Farene ved kontemplativ bønn og den evangeliske kirken

 

Ved Lighthouse Trails Publishing og Ray Yungen
Det finnes en praksis som blir mer og mer populær i den evangeliske kirken: Det blir kalt kontemplativ bønn eller «sentreriende bønn». Ungdomsorganisasjoner og seminarer blir praktisk talt dradd til dette, og gjennom dette påvirkes ungdommene i landet vårt.
Dessuten er det en stor «snøballeffekt» når det gjelder kontemplativ bønns aksept og det støttes av stadig flere evangeliske ledere, ikke på bakgrunn av deres egne erfaringer, men på grunnlag av respekterte evangeliske ledere, som heller ikke har fult ut studert temaet.

Jeg vil gjerne ta opp fire punkter fra forskjellige publiserte verker.

 
1. En tydelig sammenheng mellom New Age, Østens religioner, det okkulte og Kontemplativ bønn.
Først av alt blir kontemplativ bønn av deres egne utøvere betraktet som en del av Østens tankesett, Okkultisme og New Age bevegelsen . De følgende utdrag er alle fra New age, Østens tankesett og okkulte magasiner og bøker:

«De som praktiserer Transcendental Meditasjon vil kanskje bli overasket ved å få innsikt i at kristendommen har sin egen ærverdige form for mantra meditasjon. Teknikken kalles «sentrert bønn», og disse teknikkene har sine røtter fra Ørkenfedrene, The English devotional classic, The Cloud of Unknowing og den berømte Jesus-bønnen….» «Tillit til et mantrisk sentreringmiddel har en lang historie i kristendommens mystiske kanon. ”1

 
Contemplative Living av Joan Duncan Oliver, er en Omega Institute ’Sinn, Kropp og Ånd’ bok, som gir sin støtte til flere av forfatterne vi er bekymret for: Fader Thomas Keating, Thomas Merton, Henri Nouwen, Julian of Norwich, Johannes av korset Teresa av Avila. Omega Institute er USAs største holistiske, New Age læresenter.2
«Den meditasjonen, som viderekomne okkultister bruker, er identisk med den som viderekommende mystikere bruker: Det er derfor ingen tilfeldighet at begge tradisjoner bruker det samme ordet for høyeste nivå av sine respektive virksomheter; kontemplasjon» , Side 6 “… okkultisme er definert som vitenskapen om ’mystisk evolusjon’; Det er menneskets arbeid med de skjulte (dvs. okkulte) mystiske evner for å skjelne den skjulte naturens virkelighet, dvs. å se Gud som alt i alt.»3
 
«Kundalini har lenge vært kjent Taoistisk, Hinduistisk og Buddhistisk spiritualitet.» «Siden denne energien (kundalinisk energi) virker også i dag i en rekke personer som har viet sitt liv til kontemplativ bønn. Denne boken er et viktig bidrag til fornyelsen av den kristne kontemplative tradisjonen.»4
1 As Above So Below: Paths to Spiritual Renewal in Daily Life by Ronald S. Miller and the Editors of New Age Journal; 1992; pages 52 & 53
2 Contemplative Living by Joan Duncan Oliver; 2000; Page 113
3 The Mission of Mysticism by Richard Kirby; 1979; page 7
4 Kundalini Energy and Christian Spirituality: A Pathway to Growth and Healing by Philip St. Romain. 1995; This excerpt is in the Foreword
byThomas Keating; side 7
2. De viktigste talsmennene for denne bevegelsen har vært knyttet opp mot østlig religion.
Henri Nouwen og Thomas Merton blir betraktet av mange som hengitte kristne, har blandet deres form for kristendom med Zen, Buddhisme og Sufisme. I Henri Nouwens egen bok, Pray to Live (side 19 -28), beskriver han Merton som sterkt påvirket av Hinduistiske munker.

Yoga Journal Magazine Januar/Februar 1999 ved Michael Torris skriver; «(Thomas) Merton hadde oppdager Zen Buddhisme, Sufisme, Taoisme og Vedanta (Indisk filosofi) mange år før hans reise til Østen. Merton klarte å avdekke strømmen hvor visdommen fra øst og vest ble flettet sammen, utenfor dogmene, i dypet av indre erfaring….Merton omfavnet østens åndelige filosofier og integrerte denne visdom inn i sitt eget liv gjennom direkte erfaring.»

Disciplines For Christian Living ved Thomas Ryan 1993; Dette utdraget er skrevet i Forordet av Henri Nouwen; side 2 «…forfatteren viser en fantastisk åpenhet til gavene i Buddhismen, Hinduismen og den Muslimske religionen. Han oppdager deres store visdom for det åndelige livet til den kristne, og nøler ikke ved å bringe denne visdommen hjem.»

Spiritual Friend ved Tilden Edwards; side 18 and 19 – «Denne mystiske strømmen (kontemplativ bønn) er Vestens bro til den Fjerne Østens åndelighet….Det er ingen tilfeldighet at denne aktive grensen mellom kristne og Østens religioner er mellom kristne kontemplative munker og deres Østlige tilsvar. Noen former for østlig meditasjon er uformelt blitt innlemmet eller tilpasset praksis for mange kristne munker, og i økende grad andre kristne også.

3. Metoder i kontemplativ bønn er de samme som i østlig religion.
Metodene for kontemplativ bønn er de samme som de som brukes i østlig religion. I følge The New Age Movement and The Biblical Worldview (1998 Eerdmans Publishing), meditasjon, å synge/chante mantraer, kroppsdisipliner, guidet billedspråk, religiøs mystikk, selvrealisering og soning er alt en del av New Age og østlige praksis.
Newsweek; January 6, 1992; en artikkel ved tittel: Talking to God; side 44 – “Teknikkene Benson lærer – stillhet, passende kroppsholdning og fremfor alt; «tømming av sinnet gjennom repetisjon av bønn» – har vært mystikkens praksis i alle de store verdensreligionene. De danner grunnlaget for det som de fleste moderne åndelige leder dem som ønsker å komme nærmere Gud ved. «Stillhet er språket Gud snakker … sier Thomas Keating som lærte «sentreringsbønn» til mer enn 31 000 mennesker i fjor. Keating antyder at de som ber gjentar et «hellig ord», som Gud eller Jesus … »
The Mystical Way: Silent Music and the Wounded Stag; av William Johnston; 1993;
Forord: «Det tyvende århundre, som har sett så mange revolusjoner, er nå vitne til en ny mystisisme innenfor kristendommen… For denne nye mystisismen har lært mye fra de store religionene i Asia. Den har kjent påvirkningen av yoga og Zen og klosterlivet i Tibet. Den tar hensyn til kroppsholdning og pusting; den kjenner til mantraenes musikk og stillheten i Samadhi….»
Så side 336; «Det som jeg nå sier om Zen er også sant angående kristen mystisisme. Den leder også til en ’høyere bevissthet’ hvor alt er ett i Gud.»
Contemplation: A Christian Pathav Willigis Jager; 1994; side 31:
«Reflekter ikke over betydningen av ordet; det å tenke og reflektere må opphøre, slik alle mystiske forfatter insisterer på.»
When The Soul Listens: Finding Rest and Direction in Contemplative Prayer av Jan Johnson; Side 93: «Repetisjonen (av et ord eller en frase) kan faktisk være svært beroligende og frigjørende, og hjelper oss, som Nouwen sier, «å tømme ut vårt overfylte indre liv og skape en «stille plass» hvor vi kan være med Gud»

4. Forfattere i den evangeliske kirken som har låst seg fast til kontemplativ bønn.

Noen veldig populære forfattere i den evangeliske kirken har festet seg ved kontemplativ bønn som en måte å gå dypere med Gud på. Richard Foster og Brennan Manning holder workshops og taler i kirker, arrangerer seminarer og ungdomssamlinger.
Bønn: Finding The Heart’s True Home av Richard Foster; side 122: “Kristne… har utviklet to grunnleggende uttrykk for uavlatelig bønn. Den første … kalles vanligvis aspirasjonsbønn eller pustebønn. Den mest berømte av pustebønnene er Jesus-bønnen. Det er også mulig å oppdage din egen individuelle pustebønn … Start med å be pustebønnen din så ofte som mulig. På side 156 – 159 diskuterer Foster grundig kontemplativ bønn.

I Celebration Of Discipline av Richard Foster 1998 gir Foster flere anbefalinger av bøker som er «nyttige» å lese. Han støtter hjertelig Tilden Edwards bok, Spiritual Friend. Her er noen sitater fra den boken: side 18 og 19:
“Denne mystiske strømmen (kontemplativ bønn og andre kloster-tradisjoner) er den vestlige broen til det østlige spiritualitet (og til sufis-muslimers…); Denne utvekslingen, sammen med den mer populære østlige påvirkningen av Vesten gjennom transcendental meditasjon, Hatha Yoga, kampsport, og gjennom mange tilgjengelige kurs om østlige religioner på universiteter, har hjulpet til med en nylig gjenoppdagelse av kristen apofatisk* mystisk tradisjon … ”side 164 : «Thomas Merton bidro på mange måter til å bane vei for nylig seriøs kristen utredning av disse potensielle østlige bidrag.»
Side 72: «Den nye økumenismen som er involvert her er ikke mellom kristen og kristen, men mellom kristne og gyldigheten i andre intuitivt dype religiøse tradisjoner.
*(Negativ teologi (også kjent som apofatisk teologi) er en metode for å beskrive Gud ved negasjon, der man bare benytter seg av det som ikke kan sies om Gud.)

Signature of Jesus av Brennan Manning;
Side 218: “En enkel kontemplativ metodebønn (ofte kalt sentreringsbønn …) har fire trinn… .velg et enkelt hellig ord …gjenta det hellige ordet innover, sakte, ofte. «
side 211: «Under en konferanse om kontemplativ bønn, ble dette spørsmålet stilt til Thomas Merton: ‘Hvordan kan vi best hjelpe mennesker (ikke bare kristne) til å forene seg med Gud? ” Svaret hans var veldig tydelig. Det må vi. «Fortell dem at de allerede er forent med Gud. Kontemplativ bønn er ikke noe annet enn å komme til bevissthet om det som allerede er der.»
I Discipleship Journal Issue 100 1997, side 78, i et intervju, anbefaler Brennan Manning
William Shannons bok, Silence on Fire og Thomas Keats bok om sentreringsbønn, Open Mind, Open Heart.
I Silence on Fire sprenger Shannon grensene for den kristne, Bibelsk Gud. Side 109, 110 “Dette er en typisk patriarkalsk forestilling om Gud. Han er Noahs Gud, som ser mennesker dypt i synd, angrer på at han har skapt dem og beslutter å ødelegge dem. Han er ørkenens Gud, som sender slanger for å bite sitt folk fordi de knurret mot Ham. Han er Davids Gud, som praktisk talt utsletter et folk… Han er den Gud som forlanger den siste dråpen blod fra sin Sønn, slik at hans rettferdige harme, fremkalt av synd, kan bli tilfreds. Denne Gud, hvis stemninger veksler mellom miskunnhet og voldsom vrede. Denne Gud eksisterer ikke.»

Det er viktig å merke seg at formålet med kontemplativ bønn er å komme i en endret

bevissthetstilstand for å finne ens sanne jeg, og dermed finne Gud. Dette sanne jeget forholder seg til troen på at mennesket i utgangspunktet er godt. Kristne talsmenn for kontemplativ bønn lærer at alle menneskevesener har et guddommelig sentrum og at alle, ikke bare gjenfødte troende, bør øve seg kontemplative bønn.
Here and Now av Henri Nouwen; side 22 – “Gud som bor i vår indre helligdom
er den samme som den som bor i hvert menneskes indre helligdom. «
Streams of Living Water av Richard Foster; 1998; begynnelsen av kapittel to er et sitat av
Thomas Kelly – “Dypt i oss alle er det en fantastisk indre helligdom for sjelen, en hellig
sted og guddommelig senter,… ”
Celebration of Discipline av Richard Foster; side 2 – til og med mennesker, “som ennå ikke har gitt sine liv over til Jesus Kristus – kan og bør praktisere dem.” (åndelige disipliner)
Abba’s Child av Brennan Manning; side 125; “… hvis jeg finner Kristus, vil jeg finne mitt sanne jeg og hvis jeg finner mitt sanne jeg, vil jeg finne Kristus. »

Matteus 15: 18-19 “Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet:

og de gjør mennesket urent. For ut av hjertet kommer onde tanker, drap, utroskap, utukt,tyverier, falskt vitne og blasfemi.»
Markus 7: 21-22 “For innenfra, ut av menneskers hjerte, kommer onde tanker, utroskap,
hor, mord, tyverier, begjær, ondskap, bedrag, skamløshet, et ondt øye, blasfemi,
stolthet, dårskap: Alle disse onde tingene kommer innenfra og gjør mennesket urent.”
Bibelen advarer også tydelig mot repeterende bønn og forteller oss også at vi ikke kan finne Gud som middel.

Matteus 6: 7 “Og når du ber, ikke bruk tomme repetisjonene som hedningene gjør. For de tror at de blir bønnhørt på grunn av sine mange ord. «
I Timoteus 2: 5 “For det er en Gud og en mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.»

Følgende er titlene på flere populære bøker og en liste over personer forfatterne viser til

og anbefaling til i disse bøkene:
Ragamuffin Gospel av Brennan Manning: Thomas Merton, Henri Nouwen, Paul Tillich, Teilhardde Chardin, Carl Jung, M. Basil Pennington, Anthony De Mello Abba’s Child av Brennan Manning: Richard Foster, Henri Nouwen, Thomas Merton, Carl Jung,Morton Kelsey, Rainer Maria Rilke, Blaise Pascal, Simon Tugwell, David Seamands, John Bradshaw, Meister Eckhart, Leo Tolstoy, Anthony De Mello, Scott Peck, Bønn: Finne hjertets sanne hjem av Richard Foster: Thomas Merton, Madam Guyon, Catherinede Haeck Doherty (Christian Spirituality of the East for Western Man), Sue Monk Kidd, Celebration of Discipline av Richard Foster: Thomas Merton, Carl Jung, Leo Tolstoy, mystiker RichardRolle, Thomas Kelly, Morton Kelsey, Evelyn Underhill, Meister Eckhart, Blaise Pascal, Lao –tse or Kina, Tilden Edwards The Way of the Heart av Henri Nouwen: Thomas Merton, taoistfilosofen Chuang Tzu, TeilhardChardin, Willigis Hunter
KONKLUSJON:
Det er ironisk at i dette århundret har flere kristne dødd for deres tro i andre land enn det har gjort de siste århundrene sammen. Mange av disse kristne har forlatt islam, hinduisme, eller buddhisme for å møte sine bødler. Hva ville disse troens martyrer sagt til oss hvis de kunne snakke om vår nåværende vestlige praksis med å blande kristendommen med østlig religion og det okkulte? Bibelen advarer mot en slik blanding:
I Korinterne 10:21-22 “Du kan ikke drikke Herrens beger og demoners beger; du kan ikke ta del i Herrens bord og demoners bord.

Jesus lærte aldri disiplene sine teknikker for å oppnå enhet med Gud, men snakket heller om Seg selv som Veien. Faktisk ble hele Det nye testamente skrevet for å bestride idéen om at mennesker kan nå Gud gjennom religiøs innsats og avslører i stedet at Jesus Kristus er det eneste svaret.

Avslutningsvis er den kontemplative bevegelsen basert på følgende falske premisser *:
«Hjertet til mennesket er i utgangspunktet godt» og (det har et guddommelig sentrum) i motsetning til «Menneskets hjerte er ugudelig» –  ergo: EN FORNEKTELSE AV SYNDENS NATUR.
· Mennesket kan finne Gud gjennom sin egen innsats uavhengig av hvilken religion han har omfavnet i motsetning til at Jesus omtalte seg selv som Veien, Sannheten og Livet – ergo: EN FORNEKTELSE AV FORSONINGEN.
 
· Gud gleder seg over rituell sang (sjanting) og lignende metoder for meditativ bønn i motsetning til at Jesus sa at Han ikke er gjør det:  EN FORNEKTELSE AV GUDS PERSONLIG NATUR
Med falske premisser som disse kan konklusjonene bare være feilaktige. Bibelen skaper
riktig forståelse og balanse av:
1) mennesket som syndig,
2) det trenger en forløser,
3) med hvem han kan ha liv i overflod.

* I filosofi må hvert «argument» ha en forutsetning og en konklusjon, men hvis premissene dine er falske, vil det uunngåeligføre deg til en falsk konklusjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s