2020 – De karismatiske profetenes Karmel-moment

Esaias 55:10-11.
«For som regnet kommer ned og snøen kommer fra himmelen
og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å spire og skyte knopp,
så den gir såkorn til såmannen og brød til den som spiser.
Slik skal Mitt Ord være, det som går ut fra Min munn.

Det vender ikke tomt tilbake til Meg,
men utfører det Jeg har velbehag i,
og det skal lykkes i det Jeg sendte det til.

Guds Ord er «performativt». Det utfører hva det sier. Derfor er det absurd å si «Så sier Herren» uten at det som blir sagt skjer. Dette ville i så fall innebære at Ordet vendte tomt tilbake – noe som altså strider mot det Guds selv sier til oss ved Jesaja. Derfor; dersom Gud virkelig hadde sagt at Donald Trump ville vinne valget i november 2020, da ville faktisk Trump ha sittet i Det hvite hus nå.

I 1. Kongebok kapittel 16, 17 og 18 leser vi om Israels (nordriket) konge; Akab, som giftet seg med Jesabel. (Jesabel= Jesa Baal= Baals prinsesse). Baal betyr «herre/mester». Før Baal skal kunne sørge for regn til sine tilbedere, må disse bringe ham diverse offer og utføre visse ritualer.

Denne historiens doktrine, som er til lærdom for oss, handler om hvem som er sann Gud – og ingenting annet. (1. bud: «Du skal ikke ha andre guder enn Meg»). Gud har ved dette tilfellet i sin nåde valgt å demonstrere et mektig tegn for å avsløre den falske guden Baal for sitt forførte folk. Ved dette beviser Han at Baal ikke eksisterer. Å be til Baal er som å få en telefonsvarer på øret med beskjeden: «Du er kommet til et nummer som ikke er i bruk».
Guds budskap via Elia til Akab var at det ikke skulle regne på tre år uten på Hans Ord.

1 Kor. 10.14: «Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelsen
Altså; også i NT blir vi oppfordret til å holde oss unna andre guder.
Paulus sier videre i vers 16:
«Velsignelsens beger, som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi legeme?
17 For vi er ett brød og ett legeme, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet.
18 Legg merke til Israel selv, har ikke de som eter av ofrene, også del i alteret?
19 Hva er det nå jeg sier? At en avgud er noe, eller at avgudsofferet er noe?
20 Nei, heller at det som hedningefolkene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha samfunn med demoner.
21 Dere kan ikke drikke Herrens beger og demoners beger. Dere kan ikke ta del i Herrens bord og i demoners bord.
22 Skal vi egge Herren til nidkjærhet? Er vi sterkere enn Ham?

Hvem står bak Baal, Molok, Shiva osv.?
Svar: Djevelen og den demoniske verden.

1 Tim. 4:1-2:
«Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen (=den sanne lære) og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder»

Når karismatiske «profeters» ord har vist seg å ikke bli oppfylt, sniker de seg unna det alvorlige ansvaret for sine falske og tomme ord ved å skylde på at kristenheten ikke har gjort nok for å «be profetiene inn i virkeligheten». Vi må ifølge disse «profetene» gjøre vår del før Gud kan få gjort sin.
(Kfr Robert Henderson som, mener at Donald Trump ikke ble president fordi kristne ikke «bad nok inn for at dette skulle skje». Han er mest kjent for læren om «The Courts of Heaven» – en ubibelsk lære).
At vår tids falske profeter fortsetter å profetere på tross av at deres ord er bevist falske, avslører deres harde hjerter og brennmerkede samvittighet.

Da Elia fikk beskjed om å gå til enken i Sarepta for å få mat, hadde Gud (som på det tidspunktet ikke var hennes Gud) allerede talt til henne. Dvs. at Guds tale om at Han ville sende en profet til henne ikke var avhengig av at Elia gjorde noe først. Da enken ble bedt om å lage en kake til profeten før hun laget noe til seg og sønnen sin, står det ikke at hun først gjorde dette for å fortjene at Guds løfte om overflod kom til henne. Hun fikk dette løftet samtidig med beskjeden om å lage kaken til profeten. Her ser vi altså nok et eksempel på at Guds løfter ikke er avhengig av hva vi gjør. Guds Ord utfører det Han har sendt det til uavhengig av oss, så sant Han ikke gir en betingelse samtidig med løftet.
1. Kong. 1:16:
Men melkrukken ble ikke tom, og oljekaret ble heller ikke tørt, etter Herrens Ord som Han hadde talt ved Elia.

Da enkens sønn døde, trodde hun det var på grunn av sin synd. Da Elia vekket sønnen opp bad/spurte Han Gud. Han hverken erklærte, kommanderte eller proklamerte. Da sønnen kom tilbake til livet, ble dette et bevis for enken på at Jahve er sann Gud, og at Elia var en Guds mann. Da han talte på Guds vegne, var det nå bevist at Ordet ble virkelighet.

Ingen svarte, og ingen hørte på dem, da Baals profeter ropte og skar seg til deres eget blod rant av dem.

2. Kor. 11:
3 Men jeg frykter for at slik som slangen forførte Eva med sin list, slik vil også tankene deres bli fordervet og drevet bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.
4 For om den som kommer, forkynner en annen Jesus som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd som dere ikke har fått før, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke har fått før, eller et annet evangelium som dere ikke har godkjent før, da kan dere så gjerne leve med det!
13 For disse er falske apostler, bedragerske arbeidere, som omskaper seg til Kristi apostler.
14 Og det er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel.
15 Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans også omskaper seg til rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal bli i samsvar med deres gjerninger.
Legg merke til at korinterne ikke blir kreditert for å være «åpne og tolerante». De falske apostlenes ende er fortapelsen.

Det er grunnlag for å spørre seg om ikke NAR (New Apostolic Reformation=moderne karismatikk) tilber en falsk gud. Mon om ikke den eneste levende Gud har tillatt at våre dagers «Baals profeter» har måttet utholde «tre års» tørke i 2020? Deres profetier om det amerikanske valget slo ikke til, og de så ikke Covid19 komme uansett hvor høyt de ropte og proklamerte. De er unyttige tjenere, og det er uten tvil bevist at de er falske profeter, som ikke hører fra Gud. Spørsmålet er: Hvem tjener de da?

Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som  misbruker Hans navn.
(5. Mos. 5;11).

                                             Hva betyr ordet profet?
Betegnelsen profet kommer av et gresk ord, «profetes», som betyr forkynner, taler, talsmann, forutsier, profet. Det tilsvarende hebraiske ordet er «nabi», som brukes om en mann som taler Guds ord, en profet, forkynner. I eldre tider ble profetene kalt seere, fordi Gud åpenbarte seg for dem.
«Før i tiden, når en mann i Israel gikk for å spørre Gud, talte han slik: «Kom, la oss gå til seeren!» For den som nå blir kalt profet, ble før i tiden kalt en seer». (1. Sam. 9:9)


                                                     Profeti
En profeti kan defineres som «menneskelig deklarasjon av guddommelig åpenbaring» eller «den menneskelige rapport om guddommelig åpenbaring» (mottak av ny åpenbaring fra Gud artikulert ved en menneskelig profet).
Den som hevder at han har fått en profeti, erklærer samtidig at han er en talsmann for Gud.
Vår tids karismatiske profeter hevder at de mottar åpenbaringer fra Gud som gjør dem i stand til å tale ut profetiske ord til andre mennesker.



                                                 Profetens oppgave
Profeten var Guds mann og tjener. Han mottok ny åpenbaring fra Gud, som han rapporterte videre til folket ved å tale ut og erklære sannheten, og ved å skrive den ned. I noen tilfeller ble den understreket ved spesielle profetiske handlinger, slik at budskapet skulle bli enda tydeligere.
«Han sa til ham: «Se, i denne byen er det en Guds mann, og han holdes høyt i ære. Alt det han sier, går helt sikkert i oppfyllelse. La oss nå gå dit! Kanskje han kan vise oss hvilken vei vi bør gå.» (1. Sam 9:6).
Profeten talte det som Herren sa til ham gjennom syner eller ord.
«Du skal tale til ham og legge ordene i munnen hans. Jeg skal være med din munn og med hans munn, og Jeg skal lære deg hva du skal gjøre».
(2.Mos 4:15)
«For Herren Gud gjør ingenting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. Løven brøler! Hvem må ikke da frykte? Herren Gud taler! Hvem må ikke da profetere?» (Am 3:7-8).
Vi ser altså at profeten var bærer av guddommelig åpenbaring. Budskapet gjaldt først og fremst profetens samtid, men det pekte også framover mot noe Gud ville gjøre i framtiden, f.eks. profetier om den kommende Messias.
Abraham er den første som kalles profet, og Moses framstilles som den største av profetene. 1.Mos 20:7; 5.Mos 34:10.
Sanne profetier, som mennesker ser går i oppfyllelse, og nedskrevne profetier som allerede er oppfylt, er en kraftig bekreftelse på at det finnes en levende Gud.

Når Guds Ord blir oppfylt, bli Hans navn æret. Når det oppfylles, blir det også den tydeligste åpenbaringen vi har om Hans storhet og trofasthet.
Gud er nidkjær for sitt navn. «For du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren, Hans navn er Nidkjær, og Han er en nidkjær gud» (2. Mos. 34:14).
«For Du har opphøyet Ditt Ord overalt der Ditt navn er» (Salme 138:2).

                            Kjennetegn ved profeten i Bibelen:

  1. Han var bevisst på at han hadde et spesielt kall fra Gud. «Herren sa til meg: Gå og vær profet for mitt folk Israel!» (Am 7:15).
  2. Han levde et oppofrende liv i nært fellesskap med Gud. Han bar på en byrde, og måtte forkynne det som Herren talte til ham. «Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke». (Jer. 20:9)
  3. Han var et nøkternt menneske som visste at han var utrustet med Guds Ånd.
    «Da skal Herrens Ånd komme mektig over deg, og du skal profetere sammen med dem. Da skal du bli forandret og bli som et annet menneske.» (1.Sam 10:6)
    «Da falt Herrens Ånd over meg. Han sa til meg: «Tal! Så sier Herren...» (Esek 11:5).
    Derfor var han klar over at han talte med en enestående myndighet. “Så sier Herren!” er en vanlig innledning til det profetiske budskapet. Ved Ånden kunne profeten også gjøre under. Som Guds talsmann sto han over alle andre i Israel. Han henvendte seg derfor gjerne til folkets ledere, fyrster, konger og prester. Jes 7; Am 7:11.

I GT er det tydelig at Guds profeter bar på en byrde. De behøvde ikke å føle seg fram, eller sitte og lytte i sitt eget hode etter Guds stemme. Når Gud talte, var de ikke i tvil. Det kostet noe å bære fram budskapet, de fikk ikke fred før de hadde levert det, og de ble ikke populære i sin samtid.

                                   
                                            Falske profeter i GT           

Det dukket opp mange falske profeter som ikke hadde mottatt noe budskap fra Gud.
«De taler et syn fra sitt eget hjerte, ikke fra Herrens munn». (Jer. 23:16)
Siden de falske profetenes tjeneste var deres selvvalgte levebrød, var de opptatt av å forkynne det folk likte å høre (et budskap som «klør i øret»). Vi kan kalle dem “lykkeprofeter”. Deres profetier gikk derimot ikke i oppfyllelse, i motsetning til de sanne profetenes forutsigelser.
«19 Da skal det skje: Hver den som ikke hører på Mine ord, som Han taler i Mitt navn, vil Jeg kreve ham til regnskap for.
20 Men den profet som egenrådig taler ord i Mitt navn, ord Jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.’
21 Hvis du sier i ditt hjerte: ‘Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er Herren som har talt?’
22 Hvis en profet taler i Herrens navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord Herren har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham».
(5. Mos. 18;19-22).

«Den profeten som profeterer fred – og profetens ord går i oppfyllelse – den profeten skal bli kjent som en Herren i sannhet har sendt» (Jer. 8:9)

«3 Så sier Herren Gud: ‘Ve de profetene som er dårer, de som følger sin egen ånd og ikke har sett noe.
6 Det er bare tomme syner og falske spådommer de har sett, de som sier: «Så sier Herren.» Men Herren har ikke sendt dem. Likevel håper de at ordet skal bli stadfestet.
7 Er det ikke tomme syn dere ser, har dere ikke talt falske spådommer? Dere sier: «Så sier Herren», men Jeg har ikke sagt det.’
8 Derfor sier Herren Gud: ‘Fordi dere har talt tomhet og sett løgn, se, derfor skal Jeg komme over dere’, sier Herren Gud.
9 ‘Min hånd skal stå imot de profetene som ser tomhet og spår løgn. De skal ikke være i Mitt folks råd. De skal ikke skrives opp i boken til Israels hus. Heller ikke skal de komme inn i Israels land. Dere skal kjenne at Jeg er Herren Gud.
10 For de har sannelig ledet Mitt folk vill og sagt: «Fred!» enda det er ingen fred. Det er en som bygger en mur, men se, de stryker over den med kalk.
22 For med løgn tar dere motet fra den rettferdiges hjerte, men det er ikke Jeg som har tatt motet fra ham. Dere styrker den ugudelige, så han ikke vender om fra sin onde vei og kan få leve.»
(Esekiel 13;3, 6-10, 22)

«Profetene profeterer falskt, og prestene hersker etter det de selv finner på. Og Mitt folk elsker å ha det slik. Men hva vil dere gjøre når avslutningen kommer?» (Jer. 5:31).

«Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: ‘Dere skal ikke se sverdet, hungersnøden skal ikke komme over dere, men Jeg vil gi dere en trygg fred her på dette stedet.’»

Herren sa til meg: «Profetene profeterer løgn i Mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke befalt dem og ikke talt til dem. Et falskt syn, en spådom, tom tale og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere». (Jer. 14. 13-14).

Falske profetier gjør Guds navn til latter for verden, og fremstiller Gud som en løgner når det viser seg at profetens ord ikke går i oppfyllelse. I tillegg kan falske profetier ta motet fra den rettferdige, slik Esekiel sier i kap. 13:22. Profetier om fremgang og fred blir også et hinder for omvendelse, noe som jo også er svært alvorlig.

I GT får vi også en annen type advarsel mot falske profeter, som er vel verdt å legge merke til:
1 Hvis det blant dere står fram en profet eller en som har drømmesyner, og han gir deg et tegn eller et under,
og tegnet eller underet inntreffer, det han talte om til deg da han sa: ‘La oss følge andre guder’, slike som du ikke har kjent, ‘og la oss tjene dem’,
da skal du ikke høre på ordene til denne profeten eller denne som har drømmesyner. For Herren deres Gud setter dere på prøve for å vite om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.
Herren deres Gud skal dere følge, og Ham skal dere frykte, Hans bud skal dere holde, og Hans røst skal dere lyde, Ham skal dere tjene, og Ham skal dere klynge dere til.
Men denne profeten eller denne som har drømmesyner, skal dø, fordi han har talt til frafall fra Herren deres Gud, Han som førte dere ut av landet Egypt og forløste deg fra slavehuset, og fordi han ville drive deg bort fra den veien Herren din Gud har befalt deg å vandre. Slik skal du rense det onde bort fra din midte. (5. Mos. 13:1-5).

Her blir vi minnet på at falske profeters ord kan bli oppfylt, noe vi derved lett kan komme til å falle for. Men her er det viktig å legge merke til at vi ikke bare skal fokusere på selve profetien og oppfyllelsen av den, men hvem profetien trekker oss mot, og hvem den bringer ære til. Dette er skrevet ned til lærdom også for oss som lever i den nye pakt. Også vi er blitt advart om falske tegn og under, som vi lett kan komme til å besnæres av dersom vi sover på vår vakt:
Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under
10 og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. (2. Tess. 2).

                                            Profetenes budskap
Budskapet handlet på GTs tid svært ofte om dom over synd, og frelse til dem som ville vende om. Dette er spesielt tydelig hos de såkalte skriftprofetene. Disse ble brukt som redskaper for Guds straff mot sitt ulydige folk. Profetene forkynte om denne straffen på forhånd, noe som viser Guds store barmhjertighet og nåde. Han ville gi folket mulighet til å vende om for å unnslippe dommen. Disse profetene ble ofte kalt for domsprofeter.
Det er interessant å legge merke til at forkynnelse om dom også er en viktig oppgave for Den Hellige Ånd i den nye pakt, den Ånd som bor i alle som er født på nytt. Jesus sa:
«Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd, rettferdighet og dom». (Joh. 16;8).
Her kan vi gjenkjenne at det er den samme Ånd som taler i GT og NT.

Profetene forkynte også om Guds frelse og forløsning for sitt folk. For at det skulle være tydelig at profetens budskap var i samsvar med Guds plan, måtte det skrives ned. Dommens iverksettelse ga en mulighet til å vekke de vantro, samtidig som Guds store trofasthet og kjærlighet ble understreket ved at de som vendte om, ble frelst. I flere tilfeller forteller profetene selv at Gud ba dem skrive budskapet ned. (Jes 8:1; Hab 2:2). På den måten skulle profetiens sannhet kunne dokumenteres for ettertiden. (Jes 30:8; Jer 30:2f).
Det er trosstyrkende å se hvordan de mange nedskrevne profetiene om en kommende Messias er gått i oppfyllelse inntil minste detalj. Ennå finnes det profetier om fullendelsen av Guds frelsesplan som venter på å bli oppfylt – like presist!

Jesus hadde en helt spesiell myndighet som profet, fordi Han kom fra himmelen til jorden, og hadde som Guds Sønn det beste kjennskap til alt Han talte om. Han var selv ett med Guds ord. Johannes kaller ham rett og slett for «Ordet».  Derfor behøvde han ikke å si: «Så sier Herren.» Han sa bare rett ut: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere…»
Når Guds egen Sønn har vært på jorden og talt Guds ord til oss, må vi desto mer innrette oss etter det Han har sagt.
Jesu profetiske ord finner vi i Bibelen, både det han selv sa, og det hans apostler senere forkynte under veiledning av Den Hellige Ånd. (Joh. 16:12-14). De ord som er skrevet ned til oss av de første apostlene er skrevet ned under slik veiledning.

Jesus – selve profeten
«Gud, Han som i tidligere tider mange ganger
og på mange måter talte til fedrene ved profetene,
Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen,
som Han har innsatt som arving over alle ting
»

(Heb. 1: 1-2).

                                  Den profetiske tjeneste i dag
Gud har kalt mange til å forkynne Guds ord inn i menneskenes livssituasjon i dag. Men dette bygger ikke på nye åpenbaringer, som går utover Guds skrevne Ord. Vår oppgave i dag er i første rekke å gi videre den avsluttede åpenbaringen som vi har i Bibelen – veiledet av Guds Ånd. Da kan det underet skje som Jesus sa:
«Den som hører dere, hører meg.» (Luk 10:16)
Jesus er den største av alle profetene. Derfor må vi legge vekt på å lytte til Ham, og de som forkynner Hans skrevne Ord i dag, veiledet av Guds Ånd.
Også i dag har den profetiske tjenesten i seg det viktige element å tale Guds ord til mennesker om dom over synden og frelse til den som vender om.
«3 Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.
24 Men om alle taler profetisk og en vantro eller en ukyndig kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.
29 To eller tre profeter kan tale, og de andre må bedømme det
(1. Kor 14;3, 24,29)
Vi ser altså at det her oppfordres til å bedømme/prøve profetier, og at hovedsaken ved profetisk gaver er å bygge opp menigheten, samt å overbevise mennesker til omvendelse.

Johannes får denne beskjeden når han mottar sin åpenbaring: «For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd». (Joh. Åp. 19:10). Det er derfor naturlig å tenke at det profetiske ord i den nye pakt alltid skal dra oss mot Jesus – ikke mot mennesker.

Den profetiske gave til menigheten kan også innebære «å forstå seg på tidene». GT’s profeter ble gitt ord og syner fra Gud om en kommende Messias, men de visste ikke hvilken tid Messias ville komme. Peter skriver om dette:
«Om denne frelsen har profetene grundig undersøkt og gransket, de som profeterte om den nåde som skulle komme til dere, idet de gransket etter hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste til da Han på forhånd vitnet om Kristi lidelser og herlighetene som skulle følge deretter. Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men oss de tjente med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som har forkynt dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, Han som ble sendt fra Himmelen. Alt dette er noe som englene gjerne ønsker å se inn i» (1. Pet. 1:10-.12).
Slik kan vi også tenke oss at vi i dag gransker det profetiske ord, uten at vi alltid helt ser hvilken tid alt viser til før vi ser profetiene oppfylt for våre øyne.
Vi ser også at da Jesus ble født, forstod ikke alle at dette var den Messias profetene hadde talt om, men noen hadde profetisk innsikt ved Den Hellige Ånd:
Vi leser om Simeon, som var rettferdig og gudfryktig, og som Den Hellige Ånd var over.
«Så kom han, ledet av Ånden, inn i tempelet. Da foreldrene førte Barnet Jesus inn for å gjøre med Ham etter lovens skikk, tok han Ham i armene sine og lovet Gud og sa: «Herre, nå kan Du sette din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord. For mine øyne har sett Din frelse, som Du har gjort ferdig for alle folks øyne, et lys som gir åpenbaring for hedningfolkene, og en herlighet for Ditt folk Israel.» (Luk. 2:27-32).
Vi ser også tydelig i evangeliene at fariséerne og de skriftlærde ikke hadde den samme innsikt som Simeon.

Jesus profeterte Jerusalems fall (Lukas 19:41-44), og gir oss flere steder varsler om hva som skal prege tiden før Han kommer for å hente sine etterfølgere – alt for at vi skal være forberedt, og ikke bli forført av falske profeter, apostler og «kristuser» (det er mange i dag som blir kalt for «salvet»). Han forberedte også disiplene sine på sin død og oppstandelse. I det øyeblikket ordene ble uttalt, forstod ikke alltid disiplene hva Han snakket om, men da det ble oppfylt, husket de at Han hadde sagt dem alt dette på forhånd. Dette var selvfølgelig med på å bekrefte for dem at Han var den Han sa at Han var. Peter fikk vite på forhånd hva slags død han skulle dø.

Johannes Åpenbaring ble av Jesu store kjærlighet og nåde gitt for å advare sin menighet, og gjøre oss forberedt på trengsler som skal komme. På den måten har vi mulighet til å holde oss våkne, og ikke bli skremt av det som må skje, men heller se fram mot vår forløsning.

Også Paulus og Peter taler profetisk om Jesu annet komme for at vi skal kunne skjelne når den sanne Kristus kommer tilbake, og ha mulighet til å lære oss å avvise falske kristuser.
«Når Han fører sine egne sauer ut, går Han foran dem. Sauene følger Ham, for de kjenner stemmen Hans. Men en fremmed vil de ikke følge; de vil flykte fra Ham, for de kjenner ikke stemmen til den fremmede» (Joh. 10;4-5).

Det synes å være et gjennomgående trekk ved Bibelens profetiske ord til menigheten, at bortsett fra løfter/profetier om forløsningen ved Jesu andre komme, handler slike ord ofte om at det skal komme vanskelige tider. Menigheten blir bedt om å våke og være beredt på disse vanskelighetene, så vi ikke faller fra. Vi får ikke løfter om «gull og grønne skoger», ei heller løfter om store vekkelser i endens tid. Joels profeti om utgytelse av den Hellige Ånd over alt kjød ble oppfylt på den første pinsedagen, da Peter stod fram og forklarte hva som skjedde. (Ap. Gj. 2:16-18). Den kjente nytestamentlige profeten Agabos kom også med advarsler om vanskeligheter som lå foran.

Personlig syns jeg det er vanskelig å vurdere om den profetiske tjenesten virkelig er i funksjon i dagens menigheter på en sunn og bibelsk måte. Jeg anser ikke meg selv for å være «cessationist» (en som tror at alle overnaturlige åndelige gaver opphørte etter de første apostlene), men det er likevel lenge siden jeg har hørt et profetisk budskap som jeg fester lit til. Fordi forvirringen er så stor, og det finnes så mye falskt, ser jeg at jeg her står i fare for å «kaste barnet ut med badevannet». For at jeg skal kunne feste lit til en profeti, bør den stemme klart med Skriften, og gjerne bekreftes av flere. «Ved to og tre vitner skal enhver sak står fast» (Matt. 8:16). Profetisk tale vil være guddommelig inspirert tale. I våre dager tror jeg det vil høre til sjeldenheter at dette handler om forutsigelser om fremtiden, som vi ikke allerede kan finne i Skriften, men jeg vil ikke avskrive at det kan skje.

Jeg tror at når Guds ved sin Ånd vil minne oss om noe viktig, vil dette være tydelig. Han vil ikke at vi skal måtte famle oss fram «i mulm og mørke», og lure på om det bare er tanker som kommer fra vårt eget hjerte. Han er lys og Hans Ord er lys på vår sti. Dersom noen f.eks. virkelig får et gudgitt kall til tjeneste, vil det ikke være et vagt kall. Når Den Hellige Ånd driver oss til noe, er det vanskelig å få fred før man har vært lydig. (Når det er sagt kan det også være at man over tid er ulydig mot Den Hellige Ånds minnelse, og dermed får denne «stemmen» til å stilne.  Da risikerer man at Den Hellige Ånd til slutt trekker seg tilbake. Det tror jeg ikke skjer før den Hellige Ånd har manet oss flere ganger over en viss tid). Jeg tror ikke at vi skal sette oss ned for aktivt å «lytte inni vårt eget hode» og «lete etter budskap» fra Den Hellige Ånd. Så vanskelig har ikke Gud gjort det for oss. Bibelske personer bad ofte om tegn på at det virkelig var Gud som talte, og de fikk dette.
Den Hellige Ånd alltid vil dra oss mot Jesus Kristus – ikke mot penger og status i denne verden.
Når Paulus i sitt brev til menigheten i Korint fastslår at han ikke ønsker at menigheten skal være uvitende om de åndelige gaver kan det henge sammen med at dette er gaver Ånden gir seg til kjenne ved. (1 Kor 12,7) De åndelige nådegavene er med andre ord en åpenbaring av Den Hellige Ånds tilstedeværelse i menigheten.

Åndens primærfunksjon er å “overbevise om synd, rettferdighet og dom”, samt å forherlige Jesus – ikke personlige spådommer.
 «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere». (Joh 14,26) Videre sier Johannes at “han skal vitne om meg” (15,26).
Den Hellige Ånds åpenbaring er ikke noe som er gitt oss for å «nytes» som en rus eller er blitt utgytt for å gi mennesker «en overdose av Den Hellige Ånd» eller «ånds-bomber», som er noen av fenomenene vi har sett innenfor tros- og velstandsforkynnelsen. Dette som vi ser praktisert av «åndelige supermenn» er manipulasjon, eller forfalskning av den ekte åndsåpenbarelse, som har Guds godkjenningsstempel. Ånden åpenbarer seg gjennom nådegavene “slik at det blir til gagn” og “slik han vil”. (Kfr 1.Kor 12, 7+11)
Ettersom vi har hele Bibelen å øse av, trenger vi ikke i samme grad profetier i dag slik man behøvde før hele Guds frelsesplan var åpenbart og skrevet ned. Vi har allerede mottatt «hele Guds råd» til frelse og «alt som tjener til liv og gudsfrykt». Vi trenger Den Hellige Ånd til å minne oss om dette og til å gi oss kraft til frimodig vandring med Jesus.

                                           Falske profeter i dag
Etter fremveksten av sosiale medier, har antallet selvutnevnte «profeter» eksplodert. Disse har enkelt funnet seg en plattform på internett og i diverse TV-kanaler, der de kan nå ut med sitt falske budskap. Der tiltrekker de seg et stort antall følgere, som lengter etter å høre om positive fremtidsutsikter. Holdningen til en del av disse er, som før nevnt, at vi skal kunne tillate en profet å tale feil i Guds navn. Denne holdningen må uten tvil ha sin årsak i mangel på forståelse på Guds suverenitet og hellighet=manglende gudsfrykt. Å bringe videre noe fra sitt eget hjerte som man gir inntrykk av at man har fått fra Gud, er å misbruke Guds navn! (=brudd på det første bud).

Jesus advarer oss i endetidstalen til sine disipler (ergo oss):
«Mange profeter skal da stå fram og forføre mange». (Matt. 24:11).

Paulus sier:
29 For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken.
30 Også blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk tale for å dra disiplene etter seg. (Ap. Gj. 20)

Ovenfor har jeg sitert Guds Ord om dommen over falske profeter i GT (5. Mos. 18 og Esekiel 13). Noen vil hevde at etter at Jesus kom med nåden og sannheten, vil det hvile en mildere dom over falske profeter i den nye pakt. Man tenker at det må være tillatt å profetere feil, for «ellers vil jo ingen tørre å prøve». Når profetien ikke slår til, må vi ihht deres standard tilgi dette – for så å la den falske profeten få lov til å fortsette sin «profetiske» tjeneste. Kris Vallotton er ett av eksemplene på dette i det spesielle året 2020. Siden han har innrømmet at han er en av de svært mange som har profetert feil om at Donald Trump skulle få sitte fire nye år i presidentstolen i USA, mener man at det er greit at han har misbrukt Guds navn (!). Konsekvensen blir dermed ikke at han beordres til å fratre sin «ministry». Han regnes ikke som en falsk profet; i verste fall kun en dårlig profet.

I NT har vi fått en bedre pakt (Hebr. 7:22 og 8:6), som ikke skulle gjøre det vanskeligere å høre Den Hellige Ånds tale.  I tillegg har alle Guds barn i den nye pakt fått Den Hellige Ånd (i motsetning til i den gamle pakt, hvor Den Hellige Ånd kun var over noen utvalgte Guds tjenere). I dag har vi i tillegg Guds skrevne ord, som vi kan prøve alle profetier på. Til dette ordet har vi ikke anledning til å komme med tilføyelser eller nye åpenbaringer:
«Legg ikke noe til Hans Ord, så Han ikke skal straffe deg, og du blir stående som en løgner.» (Ordspr. 30:6).
Vi har altså i dag bedre anledning til å prøve/bedømme profetier enn Israels folk hadde. En profeti som ikke går i oppfyllelse er alltid og har alltid vært et tegn på at det ikke er Gud som har talt.

                  Tre kriterier for å prøve ektheten i en profeti

                                            1) Læremessig ortodoksi
Guds sanne profeter proklamerer sann lære. En sann profets åpenbaring vil alltid være konsistent med tidligere åpenbart sannhet.
Enhver selverklært profet som forfører folk ved å lede dem inn i feil teologi/lære, er en falsk profet.
«1 Hvis det blant dere står fram en profet eller en som har drømmesyner, og han gir deg et tegn eller et under,
og tegnet eller underet inntreffer, det han talte om til deg da han sa: ‘La oss følge andre guder’, slike som du ikke har kjent, ‘og la oss tjene dem’,
da skal du ikke høre på ordene til denne profeten eller denne som har drømmesyner. For Herren deres Gud setter dere på prøve for å vite om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.
Herren deres Gud skal dere følge, og Ham skal dere frykte, Hans bud skal dere holde, og Hans røst skal dere lyde, Ham skal dere tjene, og Ham skal dere klynge dere til.
Men denne profeten eller denne som har drømmesyner, skal dø, fordi han har talt til frafall fra Herren deres Gud, Han som førte dere ut av landet Egypt og forløste deg fra slavehuset, og fordi han ville drive deg bort fra den veien Herren din Gud har befalt deg å vandre. Slik skal du rense det onde bort fra din midte.» (5. Mos. 13:1-5).

I NT likestilles falske profeter med falske lærere. Den som kommer med falsk lære demonstrerer at han er en falsk profet.
«Men det sto også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de lure inn falske lærdommer som leder til fortapelse. De skal fornekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse» (2. Pet. 2:1)

Eksempler fra nåværende falske profeter som har kommet med falsk lære:
Benny Hinn: Hevdet for noen år siden at Gud åpenbarte for ham at det er ni (!) medlemmer av treenigheten
https://www.youtube.com/watch?v=w9J8P9b0cbc
https://www.gospeloutreach.net/trinity.html
Kenneth Copeland: Har hevdet at Jesus tok på seg Satans natur da han hang på korset, og at han måtte kjempe mot Satan og hans demoner tre dager i helvetet og deretter «bli født på nytt» før han stod opp igjen.
https://rootedinchrist.org/2008/01/01/kenneth-copelands-false-teachings-and-false-gospel-message/
https://blog.kcm.org/what-happened-from-the-cross-to-the-throne-part-2/https://www.kcm.org/read/questions/did-jesus-go-hell
https://lasttrumpet.co.za/Notes/Deception_Faith_Movement_Session3_20190914.pdf
https://www.youtube.com/watch?v=sXRmGmsDnTo

Den falske læren disse to eksemplene representer innebærer at vi med sikkerhet kan si at disse to ikke er sanne profeter.

                                              2) Moralsk integritet
Guds sanne profeter karakteriseres også av sann hellighet. Det innebærer et alvorlig ansvar å hevde at man bringer et budskap fra Gud selv.
Den selverklærte profet som lever i uhemmet lyst og grådighet, eller synd som han ikke omvender seg fra, bør få våre varsellamper til å lyse. Det betyr ikke at man må være perfekt og syndfri – noe ingen av oss vil oppnå i dette livet. Vi ser at mange moderne «profeter» i praksis er pengeutpressere, som uten skrupler beriker seg på å utnytte sine givere.

«14 Men hos profetene i Jerusalem har Jeg sett noe grusomt: De driver hor og går fram med løgn. De støtter også dem som gjør ondt, så ikke én mann vender om fra sin ondskap. Alle sammen står de for Meg som Sodoma, og de som bor hos henne, som Gomorra.
15 Derfor sier Hærskarenes Herre om profetene: «Se, jeg metter dem med malurt og lar dem drikke giftig vann. For fra profetene i Jerusalem har ugudeligheten nådd ut over hele landet». 16 Så sier Hærskarenes Herre: «Hør ikke på ordene fra profetene som profeterer for dere. De fyller dere med tomme håp. De taler et syn fra sitt eget hjerte, ikke fra Herrens munn»
(Jer. 23)

«Derfor skal dere kjenne dem på fruktene» (Matt. 7:20).

«2 Mange skal følge etter på deres veier til fortapelse, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet.
3 Med grådighet og forførende ord skal de utnytte dere. I lange tider har dommen over dem ikke vært uvirksom, og deres fortapelse slumrer ikke»
(2. Pet. 2:2-3).

                                           3) Nøyaktighet i forutsigelser
Guds sanne profeter forutsier framtidige hendelser eller åpenbarer skjulte ting med hundre prosent treffsikkerhet. Gud kjenner alle ting, Han kjenner også enden fra begynnelsen. Det innebærer også at dersom noen virkelig taler på vegne av Gud, vil det han sier alltid være sant.
Prøven på dette kan ikke sies tydeligere enn i 5. Mos. 18:20-22:
20 Men den profet som egenrådig taler ord i Mitt navn, ord Jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.’
21 Hvis du sier i ditt hjerte: ‘Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er Herren som har talt?’
22 Hvis en profet taler i Herrens navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord Herren har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham».

Jesaja 44:26:
«Jeg stadfester Min tjeners ord og gjennomfører Mine budbæreres råd»
Jeremia 28:9:
«Den profeten som profeterer fred – og profetens ord går i oppfyllelse – den profeten skal bli kjent som en som Herren i sannhet har sendt».
Esekiel 12:25:
«For Jeg, Herren, Jeg skal tale, og det Ordet Jeg taler, skal gå i oppfyllelse».
I Esekiel 13:3-9 sier Gud selv at han er imot falske profeter. «Ve de profetene som er dårer, de som følger sin egen ånd og ikke har sett noe». (v. 3).
Jeremia 5:13
«Profetene blir bare til et vindpust, for Ordet er ikke i dem.»

Her ser vi at mange karismatiske profeter faller igjennom. Tilhengerne deres innrømmer til dels at moderne profetier ofte er unøyaktige og fulle av feil. Noen hevder også at det finnes to kategorier av profeter/profetier i Bibelen. Den første kategorien er den som er beskrevet i 5. Mos. kap. 18. Denne typen profeter måtte tale hundre prosent korrekt. I denne kategorien plasserer man da GTs profeter, apostlene og øvrige skribenter av Det Nye Testamentet.
Så vil de i tillegg hevde at det finnes en annen, lavere kategori av profeter: et nivå to av nytestamentlige profeter. Disse refereres til som nytestamentlige forsamlingsprofeter. Det konstateres at disse profetene ikke har en standard av hundre prosents treffsikkerhet.

Det er viktig å merke seg at en angivelig profetisk gave kan brukes til å manipulere godtroende mennesker, som ved dette misledes til å tro at de blir ledet av Gud. Det hender at manipulative menighetsledere bruker «profetier» til å tukte, krenke og kaste frykt i menneskers hjerter – eller få hele menigheten med på å jobbe for deres egne drømmer og idéer. Falske profetier kan anvendes som verktøy for sosial kontroll. De kan komme til å tale ord om undergang over den som våger å forlate en menighet. Disse «profetene» tillater ikke at deres budskap prøves. Dette er et klart misbruk av åndelig autoritet. Slike «profetier» kan bli en tung byrde for velmenende mennesker – også økonomisk.

Det er ikke mulig å finne noe bibelsk forsvar for at profeter i NT har lavere standard for treffsikkerhet enn i GT. Det er ingen forskjell på hvordan NT omtaler profetene i hhv den gamle og den nye pakt. Dette ser vi av Apostlenes gjerninger, hvor det gang på gang gjøres referanser til GTs profeter. Boken er også ispedd referanser til NTs profeter, uten å gjøre noen forskjell på disse via utfyllende kommentarer eller advarsler. Det er lite tenkelig at en eventuell endring i den profetiske tjenestens krav til nøyaktighet mellom den gamle og den nye pakt skulle ha skjedd uten at Bibelen gir noen forklaring på dette.
I Ap.gj. 2:18 siterer Peter fra Joel 3:1 for å beskrive hva profetier vil være i NTs tid; etter at Den Hellige Ånd ble utgytt over alle troende. Ved at Peter siterer Joel må vi kunne slutte at Peter her erklærer at NTs profetier vil være like troverdige som GTs profetier. Den sikreste beskrivelsen vi har av en nytestamentlig profet, er profeten Agabos. Han beskrives ikke annerledes enn GTs profeter.

Agabos introduserte sin profeti med denne formuleringen:
«Så sier Den Hellige Ånd» (Apg. 21:11). Dette er samme måte å tale på som GTs profeter gjorde ved å uttale «Så sier Herren». Jesus formulerer seg tilsvarende når Han taler til de syv menighetene i Johannes Åpenbaring «hør hva Ånden sier til menighetene!».
Lik flere av GTs profeter, presenterte Agabos en av sine profetier gjennom symbolske handlinger (Apg. 21:11). Lik GTs profeter var Den Hellige Ånd over ham, og lik GTs profeter ble hans profetier nøyaktig oppfylt.
Oppsummert: Den tidlige post-apostoliske kirke bedømte NTs profeter etter samme standard som GTs profeter. Profeter i NTs æra som var ekstatiske, misbrukte skriften, eller profeterte falskt ble ansett som falske profeter, fordi slike handlinger stred mot GTs mønster for hva som karakteriserte en sann Guds profet. Det var GT som var SKRIFTENE for den første menighet. På den tiden var ikke NT skrevet ned og samlet slik vi har det i dag. Dette verset refererer derfor til GT:
«For alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi skal ha håp ved den tålmodighet og trøst som Skriftene gir». (Rom 15:4). (Les også 2. Tim. 3:16).
NT indikerer altså at menighetens profeter ble målt etter de samme kriteriene som nevnt ovenfor:
1) Læremessig ortodoksi
2) Moralsk integritet
3) Nøyaktighet i forutsigelser

Det finnes dermed kun to typer profeter i Bibelen: de sanne og de falske.
Det eksisterer ingen middelvei mellom disse.

Tre vanlige karismatiske motforestillinger:
1) Rom. 12;6:
«Vi har da gaver som er ulike ifølge den nåde som er gitt oss. Hvis det er profeti, bruk de i overensstemmelse med troen».
På bakgrunn av dette verset hevder man at profetiens nøyaktighet kan variere med hvor mye tro du har. Hvis du har 80% tro, kan du klare å komme opp med en profeti som er 80% nøyaktig. Dette er en misforståelse av teksten i bibelverset.

«Troen» betyr «de ting som tidligere er åpenbart». (πίστεως· – pístei). Når Judas i sitt brev i vers 3 oppfordrer til å stride for den tro som én gang for alle ble overgitt de hellige, er det det samme greske ordet for tro (pístei) han bruker. Romerbrevet 12;6 må forstås i samme lys. Når noen hevder at de taler for Gud, må deres budskap derfor måles opp mot «troen» (bestemt form). Dette bekrefter på nytt GTs krav om læremessig ortodoksi.

2) 1. Tess. 5:20-21:
«Forakt ikke profetier! Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt
Man spør hvorfor Paulus oppfordrer til å teste profetier dersom NTs kristnes profetier var ufeilbarlige. At Paulus oppfordrer til å teste profetier innebærer ikke at NTs profeter var fulle av feil. Det indikerer snarere at falske profeter var en trussel allerede i den første menighet. Tessalonikerne hadde derfor behov for å gjøres oppmerksomme på falske profeter og lærere (1. Tess. 2:1-12 og 1. Tess. 4:13-5:11).
At nytestamentlige profetier skulle testes gjør dem ikke kvalitativt annerledes enn GTs profetier. Det at Gud ga en «oppskrift» for testing i 5. Mos. kap 13 og 18 innebar jo nettopp at man også skulle ha mulighet til å teste GTs profeter. Hvorfor måtte disse testes? Fordi falske profeter i høy grad også var en trussel på GTs tid.
(5. Mos. 13;3, Jes. 30:10, Jer. 5:31, Jer 14:14-16, Jer. 23:21-22, Esekiel 13:2-9, Esekiel 22:28, Mika 3:11)
Til og med apostolisk lære kunne testes på bakgrunn av GTs sannheter (Ap.gj. 17:11).

3)Profeten Agabos
I Apostlenes gjerninger 11:28 blir Agabos bekreftet som en sann profet. Her står det at han stod fram «ved ånden».
Det er skapt kontrovers rundt Apgj. 21:10-11. Her påstår en del karismatiske «profeter» at Agabos var en sann profet som hadde feil i detaljene i sin forutsigelse. På denne måten holdes han fram som et eksempel på en profet som la fram en unøyaktig forutsigelse, men som likevel må anses som en sann profet. Man sie at Agabos tok feil når han hevdet at:
1. Jødene ville binde Paulus
2. Jødene ville overgi Paulus i romernes hender

Tok Agabos virkelig feil?
Nei! Her er fem grunner til at Agabos ikke tok feil:
1) Ingenting i teksten uttaler at Agabos tok feil. Hverken Lukas, Paulus eller noen andre kritiserer nøyaktigheten i Agabos’ profeti.
2) Lukas’ beskrivelse av hva som hendte med Paulus lenger ute i Apgj. kapittel 21 tilsier at jødene bandt ham akkurat slik som Agabos hadde forutsagt. Lukas behøver ikke å gjengi alle detaljene som han allerede hadde gjengitt gjennom profeten Agabos’ egne ord.
vers 2: «Jødene la hånd på ham»
vers 30: Folket dro Paulus ut av templet. Ordet for «dro» på gresk er her ordet – helko (gr: ἑλκύω) – som betyr å dra. Å dra et objekt fra et område til et annet område i en trekkbevegelse. Sett på bakgrunn av at Agabos har forutsagt at det er på denne måten jødene skal overgi Paulus til hedningene, er det usannsynlig at han ikke først ble bundet av jødene, for deretter å videre bli bundet igjen av lenker da jødene kom trekkende med ham til romerne.
vers 31: De prøvde å drepe ham
vers 32: Da kommandanten for den romerske hæravdelingen kom, holdt jødene på med å slå Paulus.
For å ha mulighet til å gjøre alt dette mot Paulus, de ha lagt noen begrensninger på ham. Han hadde jo ikke frivillig overgitt seg til mobben. For å kunne tvinge ham bort fra templet, de ha bundet ham. Forutsetningen i Apgj. 21:10-11 er at Paulus var bundet av jødene før han ble overlevert til romerne.
3) Paulus’ senere vitnesbyrd om hendelsen bekrefter at jødene «overga ham» eller «overlot ham» til romerne. Apgj. 28:16-17 viser at han ble «levert» som fange i romernes hender. Her brukes samme ord for «overlevert» som Agabos brukte da han forutsa at Paulus ville bli overlevert i romernes hender.
«Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, kommer jeg likevel fra Jerusalem som fange overgitt (paradidómi) i romernes hender.
Det greske ordet for fange her – «desmios», kommer av «deo»; å binde. Det kan bety fange eller «en som er bundet». Det greske verbet «deo» (å binde) kan bety «arrestere» og «fengsle», men det kan også bety å binde fast med tau (Luk 19:30) eller pakke inn i filler (Joh. 11:44).
«slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og overgi (paradidómi) ham i hedningenes hender.» (Apgj. 21:11)
«… kommer jeg likevel fra Jerusalem som fange overgitt (paradidómi=overgi/overlevere) i romernes hender.» Apg 28:17
Det er altså ingen grunn til å trekke detaljene i Agabos’ profeti i tvil.
4) Agabos siterer Den Hellige Ånd, noe som gjør det svært alvorlig å påstå at han profeterer feil.
5) Ingen i kirkehistorien beskyldte Agabos for å profetere feil. Slike beskyldninger oppstod først i nyere tid – i den moderne karismatiske bevegelsen. Dersom ikke Agabos hadde detaljene feil, finner vi altså sletts ikke noe eksempel i NT på at en nytestamentlig profet hadde detaljene feil.

Ef. 2:20:
«dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen».
Tiden for å legge grunnvollen er passert. Vi trenger ikke «nye åpenbaringer», da vi allerede har fått «alt som tjener til liv og gudsfrykt» (2. Pet. 1:3). Det vi trenger er Den Hellige Ånds lys over det som allerede er åpenbart for oss i Skriften. Vi trenger også Den Hellige Ånds oppmuntring, formaning og trøst. Påstander om «nye åpenbaringer» undergraver Bibelens tilstrekkelighet, og konkurrerer med den bibelske åpenbaringens eksklusivitet. Konseptet med «nye åpenbaringer» er derfor alltid farlig. Hvilken sekt har ikke startet på nettopp denne måten? (Ref: Muhammed, mormonere, Jehovas vitner osv.). (Jer. 23:16-32).


                             Falske profeter/profetier i nyere tid

Rick Joyner:
«Det er en profet ved navn Bob Jones som ble fortalt at det generelle nivået av profetisk åpenbaring i kirken var omtrent 65% nøyaktig nå for tiden. Noen er bare 10% nøyaktige, noen få av de mest modne profetene nærmer seg 85% – 95% nøyaktighet. Profetier øker i renhet, men det er fortsatt en lang vei å gå for dem som opererer i denne tjenesten»

Rick Joyner sier også dette:
«Dersom noen forutsier noe i Guds navn, og dette ikke skjer, har han sannsynligvis talt egenrådig, noe han bør omvende seg fra, men det gjør ham ikke til en falsk profet. Ingen kunne ta et steg ut i tro for å vandre i sitt kall dersom han visste at ett enkelt feiltrinn kunne ruinere ham for livet»

Merk: Dette er ikke slik Bibelen definerer testen på en sann profet!

Bill Hayman:
«Vi må ikke være raske til å kalle noen en falsk profet bare fordi han har sagt noe unøyaktig… Å feile noen få ganger i det profetiske gjør ikke noen til en falsk profet. Ingen dødelig profet er feilfri; alle kan gjøre feil.»

Også denne uttalelsen kommer klart til kort sammenlignet med Bibelens standard for profetier.

Jack Deere:
«Profeter er veldig rotete. Profeter gjør feil, og noen ganger når profeter gjør feil, er det en alvorlig feil. Jeg mener – jeg vet at profeter bare i fjor kostet mennesker millioner av dollar ved en feil de gjorde. Jeg snakket med mennesker som gjorde feil investeringer, og faktisk flyttet de fra sine hjem og brukte haugevis av penger».

Kim Clements på TBN
«Du kan være en feil (wrong) profet uten å være en falsk profet»

Wayne Grudem
hevder at det er enighet om at den profetiske tjenesten ikke er feilfri. (Dette er det samme som å si at «profetiske ord» ikke alltid er ord fra Gud).

Sam Storms
«Man bør unngå å se til eller gjøre seg avhengig av profetisk gave for å gjøre daglige, rutinemessige valg i livet. Gud har ikke ment at den profetiske gave skal være den vanlige måten vi bruker for å avgjøre hva som er Hans vilje».
(Med andre ord: vi kan ikke alltid feste lit til moderne profetier)

Profetier kan vanskelig prøves subjektivt – de må prøves på objektive, bibelske kriterier.

Profetier av Benny Hinn i 1989:
– Fidel Castro ville komme til å dø i løpet av 1990-årene
– Det homoseksuelle miljøet i Amerika skulle ødelegges før 1995
– Et stort jordskjelv skulle ødelegge USAs østkyst før år 2000.
Ingen av disse forutsigelsene ble oppfylt.

Bob Jones og Rich Joyner
forutsa i 1990-årene at i løpet av noen måneder ville Sør-Carolina bli oppslukt av Stillehavet etter et stort jordskjelv.
Dette skjedde ikke.

Pat Robertson
Forutsa et stort terrorangrep i USA i 2007. Han trodde millioner av mennesker ville bli berørt.

                              Jesu advarsel til falske profeter:
15 Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men innvendig er rovlystne ulver.
16 På fruktene* skal dere kjenne dem. Kan vel noen sanke druer fra tornebusker eller fikener fra tistler?
17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan heller ikke bære god frukt.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.
20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.*

*En profets gode frukti det minste være at hans/hennes profetier går i oppfyllelse!

Som vi ser av Jesu ord, hviler det en alvorlig dom over den profeten som ikke bærer god frukt! Denne dommen ser ikke ut til å være mildere enn dommen over falske profeter i GT.

Moderne profettjenester drar oftere mennesker til profeten og hans «ministry» enn til Kristus. Jesus sier: «Den som taler ut fra seg selv, vil selv ta æren». (Joh. 7:18).

Noen forsøker å unnskylde falske profeter med at profetiens oppfyllelse er avhengig av oss. Det er noen betingelser som må oppfyllelse før Gud kan handle… Et typisk vers som trekkes inn i en slik argumentasjon er dette:
«Hvis da Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg, ber og søker Mitt ansikt og vender om fra sin onde ferd, da skal Jeg høre fra Himmelen og tilgi deres synd og lege deres land». (2. Krøn. 7:14).
Dette verset kan man misbruke til å hevde at grunnen til at Donald Trump ikke ble president, er at det amerikanske folk ikke har oppfylt betingelsene. Dersom dette verset med rette skulle kunne brukes, måtte det også ha ligget inne i de profetiske ord som ble talt ut om presidentvalget på forhånd. De fleste falske profetier vi har hørt om den presidenten som måtte gå i skam, var skråsikre, og uten en slik betingelse. For øvrig er ikke USA «Guds folk» noe mer enn andre hedningenasjoner. Det er derfor vanskelig å se hvorfor Gud skulle sende så mange profeter til å tale om en politisk leder i akkurat dette landet fremfor alle andre land. Det vitner om en stor oppblåsthet. Når det gjelder nasjoner, er det kun Israel som er Guds utvalgte folk og land. Hvor mange i USA måtte i så fall ha omvendt seg for at profetien skulle ha slått til ihht 2. Krøn. 7:14? Hvor mye måtte man be for at betingelsene for en ny presidentperiode for Donald Trump skulle være oppfylt? Er ikke dette verset et ord talt spesielt til Guds eget folk i en gitt situasjon, et ord vi ikke bare kan ta ut av sin kontekst og bruke om en hvilken som helst politisk situasjon? At Gud kaller folk til omvendelse vet vi allerede. Det er et gjennomgående tema i hele Bibelen.

Bibelen lærer oss heller ikke å sette vårt håp til, eller rette vårt fokus mot politikere/denne verdens ledere, utover det å avsløre Antikrist og hans ånd. Sistnevnte vil meget sannsynlig framstå som en politisk leder, som mange vil finne tiltrekkende.

Det er fare for at dagens falske profeter har gjort sine «profetiske ord» til mye av grunnlaget for sitt levebrød. Derfor profeterer de oftest om fremgang, gjennombrudd og bedre tider, da det er slike løfter som gir dem flest følgere. (Ap. Gj. 20:30) Deres løfter og «profetiske ord» gjelder helst velsignelser i denne verden. Mange er umettelige etter å høre ord om alt det gode de kan vente seg en gang i framtiden. Vi ser dette spesielt tydelig ved hvert årsskifte. Året som ligger foran oss vil alltid av disse «profetene» fremstilles som «et år av gjennombrudd», «kvantesprangets år» eller «et år der du skal få dobbelt igjen for alt du har mistet osv».
Paulus sier:
«For, som jeg ofte har fortalt dere, deres gud er buken, de setter sin ære i sin skam, og de tenker bare på de ting som hører jordelivet til» (Fil. 3:19).

                                       Kan alle lære å profetere?
I noen karismatiske kretser har det festet seg en oppfatning om at det å profetere er en ferdighet som man kan trene seg i, f.eks. ved å gå på en såkalt profetskole .Holdningen er altså at alle kristne kan lære seg dette. I disse kretsene er det derfor tillatt å profetere feil (!), fordi man må gis lov til å prøve og feile litt. Det er umulig å gjenkjenne denne holdninger til profetiske ord i Bibelen; hverken at man kan lære seg profetisk gave på en skole, eller at man har anledning til å tale feil i Herrens navn. Paulus forteller klart at det er Den Hellige Ånd som deler ut profetisk gave til hvem Han vil. Å godkjenne at man kan profetere feil, og å prøve seg fram og føle hva Gud angivelig sier, vitner derfor om manglende gudsfrykt og forståelse av Guds storhet og hellighet..

7 Åndens åpenbaring blir gitt til hver enkelt, etter hva som er gagnlig:
For til én blir det gitt visdoms ord ved Ånden, til en annen kunnskaps ord ved den samme Ånd,
til en annen tro ved den samme Ånd, til en annen nådegaver til å utføre helbredelser ved den samme Ånd,
10 til en annen kraft til å gjøre undergjerninger, til en annen profetisk gave, til en annen å prøve ånder, til en annen forskjellige slags tunger, til en annen tydning av tunger.
11 Men den ene og samme Ånd virker alle disse forskjellige nådegavene og deler ut til hver enkelt, slik Han vil.
(1. Kor 12;7-11)
Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.
24 Men om alle taler profetisk og en vantro eller en ukyndig kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.
29 To eller tre profeter kan tale, og de andre må bedømme det.
(1. Kor 14;3, 24,29)

Norske forhold:
Visjon Norge, Jan Hanvold og deres forhold til vår tids selverklærte profeter

Jan Hanvold har gjentatte ganger uttrykt sin tillit til en del «profeter» og «apostler» i diverse innlegg på sin Facebook-profil. Ved årsskiftet 2020/21 er alle blitt slettet fra hans profil. Dette står i grell kontrast til Bibelens profetiske ord, som ble skrevet ned, for at vi ikke skulle kunne unngå å se at det Gud har talt, blir oppfylt. Jan Hanvold har ved å slette sine innlegg vist at han ikke tør å stå for det han tidligere har delt. Jeg gjengir noen av disse slettede innleggene her, hhv fra 19.12.2019, 25.10. 2020 (kort tid før presidentvalget i USA), samt 09.11.2020. Innleggene ble delt som offentlige Facebook-statuser – ikke bare med Jan Hanvolds personlige venner. Vi ser her at han trodde på 2020 som «kvantesprangets år», og at de profetene han har holdt seg til ikke sa et ord om en kommende, verdensomspennende pandemi. De lovte imidlertid at Donald Trump ville vinne valget i november 2020, noe vi i ettertid har sett at ikke gikk i oppfyllelse. Disse står da igjen som falske profeter, noe Jan Hanvold velger å se bort fra.
Nedenfor gjengis bilder av noen av disse innleggene.





Nedenfor følger noen eksempler på uttalelser fra Jan Hanvolds amerikanske venner, «apostler» og «profeter»
Noen av disse har holdt møter i Norge, som er blitt sendt på TV-kanalen «Visjon Norge». Et fellestrekk ved mange av dem er at de har hatt stor tro på Donald Trump som en slags «frelser» fra sosialisme, kommunisme og kristendomsforfølgelse i USA.

Profetiene om at Donald Trump skulle få fire nye år i The White House har vært utallige. Som innleggene ovenfor viser, har Hanvold gitt tydelig uttrykk for sin tiltro til slike.

«Apostel» Guillermo Maldonado

Norsk oversettelse av denne «profetien» for året 2020:
«Dette er året for fullkommen visjon og forløsning! Ha høy forventing til det som kommer. Han erklærte at alle Guds løfter vil bli oppfylt, og at alt du mistet vil du få dobbelt tilbake»


Her er et annet eksempel (se over) fra Maldonado i norsk oversettelse:
 «Det er noe Gud slipper løs ved hvert årsskifte: Forventning, mulighet og instruksjoner. Herren talte til meg og fortalte meg at 2020 vil være året for visjon og forløsning. Hvis du har vært i kriser eller tapssykluser, frigjør Gud disse tre tingene i starten av desenniet, dette krever en overnaturlig tro og en forventning om å tro på det umulige. Hva forventer du for 2020

Det må være lov til å spørre seg hvorfor «Apostel» Guillermo Maldonado ikke sa ett ord om at vi måtte forberede oss på en verdensomspennende pandemi?

Et utdrag fra «Vårt Land» 20.01.2020 omtaler Guillermos støtte til Donald Trumps presidentkanditatur for fire nye år:
Dette er hentet fra en artikkel skrevet av John Fea, Professor i historie ved Messiah College, Pennsylvania, USA. Artikkelen handler om et valgkampmøte i kampanjen «Evangelikale for Trump» i megakirken «King Jesus International Ministry» i Miami 03.01.2020. (Guillermo Maldonados menighet):

«Bønn og håndspåleggelse
Før presidenten talte til forsamlingen fikk han bønn og håndspåleggelse av flere evangelikale ledere. «Apostelen» Guillermo Maldonado, som er pastor i kirken, ba om at Trump skulle fylle rollen som en ny kong Kyros, den persiske herskeren som slapp jødene fri fra fangenskap og lot dem gjenoppbygge Jerusalem. Paula White, som står i en herlighetsteologisk tradisjon (som forkynner at Gud velsigner troende både økonomisk og helsemessig), ba om beskyttelse mot demoniske krefter.

Denne gangen ble jeg trist
Jeg er vant til denne typen retorikk fra Trump. Men jeg ble målløs da jeg så evangelikale kristne – de som identifiserer seg med Jesu «gode nyheter» – løfte hendene som for å tilbe Trump, mens han talte om sosialisme og våpenrettigheter. Jeg så mine kristne brødre og søstre reise seg og slå nevene i været da Trump proklamerte at han kom til å bli gjenvalgt i 2020.
Trump brukte kvelden på å latterliggjøre motstanderne sine. Han tydde til halvsannheter for å skape frykt hos dem som lever etter Guds bud; «frykt ikke». Han beviste at han ikke er i stand til å uttrykke noe i nærheten av kristen ydmykhet.
Hans evangelikale støttespillere elsket hvert sekund. Den kvelden gikk kristne, som hevder å være Guds barn, i kirken og jublet over de fordervede ordene til presidenten, og omfavnet varmt hans begjær etter politisk makt. En slik oppvisning fra evangelikale er uten sidestykke i amerikansk historie. Jeg blir vanligvis sint når medlemmer av min stamme tilber Trump. Denne gangen ble jeg bare trist»

I «Christianity today» pr 03.01.2020 skriver Kate Shellnutt bl.a. dette:

«Maldonado shared that God told him, “I have raised somebody in office to open the doors for my gospels” and “America, open your eyes. Do not miss the time of your visitation.”

In a 2017 interview with CT, Brad Christerson, professor of sociology at Biola University and co-author of the Rise of Network Christianity, described how many Christians in this movement believe God “is appointing people into these high positions” in government, “he will use them to supernaturally make America or the world into the kingdom of God,” and at this time, “God is using Trump to bring in the kingdom.”»

Rick Vera har flere ganger besøkt Visjon Norge. Her er noen av hans uttalelser om Covid19:
 

Vi har ovenfor sett at Jan Hanvold bl.a. fremhever Paula White-Cain, Sid Roth og Tracy Cook. Det ligger mange videoer av disse på YouTube, som viser hvordan de har trodd på og profetert at Trump skulle få en ny periode i Det hvite hus. All deres skrik og skrål har, i likhet med Baals profeter, vært forgjeves. Nå kan vi med sikkerhet konstatere (februar 2021) at deres profetier har falt døde til jorden. Disse har bevist at de ikke er mennesker som hører fra Gud.

Altfor få ser ut til å bry seg om at evangeliet og Guds navn skitnes til, at Guds rykte bringes i vanære, og at de falske profetene vil gi evangeliet enda trangere rom.

2. Tim. 3:13
«Men onde mennesker og bedragere blir stadig verre og verre. De forfører og blir forført.»

Kilder:

https://www.foross.no/lyd/ord-i-bibelen-profet

https://www.hollypivec.com/blog/sorry-not-sorry-why-the-nar-prophets-apologies-for-getting-things-wrong-dont-cut-it

Youtube: A Word from the Lord? Evaluating the Modern Gift of Prophecy (Nathan Busenitz)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s