-19)

Er Sarah Youngs Jesus en annen Jesus som kaller?

http://www.lighthousetrails.com/456-large_default/booklet-tract-changing-jesus-calling.jpgWarre

Warren B. Smith er en tidligere New-ager som sammen med sin kone har viet livet sitt til å avsløre New-age-infiltrasjon i den kristne menighet/ kristenheten. Hans produkter er bl.a. å finne på linken til hjemmesiden over. Han er også å finne på egen hjemmeside:http://www.warrenbsmith.com/ og Youtube 

Oversatt med tillatelse fra Lighthousetrails for ikke kommersielt bruk. Innholdet gjelder i første rekke amerikanske utgaver,men etterprøvinger av innholdet i boken gjelder også norsk tidligere utgave. Jesus Calling = Jesus kaller på deg.

Utgivers dilemma:

Hva om du var en stor utgiver av bøker som Thomas Nelson, og du plutselig oppdaget at din mega-bestselgende bok «Jesus Calling» (Jesus kaller på deg), var inspirert av en kanalisert New-age bok? Og hva om du fant ut at noen av «budskapene» som din forfatter «mottok» fra hennes «Jesus», i virkeligheten ikke var fra Jesus, fordi de motsier hva den virkelige/sanne Jesus Kristus sier i Bibelen?  Hva om din bestselgende forfatter har introdusert flere andre dilemmaer i boken sin som, din vanligvis skarpe, utgiver på en eller annen måte har oversett? Hva ville du ha gjort dersom disse problemene allerede befant seg på sidene av ti millioner tidligere publiserte bøker? Dersom du ønsket å være rettferdig overfor dine lesere, ville du ha tatt hånd om disse kontroversene så fort du ble gjort kjent med dem. Imidlertid; dersom du var mer interessert i å beskytte ditt produkt enn å beskytte sannheten, så ville du gjort alt som stod i din makt for å få disse dilemmaene til å forsvinne. En ting er sikkert, Sarah Young og Thomas Nelson har fått noen av de kontroversielle punktene til å plutselig forsvinne i noen av sine nyere utgivelser av «Jesus Calling» – aller mest i en spesiell 10-års jubileumsutgave, utgitt 30. september 2014.

Sammenligning med Watergate-kassettene
Kanskje, ved å plukke opp idéen fra de savnede atten-og-et-halvt minutts-kassettene fra Richard Nixons Watergate skandale, har Sarah Young og Thomas Nelson systematisk fjernet kontroversielt materiale fra «Jesus Calling». Ved å legge til, trekke fra, klippe, lime og fjerne problematiske ord, setninger og til og med hele avsnitt, nøler ikke Sarah Young og hennes utgiver med å legge ord i munnen på deres «Jesus» og endatil å fjerne andre. Men på samme måte som med Watergate-kassettene, så gjør de fjernede bevisene, mer for å avsløre dilemmaene, enn de gjør for å tildekke dem.

«En annen Jesus» kaller
Høsten 2013 ble min (Warren B Smith) bok«En annen Jesus» kaller»(«Another Jesus calling»),utgitt på Lighthouse Trails Publishing. Jeg var ikke den først personen til å uttrykke bekymring over andaktsboken «Jesus kaller på deg» men det var ikke mye som var blitt skrevet om den inntil da. Da våre bekymringer ble publisert, ble tydeligvis Sarah Young og Thomas Nelson klar over våre innvendinger. Uten et ord til forklaring, har betydelige endringer blitt gjort i senere utgaver av «Jesus Calling». Med en «nå ser du det, nå ser du det ikke»-redigering, så forsvant plutselig noen av deres hoveddilemmaer fra bokens sider. For å illustrere hvor langt Sarah Young og Thomas Nelson har gått for å beskytte boken sin og den mange-millioner dollarindustrien som «Jesus Calling» er, vil jeg komme med fem konkrete eksempler (det finnes mange flere) for å demonstrere hvordan lesere av «Jesus Calling» har blitt behandlet og manipulert. Ikke misforstå: skadebegrensning er i full sving hos Thomas Nelson, noe som kommer tydeligst til syne i10-års jubileumsutgaven av Sarah Youngs bok.

 

Fem dilemmaer

 

1: «Jesus Calling» var inspirert av en kanalisert* New-age bok

Jesus calling er inspirert av boken: God Calling (Norsk: «Når Gud Kaller»)1 . I et intervju med Christian Broadcasting Network, (CBN), sier forfatter Sarah Young at hennes «reise» med Jesus Calling, begynte med boken God Calling. Hun sier:

«Min reise begynte med en andaktsbok (God Calling) skrevet i 1930-årene av to kvinner som praktiserte «å vente i Guds nærvær» og som skrev ned de budskapene de fikk mens de «lyttet». Omtrent ett år etter at jeg begynte å lese denne boken, begynte jeg å undres på om jeg også kunne motta budskap i løpet av den tiden jeg hadde mine samtaler med Gud… Så jeg bestemte meg for å «lytte» til Gud med penn i hånden, og skrev ned alt jeg følte han sa». 2 (Originalboken i parentes)

Men Sarah Young og hennes utgiver gikk på en eller annen måte glipp av det faktum at God Calling er en kanalisert* New-age bokGod Calling er en samling av kanaliserte budskaper, presentert i form av daglige andakter. Budskapene ble kanalisert gjennom to engelske kvinner i 1930-årene og kunne lett fått tittelen Jesus Calling fordi de visstnok var diktert av «den levende Kristus selv». 3

New-age troens leksikon (The Encyclopedia of New Age Beliefs), utgitt av Harvest House Christian forlag, beskriver klart God Calling som en kanalisert bok. I sitt lange kapittel om kanalisering og åndelig diktat, forklarer forfatterne/apologetene John Weldon og John Ankerberg at kanalisering er en form for New-age «mediumitet» som er en forbudt praksis i Bibelen. (5. Mos. 18, 9-12)4 Under undertittelen: «Etterligninger av Kristendommen», beskriver disse forfatterne God Calling som en New-agebok som er full av fornektelser av Bibelsk lære,5  som «listig oppfordrer til synsk utvikling og spiritistisk inspirasjon under dekket av å være Kristi personlige ledelse…. man feiltolker også ofte Skriften»6. Likevel skrev Sarah Young at det var God Calling som inspirerte henne til å motta hennes egne budskap fra «Jesus». I sin originale introduksjon til Jesus Calling, lovpriser Sarah Young God Calling som «en skatt for meg».

Sitat Sara Young:
«I løpet av det samme åretbegynte jeg å lese God Calling,en andaktsbok skrevet av to anonyme «lyttere». Disse to kvinnene ventet i stillhet i Guds nærvær med penn og papir foran seg og skrev ned hilsenene de fikk fra Ham. Budskapene er skrevet i første person, der «jeg» er Gud. Mens vi bodde i Japan, fikk jeg denne boken tilsendt fra noen i USA. Jeg leste den ikke den gangen, men tok den likevel med meg på flyttelasset to ganger. Seks-sju år senere ble denne lille boken en stor skatt for meg.Den samstemte forunderlig godt med min lengsel etter å leve i Jesu nærvær
7» (tekst uthevet).

Skadebegrensning:
I nyere utgaver av Jesus calling, inkludert 10-års-jubileumsutgaven, har det foregående avsnittet, som omhandler God Calling, blitt fjernet fra forfatterens lange introduksjon.(NB: Dette gjelder ikke den norske utgaven, så langt oversetter har informasjon, men der er kommet en «oppfølger», som kanskje er en oversettelse av denne utgaven.) Ingen forklaring. Ingen unnskyldning. Ingenting. Plutselig er omtalen av God Calling helt bort;  hvordan den har inspirert henne til å motta hennes egne «budskap» fra «Jesus» , samt hvordan den var en «skatt» for henne. Hennes tidligere lovprisning av God Calling hadde blitt problematisk, siden det tydeligvis hadde dratt oppmerksomheten mot New-age-sammenligninger av hennes egen bok. Det hadde også blitt klart at hennes opprinnelige anerkjennelse av God Calling, bidro til å gjøre denne New-age boken populær blant troende! Mens kristne ledere har vært underlig tause om Jesus Calling, var det den sekulære pressen som tok Sarah Young og Thomas Nelson «i skole» for å forandre og utelate problematisk materiale i sin bestselgende bok. Ruth Graham skrev en artikkel i The Daily Beast, en populær amerikansk nyhets- og opinionsnettside (tidligere assosiert med magasinet Newsweek), hvor hun etterspurte forandringene som var gjort i Sarah Youngs originale introduksjon.

Graham skrev:
 «Den siste utgaven av «Jesus Calling» inneholder noen vesentlige forandringer. Avsnittet om God Calling har blitt slettet, og referanser om mottatte «budskap» har blitt endret til det mindre mystiske og moderate «skrifter og andakter». I et avsnitt hvor Young forteller om sine tidligere forsøk på å skrive ned hva Gud sier til henne, så beskriver den nye versjonen dette som «fokusering på Jesus og Hans Ord, mens jeg ber Ham lede mine tanker». Thomas Nelson refererer til boken som «Sarahs bønnejournal» og vektlegger at Young ikke påberoper seg å tale på Jesu vegne. En skeptisk leser som sammenligner de to introduksjonene, vil oppdage en utgiver som strever for å bringe en stadig mer kontroversiell, men lukrativ bestselger, på linje med hovedstrømmen av evangelisk lære». 8

I den samme artikkelen stiller Ruth Graham også spørsmål ved forklaringene gitt av utgiver hos Thomas Nelson, Kate Powell:
«I et e-postsvar på mine spørsmål, svarer ugiver Katie Powell hos Thomas Nelson at referansen til God Calling aldri var ment som mer enn et «nikk», og det ble slettet fordi det hadde «skapt litt forvirring». «Bokens teologi har alltid vært sunn», skrev hun. «Forandringene ble gjort for å gjøre introduksjonen lettere å forstå, spesielt siden Jesus Calling nå blir lest av så mange ulike mennesker». Thomas Nelson gjorde ikke oppmerksom på forandringene, skriver Powell, siden introduksjonens «innhold ikke ble forandret» i de forskjellige utgavene. Men det er vanskelig å få dette til å stemme sett i forhold til likheten mellom Youngs bok og God Calling – helt ned til tittelen» 9

Grahams skepsis var rett på sak. I motsetning til hva Thomas Nelsons utgiver uttaler, så har innholdet i introduksjonen blitt forandret i nyere utgaver. Forandringene som ikke blir forklart, har ført til at mange som tidligere støttet Jesus Calling har sluttet å bruke «andaktsboken». Den kristne nettavisen: «WorldNettDaily» (WDN) fanget opp kontroversene og publiserte to artikler: «Topp kristen bestselger anklaget for vranglære» 10 og «Støtter den populære boken, Jesus Calling, New-age»? 11 «Carisma Magasine» fulgte opp med en lignende artikkel som bemerket den økende kontroversen om boken. Den hadde tittelen: «Kritikere anklager Jesus Calling for å blande sannhet med New-age villfarelse» 12

Notat: At Sarah Young i utgangspunktet ikke gjenkjente God Calling som en New-age-bok, burde få noen alvorlig røde flagg til å vaie. Hennes lovprisning av God Calling som en «skatt for meg», burde heise de røde flaggene ytterligere. Men at Sarah Young og hennes utgiver fjernet alle referanser til God Calling uten noen som helst forklaring eller unnskyldning til hennes millioner av lesere, skulle heist det rødeste flagget av alle. Det er toppen på åndelig uansvarlighet at Sarah Young later som om dette ikke er noen stor sak, når hennes opprinnelige godkjenning av God Calling har gjenopplivet salget av denne åpenlyse New-age boken. God Calling står nå, takket være henne, side om side med Jesus Calling i tusener av bokhandler over hele landet (USA) – inkludert i utallige kristne bokhandler.

 

2 Sarah Young skrev opprinnelig at hun «mottok budskap» fra «Jesus» selv

Siden Sarah Young i utgangspunktet uttalte forkjærlighet for de kanaliserte «budskapene» i God Calling, ble «budskapene» hun selv mottok fra «Jesus», øyeblikkelig mistenkelige.

Skadebegrensning:
I nyere utgaver av Jesus Calling er alle de ti referansene til ordene «budskap» og «budskaper» fjernet fra hennes tidligere ellers lange introduksjon. Det som opprinnelig ble beskrevet som «budskaper» hun mottok fra «Jesus», blir nå beskrevet som «hilsener» og «andakter» som hun «erfarte» i sine «stille stunder».

Setninger i hennes opprinnelige introduksjon:

«Praksisen med å lytte til Gud, har økt min intimitet med Han mer enn noen annen åndelig disiplin, så jeg ønsker å dele noen av budskapene jeg har mottatt. I mange deler av verden ser det ut som kristne søker etter en dypere opplevelse av Jesu nærvær og fred. Budskapene som følger møter dette behovet»13 (tekst uthevet)

Erstatningssetninger i nyere utgaver:

«Praksisen med å være stille i Guds nærvær har økt min intimitet med Ham mer enn noen annen åndelig aktivitet, så jeg vil dele noen av hilsenene jeg har hentet fra disse stille øyeblikkene. I mange deler av verden ser det ut som kristne søker etter en dypere opplevelse av Jesu nærvær og fred. Andaktene som følger møter dette behovet».14 (tekst uthevet)

Legg merke til i eksemplet under, hvordan «budskap» igjen blir til «andakter» i erstatnings-setningene som nå finnes i nyere utgaver. Legg også merke til hvordan uttrykket «med din Bibel åpen» har blitt lagt til originalordene for å få ting til å virke mer bibelske.

Setning i hennes opprinnelige introduksjon:

«Disse budskapene er ment å bli lest sakte, aller helst på et stille sted».15 (min utheving)

Erstatnings-setning i nyere utgaver:

«Andaktene i denne boken er ment å bli lest sakte, aller helst på et stille sted – med din Bibel åpen». 16 (min utheving)

Notat: I den enda ikke «skadebegrensede» originalintroduksjonen til Jesus Calling: « 365 andakter for barn», gjør Sarah Young det svært klart at det hun kaller «andakter», i virkeligheten er «budskaper» hun har «mottatt» fra sin «Jesus». Hun skriver:

«Siden da, har jeg praktisert å lytte mye. Vanligvis skriver jeg ned Hans budskap i en notatbok, men noen ganger bruker jeg bare tid med Ham uten å skrive. Andaktene i denne boken er noen av de budskapene jeg har mottatt». 17 (min utheving)

Notat: Å forandre «budskapene» hun «mottok» til -«notatene» og «andaktene» hun samlet i sine «stille stunder» er et forsøk på motvirke enhver antydning om at Sarah Young har blitt bedratt av en forførende ånd som har presentert seg selv som den sanne Jesus. (1. Tim. 4,1; Matt. 24, 4-5)

img_8524-introduksjon-1

img_8525-introduksjon-2

3. Sarah Youngs «Jesus» motsier Bibelens sanne Jesus Kristus

I to forskjellige budskap ble Sarah Young fortalt av sin «Jesus» at de siste ordene han sa etter sin oppstandelse og før han for opp til himmelen, var: « Jeg er med dere alltid» Men den uttalelsen som den sanne Jesus sa på Galileafjellet, var ikke han siste ord før himmelfarten. Hans siste ord ble uttalt på Oljeberget, som nedskrevet i Apgj. 1, 7-9 og 12. De to «budskapene» Sarah Young mottok fra sin «Jesus», motsier ordene til den sanne Jesus Kristus i Den Hellige Bibel. Det hennes «Jesus» sa var fullstendig ubibelsk.

Skadebegrensning:
Etter at disse ubibelske motsetningene ble bragt fram i lyset i min bok «En annen Jesus kaller» (Another Jesus Calling), så har Sarah Young og Thomas Nelson utelatt denne tydelige uoverensstemmelsen i sin 10-års jubileums-utgave. Med andre ord, så har de latt sin «Jesus» korrigere seg selv. Sammenlign den originale 28. januar – og 15. oktobers uttalelse som har vært i Jesus Calling i de siste ti årene, med erstatnings-uttalelsene som nå er satt inn i den nye 10-års jubileums-utgaven.

28. januars opprinnelige uttalelse:
«JEG ER MED DERE ALLTID. Dette var de siste ordene jeg talte før jeg for opp til himmelen. Jeg fortsetter å proklamere dette løfte til alle som vil lytte». 18 (min utheving)

28. januars erstatningsuttalelse:
JEG ER MED DERE ALLTID. Jeg talte disse ord til mine disipler etter min oppstandelse. Jeg fortsetter å proklamere dette løfte til alle som vil lytte. 19 (min utheving)

15. oktobers opprinnelige uttalelse:
«PRØV Å VÆRE BEVISST PÅ MEG mens du skritt for skritt går gjennom denne dagen. Mitt nærvær hos deg er både et løfte og en beskyttelse. Min siste uttalelse just før jeg for opp til himmelen var: Sannelig, jeg er med deg alltid. Det løftet er til alle mine etterfølgere, uten unntak». 20 (min utheving)

15. oktobers erstatnings-uttalelse:
«PRØV Å VÆRE BEVISST PÅ MEG mens du skritt for skritt går gjennom denne dagen. Mitt nærvær hos deg er både et løfte og en beskyttelse. Etter min oppstandelse, forsikret jeg mine etterfølgere: Sannelig, jeg er med deg alltid. Det løftet er til alle mine etterfølgere, uten unntakelse». 21 (min utheving)

Notat: Ett av de 250 «budskapene» Sarah Young inkluderte i den enda ikke-korrigerte Jesus Calling Andakts Bibel (NKJV) er det originale 15. oktober «budskapet» fra Jesus Calling – «Min avskjedshilsen da jeg dro opp til himmelen var: Jeg er med dere alle dager». Siden denne uttalelsen er klart ubibelsk, så er Youngs rettferdiggjørelse av å inkludere sitt budskap «ved siden av den bibelske teksten», ganske flat. Hun skriver:

«Siden mine notater har sin rot i det ufeilbarlige, uforanderlige Guds Ord, så vil det å sette dem parallelt med den bibelske tekst, fremstå som en naturlig plass for dem».

Korrigerer Jesus seg selv?
Sarah Young kan argumentere med at fordi Jesus aldri motsier seg selv, så må hun ha hørt feil. Men hvis dette var tilfelle, så har hun hørt samme feil ved to forskjellige tilfeller, siden denne ubibelske uttalelsen forekommer i to forskjellige budskap. Med dette i tankene, må et viktig spørsmål stilles: Hvem lyttet Sarah Young til da hun «mottok» disse to «budskapene?» Det er åpenbart at den sanne Jesus ikke motsier seg selv – og enda mindre korrigerer seg selv når det gjelder sine egne ord og handlinger.

For de som måtte argumentere med at dette ikke lenger er noe problem, ettersom denne motsetningen og andre problematiske områder har blitt korrigert, så må flere andre spørsmål stilles. Hva med de ti millioner lesere som har stolt på disse ubibelske budskapene gjennom de siste 10 årene? Later man som om det aldri hadde skjedd? Har de ikke krav på en slags forklaring på hvordan Sarah Youngs «Jesus» kunne gjøre slike betydelige feil. Men kanskje det viktigste av alt; hvordan kan en forfatter og utgiver – eller hvem som helst for den saks skyld – tro at de har rett til å legge ord i, og ta ord ut av munnen på Jesus Kristus, som om han er en litterær skapning – og spesielt når hensikten er «skadebegrensing».

Uansett om Sarah Young har lyttet til en forførende ånd (1.Tim 4,1) eller til sine egne forvirrede tanker (1. Kor. 14,33), eller en kombinasjon av begge, så er hun bedratt, og i sin tur bedrar hun igjen andre (2. Tim. 3, 13), enten hun er klar over det eller ei. Troende må søke i Skriftene for å se om de ting de blir fortalt er virkelig sanne (Apgj. 17,11).  De må også prøve røstene de lytter til fordi «mange falske profeter er gått ut i verden» (1. Joh. 4,1)

 

4. Sarah Youngs «Jesus» uttalte at Abraham var skyldig i «avgudsdyrkelse» og «sønnetilbedelse»

Sarah Youngs «Jesus» sa at Abraham var en mann med «udisiplinerte følelser» og var skyldig i «sønnetilbedelse» og «avgudsdyrkelse». Mange troende har rygget tilbake av disse fremmede og ubibelske bemerkningene.

Skadebegrensning:
Sarah Young og Thomas Nelson har forsøkt å få dette spesielle problemet til å forsvinne ved å slette all referanse til Abraham og Isak i 23. august-budskapet i Jesus Calling. Når de utelater Abraham og Isak, så klipper, limer og setter de samtidig Jakob og Josef inn i deres sted. Sammenlign den originale 23. august åpningen med den som har erstattet tidligere utgaver:

23. august «budskap» i original-utgaven:
«BETRO DINE KJÆRE TIL MEG. Forløs dem inn i min beskyttende omsorg. De er mye tryggere hos Meg enn i dine klamrende hender. Hvis du lar en av dine kjære bli en avgud i ditt hjerte, så setter du han – så vel som deg selv – i fare. Husk de ekstreme tiltakene jeg brukte overfor Abraham og Isak. Jeg tok Isak helt til kanten av døden for å løse Abraham fra sønnetilbedelse. Både Abraham og Isak led forferdelig på grunn av farens udisiplinerte følelser. Jeg avskyr avgudsdyrkelse, endog i form av foreldrekjærlighet». 23 (uthevet skrift markerer det som ble slettet).

23. augusts erstatningsbudskap:
«BETRO DINE KJÆRE TIL MEG. Forløs dem inn i min beskyttende omsorg. De er mye tryggere hos Meg enn i dine klamrende hender. Hvis du lar en av dine kjære bli en avgud i ditt hjerte, så setter du ham – så vel som deg selv – i fare. Josef og hans far, Jakob, led forferdelig fordi Jakob elsket Josef mer enn noen av de andre sønnene og favorisert ham framfor de andre. Derfor hatet Josefs brødre ham og utførte et komplott mot ham. Til slutt vendte jeg denne situasjonen om til noe godt, men både far og sønn måtte utholde år av lidelse og adskillelse fra hverandre».

Jeg avskyr avgudsdyrkelse, endog i form av foreldrekjærlighet, så vær forsiktig med å gjøre et kjært barn til din avgud. 24 (uthevet skrift markerer det som ble tilføyd)

Notat: Sarah Young og hennes utgivere bestemte åpenbart at det å erstatte en nedtonet presentasjon av Josef og Jakob, ville være lettere å svelge enn det originale Abraham og Isak- budskapet. Imidlertid; dette åpenbare skadebegrensingsforsøket gjennom «klipp-og-lim, har heller resultert i mer enn det har resultert i mindre oppmerksomhet mot deres ubibelske dilemma.

5. «Jesus» klager over den natten han ble født

Det har medført mye kontrovers og forvirring at «Jesus» i Jesus Calling sa han var født « under forferdelige forhold «i en «skitten stall» og at natten da han ble født «var en mørk natt» for ham. For mange lesere hørtes ikke dette ut som røsten til deres Frelser. Det hørtes ut som en fremmeds stemme (Joh. 10,5), og at Satan – ikke Jesus – ville vært den som beskrev Jesu fødselsnatt som «en mørk natt for meg»

Skadebegrensning:
Sammenlign det originale 25. desember budskapet med det som ble erstattet i 10-års jubileums-utgaven av Jesus Calling.  Merk hvordan det kontroversielle utsagnet – «Det var en mørk natt for meg» – ble slettet og stille erstattet av det mindre kontroversielle utsagn; «Det var ingenting strålende ved den situasjonen».

25. desember-setning i originalutgaven:
Forsøk å forestille deg hva jeg ga avkall på da jeg kom til jorden som et menneske. Jeg satte til side Min egen herlighet, for å kunne identifisere meg med menneskeheten. Jeg godtok den nyfødtes begrensninger under ufyselige forhold – en skitten stall. Det var en mørk natt for meg, selv om englene lyste opp himmelen da de forkynte «ære til Gud i det høyeste» for skrekkslagne hyrder. 25 (uthevet tekst markerer hva som ble slettet)

25. desembers erstatningssetning:
Forsøk å forestille deg hva jeg ga avkall på da jeg kom til jorden som et menneske. Jeg satte til side Min egen herlighet, for å kunne identifisere meg med menneskeheten. Jeg godtok den nyfødtes begrensninger under ufyselige forhold – en skitten stall. Det var intet strålende ved den situasjonen, selv om englene lyste opp himmelen da de forkynte «ære til Gud i det høyeste» for skrekkslagne hyrder. 26 (uthevet tekst markerer det som ble tilføyd).

Jesus korrigerer seg selv igjen?
Klagene som Sarah Youngs «Jesus» kommer med, sammenfaller ikke med Skriften, som er inspirert av den sanne Jesus Kristus. Bibelen ber oss om « å være fornøyd» under alle forhold (Fil. 4,11-12) Åpenbart, for å gi etter for den økende kritikken angående den «mørke natt for Meg»- bemerkningen, korrigerer Sarah Youngs «Jesus» seg selv igjen, uten noen unnskyldning eller forklaring.

 

Oppsummering:

Fascinert av de kanaliserte budskapene i God Calling var Sarah Young tydeligvis ikke tilfreds med det Guds Ord gav. I sin originale introduksjon sier hun: «Jeg visste at Gud talte til meg gjennom Bibelen, men jeg lengtet etter noe mer» 27 Mens denne uttalelse – sammen med mange andre – har blitt slettet i senere utgaver, så er det klart at forfatteren av Jesus Calling «lengtet etter mer», og mer er det hun fikk. Som et resultat av dette, mottok hun «budskap» fra «Jesus» som beviser seg selv å være en av de falske Kristuser som den sanne Jesus Kristus advarte oss om at ville komme i hans navn (Matt 24, 4-5, 23-24). Ved å ønske et ord FRA Gud mer enn selve Guds Ord, så endte Sarah Young opp med å bli forført. «Forførende og selv forført» (2.Tim. 3,13), har hun dratt millioner av Jesus Calling-lesere med seg.

Bibelen beskriver de som elsker og respekterer Guds Ords kraft og autoritet som de som skjelver for Guds Ord (Jes. 66,2) Bibelen beskriver også de som ikke skjelver for Guds Ord, men heller utnytter og manipulerer Guds Ord for sine egne selviske hensikter (2. Kor.4,2)

Det finnes ingen fin måte å si det på. Jesus Calling er en grov krenkelse av vår sanne Herre og Frelser Jesus Kristus. Den egoistiske innsatsen Sarah Young og hennes utgiver har utført for å dekke over noen av de mange dilemmaene som finnes i Jesus Calling er en grov krenkelse mot Kristi legeme/menigheten. En ting er at Sarah Young selv er forført. En annen ting er det at hun selv er forfatter av villfarelse.

De fem eksemplene som er gitt i dette heftet kjennetegner den prinsippløse skadebegrensningen som forfatteren og hennes utgiver har foretatt seg for å bevare sin Jesus Calling multimillion- dollarindustri, alt på bekostning av mennesker som har satt sin lit til Sarah Young og hennes «Jesus». Til de som måtte argumentere med at det finnes mye sannhet i Jesus Calling og at boken har gitt trøst til mange, så advarer tidligere pastor i Moody Memorial-kirken, Dr. Harry Ironside, om at «sannhet blandet med løgn, er ensbetydende med at alt blir feil. Det ser bare mer uskyldig ut, men blir derved derigjennom langt farligere»:

Forførelse er som surdeigen, om hvilken vi kan lese følgende: «En liten surdeig syrer hele deigen» (1.Kor. 5,6) Sannhet blandet med løgn, er ensbetydende med at alt blir feil, bortsett fra at det ser mer uskyldig ut og derved blir det enda farligere.  Gud hater slik sammenblanding. Hvilken som helst villfarelse, eller sannhet/løgn-blanding, krever tydelig avsløring og avvisning. Å godta slikt, vil si det samme som å være troløs mot Gud og Hans Ord og forrædersk sette sjeler som Kristus døde for, i fare. 28

Jesus advarte om at stor forførelse ville karakterisere endetiden og at forførelsen ville komme i Hans navn. Jeg er fullstendig overbevist om at «Jesus» i Jesus Calling ikke er den sanne Kristus. Han er snarere en av de falske Kristuser som den sanne Jesus advarte oss om å se opp for.

Da Han nå satt på Oljeberget, kom disiplene til Ham. Mens de var alene, sa de: «Si oss, når skal dette skje? Og hva skal tegnet på Ditt komme være, og på verdens ende? Jesus svarte dem: «Se til at ingen forfører dere! Mange skal komme i Mitt navn og si: «Jeg er Kristus», og de skal forføre mange».  (Matt. 24, 3-5)

NB! Flere versjoner av Jesus Calling på norsk, utgitt av Hermon forlag:

«Hva skjer a’Gud» – for ungdom

«Jesus kaller på deg» – for barn

*Kanalisering:
Store norske leksikon:
Kanalisering, innen nyreligiøse retninger en samlebetegnelse på det å motta budskap fra en annen dimensjon eller et annet virkelighetsplan. Kanaliserte budskap forstås ofte som viktig kunnskap, overført fra vesener med stor innsikt i forhold som er skjult for vanlige mennesker, til spesielt mottagelige individer. Kanaliserte budskap kan også gjelde enkeltmennesker. Den kanaliserte kunnskapen kan komme fra mange kilder, avhengig av hvilken nyreligiøs sammenheng kanaliseringen inngår i. Det kan være kunnskap fra akasha-krøniken, et høyere åndevesen eller en avdød person (spiritisme). Budskapene kan også komme fra skytsengler, entiteter i naturen eller kapteinen i en UFO.

Kanalisering spiller en økende rolle innen nyreligiøse og alternative bevegelser. Et historisk utgangspunkt for kanalisering i moderne tid, er boka A Course in Miracles, som inneholder budskap som forfatteren, Helen Schucman, mente at hun mottok fra Jesus i perioden 1965-77. Det utgis for øvrig stadig bøker med kanaliserte budskap, også i Norge.

Sluttnotater:

1.Two Listeners; Edited by A.J. Russell, God Calling (Grand Rapids, MI: A Spire Book published by Jove Publications Inc., for Fleming H. Revell, 2005), p. 5.
2. Q&A with Sarah Young, Author Profile, The Christian Broadcasting Network (http://www.cbn.com/entertainment/books/JesusCallingQA.aspx).
3. Two Listeners; Edited by A.J. Russell, God Calling, op. cit., p. 5.
4. John Ankerberg & John Weldon, Encyclopedia of New Age Beliefs (Eugene, OR: Harvest House Publishers, 1996), p. 80.
5. Ibid., p. 103.
6. Ibid., p. 104.
7. Sarah Young, Jesus Calling: Enjoying Peace in His Presence (Nashville, TN; Thomas Nelson, 2004), p. Xl,  (12 13 14 15 16  RRD  52 51 50 49 48).
8. Ruth Graham, “The Strange Saga of ‘Jesus Calling,’ The Evangelical Bestseller You’ve Never Heard Of” (Daily Beast, 02/23/14).                                                      (http://www.thedailybeast.com/articles/2014/02/23/the-strange-saga-of-jesus-calling-the-evangelical-bestseller-you-ve-never-heard-of.html).
9. Ibid.
10. Jim Fletcher, “Top Christian Bestseller Accused of Heresy” (WorldNetDaily, http://www.wnd.com/2014/05/top-christian-bestseller-accused-of-heresy).
11. Jim Fletcher, “Is Hit Book ‘Jesus Calling’ Pushing New Age?” (WorldNetDaily (http://www.wnd.com/2014/06/is-hit-book-jesus-calling-pushing-new-age).
12. Gina Meeks, “Critics Accuse ‘Jesus Calling’ of Mixing Truth With New Age Error” (Charisma News, http://www.charismanews.com/culture/43855-critics-accuse-jesus-calling-of-mixing-truth-with-error).
13. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. Xlll.
14. Sarah Young, Jesus Calling: Enjoying Peace in His Presence, 10th Anniversary Edition (Nashville, TN; Thomas Nelson Inc, 2004, 2011, 2014), p. xviii, (14 15 16 17 18 DSC 5 4 3 2 1).
15. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. XlV.
16. Sarah Young, Jesus Calling, 10th Anniversary Edition, op. cit., p. xix.
17. Sarah Young, Adapted by Tama Fortner, Edited by Kris Bearss, Jesus Calling for Kids: 365 Devotions for Kids (Nashville, TN; Tommy Nelson, 2010), pp. vii-viii, (13 14 15 16 17 RRD 5 4 3 2 1).
18. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. 29.
19. Sarah Young, Jesus Calling, 10th Anniversary Edition, op. cit., p. 29.
20. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. 302.
21. Sarah Young, Jesus Calling, 10th Anniversary Edition, op. cit., p. 302.
22. Sarah Young, Jesus Calling Devotional Bible (Nashville, TN; Thomas Nelson, 2011), p. vi, (11 12 13 14 15 16 17 18—RRD—8 7 6 5 4 3 2 1).
23. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. 246.
24. Sarah Young, Jesus Calling 10th Anniversary Edition, op. cit., p. 246.
25. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. 376.
26. Sarah Young, Jesus Calling, 10th Anniversary Edition, op. cit., p. 376.
27. Sarah Young, Jesus Calling, op. cit., p. Xll.
28. Dr. Harry Ironside, “Exposing Error: Is it Worthwhile?” (TBC Extra, April 2008, posted on The Berean Call website, http://www.thebereancall.org/content/tbc-extra-30).

 

The Shack

The Shack

Problematiske punkter i boken «The Shack» (av William Paul Young), som jeg anser for å være en New-Age-bok (film). (På norsk: «Skuret»)

#1. Iflg Young er rettferdighet og kjærlighet som oddetall som ikke går opp. Han hevder at Gud aldri vil dømme mennesker for deres synder, fordi Hans kjærlighet begrenser Ham. Han vil heller aldri vedta en evig dom over dem som avviser Ham, eller sende noen til helvetes pine. Hva var i så fall poenget med at Jesus døde som en kriminell på korset? Tok han ikke der på seg vår rettferdige straff – Guds vrede over vår synd? Kan vi bare fjerne Guds vrede fra Skriften? Er den ikke der like tydelig en del av Hans personlighet som Hans kjærlighet og nåde? «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5:8)

 «Herren gikk forbi ham og ropte: « Herren er Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. « (2. Mos 34:6-7)

#2. Universalisme: En farefull benådning. Idéen om at Gud tilgir hele menneskeheten, uavhengig av om de omvender seg og tror på Jesu forsonende frelsesverk.  Dette dreier seg om troen på at alle veier leder til Gud og at Jesus går sammen med alle mennesker på deres ulike reiser til Gud, enten de kaller Ham Jesus eller Buddha eller Allah.  Young lærer egentlig at det ikke er behov for tro eller en forsoning med Gud, fordi alle mennesker vil komme til himmelen. Bibelen er derimot veldig klar på at bare de som påkaller Jesu navn skal bli frelst: » Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Apostlenes gjerninger 4: 12). (Se også 1.Tim 2: 5, Rom 10: 9).

Universalisme er en farlig, besnærende og skadelig løgn. Den leder folk til å tro at det ikke spiller noen rolle hva du tror, at synd egentlig ikke er noe problem, og at det heller egentlig ikke er behov for en Frelser.  Han ble menneske og tok bolig iblant oss for at vi skal kjenne Ham. Han ønsker at vi skal kjenne den ene, sanne Gud. Han ønsker den herlighet som Han fortjener, for Han alene er Gud: «Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre, min lovsang ikke til gudebilder« (Es. 42:8).

Synden er reell. Den er et opprør mot Gud, og den krever rettferdighet. Guds rettferdighet og vrede ble utøst over Jesus Kristus for å forsone oss med den Hellige Gud (se 1. Pet. 2: 24-25). Jesus roper til oss: «Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den« (Matt. 7: 13-14). Vi bør se opp for «den brede vei»- teologien som «forkynnes» i «The Shack».

 #3. Hvem er pottemakeren? I «The Shack» forteller gudekarakteren til hovedpersonen Mack at «underkastelse handler ikke om autoritet eller lydighet» og at treenigheten også er sendt til Mack.
Young antyder at Gud tilpasser seg menneskelige ønsker og valg:
(«Skuret» s. 130): «Vi har ikke noe konsept for maktfordeling her, Mackenzie. Enhet er vårt konsept. Vi er en sirkel av fellesskap, ikke en kjede for kommandoer. Det du ser her, er fellesskap uten noe anstrøk av makt. Vi trenger ikke makt over hverandre, for alle tre strekker seg alltid etter det beste. Hierarki ville være meningsløst mellom oss. Sant å si er dette deres problem, ikke vårt.»

(«Skuret» s. 132):  Mack: «dere bruker vel også autoritet for å begrense det onde?» Pappa («gud»): «Vi er nøye med å respektere de valgene dere tar, og derfor arbeider vi innenfor systemene deres, samtidig som vi prøver å sette der fri fra dem,» fortsatte pappa….
«Og nå er vi tilbake der vi begynte,» overtok Sarayu («den hellige ånd»), «ved noe av det første jeg sa. At dere mennesker er så villedet og skadet at det er en nesten utenkelig tanke for dere at det kan finnes fellesskap uten hierarki. Derfor tror dere at Gud også må ha et hierarki. Akkurat som dere. Men det har vi ikke.»

(«Skuret»  s. 156): «Overgivelse handler ikke om autoritet og er ikke underkastelse – alt sammen handler om et fellesskap fylt av kjærlighet og respekt. Faktisk er vi overgitt til deg på samme måten».
Mack: «Hvordan kan det være tilfelle? Hvorfor skulle den Gud som skapte universet, ønske å overgi seg til meg?».
«Fordi vi ønsker at du skal være med i vårt fellesskap. Jeg vil ikke ha slaver som adlyder min vilje; Jeg vil ha brødre og søstre som vil dele livet med meg.»
 

Bibelen peker i sin helhet hen mot vårt behov for å underordne oss under Gud. Underordning er per definisjon å innrette seg under en annens myndighet. Gud skapte mennesket, og mennesket kan derfor ikke diktere vilkårene for Gud. Som Jesaja 29:16 sier: «Dere snur det opp ned! Skal ikke pottemakeren settes høyere enn leiren? Kan verket si om håndverkeren: «Han har ikke laget meg», og karet om pottemakeren: «Han forstår ingenting«? Gud svarer ikke overfor oss; det er vi som svarer overfor Gud. På denne måten forblir vi i Hans kjærlighet: «Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen  (Joh 15: 10-11). Underordning handler om lydighet, og det er fordi lydighet til syvende og sist dreier seg om kjærlighet. Jesus selv sa: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord (Joh 14:23). Å minimere lydighet er det samme som å minimalisere vår kjærlighet til Gud.

 #4. Det levende ord. Young hevder at Bibelen begrenser Gud, noe som tyder på at det var mennesket som reduserte Guds stemme til papir: «Ingen ville ha Gud i en boks, bare i en bok» (Skuret s. 68): «På presteskolen lærte han at Gud for lengst hadde avsluttet all åpen kommunikasjon med moderne mennesker. Nå ville Han bare at de skulle lytte til og følge Skriftens ord – korrekt tolket, selvfølgelig. Guds stemme var redusert til papir….Men ingen ønsker seg vel Gud i en boks, i en bok? Det hjelper ikke om boka er aldri så dyr, med skinninnbinding og sølvsnitt Dermed er Bibelen portrettert som utilstrekkelig til å kunne kjenne Gud.

Dersom Bibelen ganske enkelt var en bok skrevet av mennesker, ville den vært omtrent like nyttig som «The Shack». Bibelen ble imidlertid skrevet i løpet av en periode på ca 1800 år av ulike forfattere, alle inspirert av Den Hellige Ånd. Gjennom ulike tidsperioder og livserfaringer forteller de alle den samme historien, som peker mot Messias – Jesus, som er Guds Ord, som ble kjød (Joh 1: 1-4, 14). Gjennom Ordet valgte Gud å åpenbare seg for oss. Jesus selv viste tillit til Skriftene og brukte dem til å lære om seg selv (se Lukas 24: 44-47). Hvis den oppstandne Herre verdsetter, har tillit til og gjør seg bruk av Skriften (se Matt. 4: 1-11), bør ikke da vi også se til den som det frelsende evangelium den er? «Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.«(2 Tim. 3: 14-17).

#5. Møte med den suverene, Hellige Gud. Gud, slik Han er portrettert i «The Schack»,  virker hverdagslig og likegyldig med hellighet, noe som er helt uforenlig med det vi ser i Bibelen.
Macks urovekkende mangel på respekt og aktelse overfor treenigheten ville vært umulig dersom han virkelig hadde møtt den suverene, Hellige Gud. Ved å presentere en gud som er totalt forskjellig fra den sanne Gud, slik Han er åpenbart i Bibelen, spotter Young Guds Ords viktighet og unike stilling. Han gjør Bibelen lik eller lavere enn en hvilken som helst personlig forestilling som hvem som helst måtte ha av Gud. Mack møtte ikke på Himmelens og jordens Hellige Gud i «Skuret», men skapte i stedet en gud som er kontrollert og manipulert av mennesket, som en avgud som er satt bort i et skap og som hentes ut når den trengs. «De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker.» (Rom 1:23)

 På tross av en ærlig lengsel etter å kjenne Gud, er Macks fiktive opplevelse av å møte Gud påviselig i strid med det vi ser i Skriften. Det er også en dårlig oppfølger til den sanne historien som vi allerede har av Guds interaksjoner på jorden gjennom Jesus Kristus. Når Moses ber Gud om å vise ham sin herlighet, så advarer Gud ham: «Du kan ikke få se ansiktet mitt, sa han, for et menneske kan ikke se meg og leve« (2. Mos 33:20) – slik er den fryktinngytende storheten fra Faderens herlighet. Vi må være forsiktige med å tilegne Ham et bilde som reduserer Hans hellighet.

Skriften viser at når folk står overfor Herren, faller de ned i anger og tilbedelse. Jesajas svar var: Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene (Es. 6:5) Da Johannes ble rykket inn i himmelen i en åpenbaring fra Gud og ser den herliggjorte Jesus, faller han ned for hans føtter «falt jeg som død« (Åp 1:17).
Da Job ble konfrontert med Herren som la ut for ham om sin majestet, svarte Job: «Før hadde jeg bare hørt rykter om deg. Nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske» (Job 42:5-6) Gud er så fantastisk at vi rett og slett ikke kan stå i Hans nærhet. Vi kan heller ikke leve uten ham.

#6. Treenigheten. «Pappa» forteller Mack om tiden da de tre personene i Treenigheten «“talte seg selv  inn i menneskelig  eksistens” som Guds Sønn, og ble fullt ut menneske»      (s. 105)  Ingen steder i Bibelen er Faderen eller Ånden beskrevet som at de inntar menneskelig eksistens.

Læren om Kristus i boken er også forvirrende. «Pappa» forteller Mack at selv om Jesus er fullt ut Gud,” har han aldri benyttet sin guddommelige natur til  å gjøre noe som helst      (s. 105).  “Han har kun levd ut fra relasjonen til meg (“Pappa”) , levd på akkurat den måten jeg ønsker at hvert eneste menneske ellers skal leve ut fra relasjonen til meg”. Vedrørende helbredelsen av den blinde: “Det gjorde han som et avhengig, begrenset menneske som satset på at mitt liv og min kraft skulle virke i ham og gjennom han. Jesus, som menneske, hadde ikke kraft I seg selv til å helbrede noen I det helet tatt.” (s. 106)

Jesus forteller Mack at han er «den beste måten noe menneske kan forholde seg til pappa eller Sarayu (“den hellige ånd”)  på.» Ikke den eneste måten, men bare den beste måten”. Den teoriserte reduksjonen av treenigheten til et menneske  er en farlig teologisk innovasjon. Essensen av avgudsdyrkelse er selv-tilbedelse, og denne forestillingen om treenigheten sendt (i hvilken som helst forstand) til menneskeheten er avgudsdyrkende.

Kvinnefiguren “Pappa” har også naglemerker på håndleddene, angivelig fordi han/hun var sammen med Jesus på korset. Boken påstår altså at Faderen aldri forlot Jesus på korset: (“Skuret s. 101) Mack ble overrasket. “På korset? Vent nå litt. Jeg trodde du forlot ham – “Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” og de greiene der, vet du.” Pappa: “Dere har misforstått mysteriet i det der. Uansett hva han følte I det øyeblikket, forlot jeg ham aldri”.
«Øynene er for rene til å se det onde, ulykke orker du ikke å se på.» (Hab. 1.13)
 «Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» (Matt. 27:46)
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte  når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?» (Salme 22.2)

#7.  Det ultimate spørsmåletI «The Shack», prøver Young  å svare på det viktige personlige spørsmålet vedrørende lidelse-, og han tror svaret ligger i å endre hvem Gud er.

Men Gud har allerede besvart dette spørsmålet perfekt i henhold til sin sanne og uforanderlige karakter. Han besvarte det gjennom evangeliet. Han besvarte det på korset. Han besvarte det gjennom Jesus Kristus, vår Herre.

Når man vurderer idéene som presenteres i «The Shack», så er det store spørsmålet man må stille seg selv: Er jeg villig til å akseptere Guds evige livs gave slik som det er åpenbart i Skriften? Er jeg villig til å akseptere Guds frelse slik som Han tilveiebrakte den – selv om jeg heller ville hatt noe annet som passer mine ønsker, begjær og følelser bedre? Er jeg villig til å akseptere Sannheten høyere enn egen komfort, og innse at Sannheten er det jeg trenger, for det alene fører til evig liv?  Vi må ikke tillate oss å bli påvirket av emosjonalitet. Vi må i stedet være som Berøa, som «daglig gransket skriftene« i stedet for så lett å akseptere alt de hørte som sannhet (Apg 17: 22b). Ingen menneskeskapt historie, uansett hvor overbevisende den måtte være, kan noengang forbedre Guds historie om forløsningen som vi finner i Bibelen.

Det beste stedet for å møte Gud er ikke gjennom «Skuret», men på korset. Evangeliet er den største historien som noensinne er fortalt, og det beste er; det er sant!

Es. 5:20. Ve dem som kaller det onde godt  og det gode ondt, de som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert!

2. Kor. 11:3-4. Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus.For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.

Ef. 6:10-17. Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!  Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.  For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje,  stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.

Kilder og henvisninger til temaer rundt «The Schack», NAR, New Age:

http://www.charismanews.com/opinion/63404-6-major-problems-with-the-shack

http://www.warrenbsmith.com/

http://www.lighthousetrailsresearch.com/blog/?p=12290

http://www.spiritoferror.org/2016/09/how-to-spot-a-nar-book/6338

http://www.bpnews.net/32295